Eric Berne mener at alle mennesker trenger anerkjennelse, men at vi ikke våger å be om det direkte. Derfor spiller vi ulike sosial spill for å tilkjempe oss det vi trenger, enten det er skryt, trøst, beundring, sympati eller likes på Facebook. Når vi ikke klarer å være oppriktige med hverandre, så spiller vi sosiale spill, noe som ofte forhindrer en mer autentisk og åpen relasjon mellom mennesker. For at vi skal unngå å «spille for mange spil», og ende opp som en skuespiller i eget liv, bør vi kjenne til hvordan vi mer eller mindre ubevisst inntar ulike roller i ulike situasjoner.
En teori som kalles for transaksjonsanalyse avgrenser tre observerbare moduser som mennesker opererer ut i fra. Vi forholder oss til hverandre og verden via en bestemt modus, noe som gir grunnlag både for innholdet og kvaliteten på mellommenneskelig kommunikasjon. Vi kan operere fra foreldremodus og oppføre oss litt moraliserende, bastant og eventuelt nedlatende. Vi kan operere fra barnemodus hvor den underliggende følelse er usikkerhet og en slags desperat flukt fra ansvar for eget liv og et inderlig ønske om andres ivaretakelse. Eller vi kan operer fra voksenmodus som gjør mer objektive og reflekterte vurderinger av situasjonen vi befinner oss i. Psykoterapi og selvutvikling handler i så måte om å styrke voksenmodus.
Ved å avsløre hvordan fortiden lever i nåtiden, kan vi frigjøre oss fra strenge kritiske stemmer eller følelser av hjelpeløshet fra en svunnen tid. Det er lovnadene i boken til Thomas A. Harris, og det er også tematikken for dagens episode her på SinnSyn.
