Hør kapittelet her
Sannsynligvis er smerte er et signal som forteller oss noe viktig. Når vi forsøker å unngå psykisk ubehag, enten vi distraherer oss selv med jobb, medisiner, alkohol eller overdreven trening, har vi valgt å leve med «bind for øynene». Av og til innvarsler livets ubehag en ny erkjennelse som sier noe om hvordan vi lever. Det bør vi lytte til! Dersom vi unnviker lidelse eller tolker den feil, blir vi sittende fast i smerten. Vi blir et offer for vår egen unnvikelse, og vi betaler med selvfølelse.
Øvelse
Da har vi kommet omtrent halvveis i kapittel 8 om livets ubehag som mulighet. Det er på tide å utfordre deg i en øvelse. Poenget i dette kapittelet er å møte smerten, ikke unngå den. Dette er en beskjed som dukker opp i mange ulike psykologiske teorier og filosofiske tradisjoner. For mennesker er det naturlig å tilstrebe minst mulig smerte, og vi skal selvfølgelig passe på at vi ikke skader oss selv unødvendig. Poenget er at livet har smertefulle kapitler for de fleste av oss, og mange av disse kapitlene kan vi lære noe av. Vi kan bruke all vår energi på å unngå alt som er ubehagelig, og distrahere oss selv når ubehaget puster oss i nakken, eller vi kan møte ubehaget med en form for åpen nysgjerrighet: Dett er vondt, men kanskje kan det fortelle meg noe om meg selv, min plass i livet, mine verdier, mine relasjoner eller min måte å leve på. Når vi føler sjalusi, er følelsen ofte et signal om en usikkerhet i oss selv. Dersom vi tilstreber å kontrollere vår partner slik at personen i liten grad treffer andre mennesker uten vår tilstedeværelse, kan det hende vi unngår sjalusien, men samtidig sementerer eller forsterker vi vår egen usikkerhet. I tillegg legger vi beslag på et annet menneske, noe som nesten alltid skader relasjonen på lengre sikt. Dersom vi i motsatt fall bruker sjalusien som et signal som peker oss mot følelser av egen tilkortkommenhet, kan vi kanskje forstå oss selv på en dypere måte. Kanskje kan vi uttrykke følelsen av usikkerhet ovenfor vår partner, noe som potensielt sett kan styrke relasjonen. Hvis vi tilstreber å arrangere livet slik at vi unngår det som er vanskelig, blir vi ikke sterkere, men avhengig av at vi hele tiden klarer å kontrollere omgivelsene for å beholde mental likevekt. Det gjør oss sårbare, og det øker både angst og usikkerhet i et litt lengre perspektiv. Umiddelbart får en sjalu partner det bedre dersom kjæresten dropper årets julebord, men kort tid etter føler man kanskje dårlig samvittighet for å begrense den andre, samtidig som man har stagnert eller regrediert med hensyn til personlig utvikling. Det blir som å ruse seg mer for å unngå smerten ved abstinenser.
I denne øvelsen vil jeg at du skal forsøke å legge merke til små ubehageligheter som du unngår. Kanskje sier du ja når du mener nei, bare fordi du frykter dårlig stemning hvis ikke du spiller med på notene til din beste venn. Kanskje er du irritert over mannen din, men orker ikke en konfrontasjon fordi det vil føre til en ubehagelig samtale som kanskje varer halve natta. Kanskje kjenner du på skadefryd når en kollega mislykkes i et prosjekt, men feier følelsen vekk fordi du ikke er en sånn person. Men hvis du er en sånn person, så kan det hende at du henter noen av dine verdier på et sted som ikke fører til den beste livsførselen. Kanskje er du avhengig av sammenligning med andre for å føle at du selv har verdi, og dermed øker din verdi hvis andre tabber seg ut. Denne typen egenverdi er forankret i flyktige forhold du umulig kan kontrollere, og det setter deg i en konkurrerende relasjon til dine omgivelser. Når du føler skadefryd, kan det være overflaten på et problem som handler om ditt eksistensielle verdigrunnlag. Følelsen kan lære deg noe om deg selv, og når du ser deg selv i et større og mer oppriktig perspektiv, har du også muligheten til å justere på det du ikke liker. Selv om følelsen av skadefryd er ubehagelig å identifisere seg med, og noe de fleste holder skjult, kan følelsen fungere som et springbrett til en større innsikt. Dette er bare noen få eksempler på hvordan alle mennesker opplever ubehageligheter, både i seg selv og i relasjon til andre, og hvordan vi er best tjent med å undersøke ubehaget istedenfor å stikke hodet i sanda. Tenk gjennom ditt eget liv og se ett situasjoner hvor du kunne vært mer oppriktig og møtt ubehaget med åpne øyne, snarere enn å late som ingenting, endre tema, eller ta deg en drink. Klarer du å gjøre denne typen livsbevissthet om til en slags vane, har du et verdifullt verktøy for å lodde dybden i deg selv. Det vil stå i motsetning til å leve på flukt fra ubehag eller leve på en mest mulig overfladisk måte. Det kan være tungt, men berikende.
