Se hele video-foredraget her
Hvis jeg skal forstå meg selv, kanskje sammen med en terapeut, er det språket som utgjør rammen for det jeg kan forstå. Hvis ikke jeg kan uttrykke det jeg oppdager på veien inn i meg selv, kan jeg da forstå det? Språket spiller uansett en svært viktig rolle i den menneskelige psykologi. Hvis vi bare har to ord på følelser: Glad eller sur, for eksempel, blir vårt forhold til eget følelsesliv ganske begrenset. Terapi handler mye om å nyansere, supplere, modifisere og analysere våre opplevelser slik at de blir tydeligere for oss. Når jeg kan beskrive en sinnstilstand i detalj, kan jeg både formidle den til andre og jeg kan kjenne den igjen når en lignende tilstand dukker opp på et senere tidspunkt. Hvis ikke jeg har et adekvat språk som kan synliggjøre det som foregår i meg, vil det som regel bli liggende i skyggen (ubevisst) av min innsikt. Kanskje kan man formilde seg gjennom kunst og andre uttrykksformer, men i samtaleterapi, som ofte er hoved-behandlingen for psykiske plager, er det språket som skal bære mye av prosessen mot et mer opplyst og bevisst sjelsliv.
I dagens video-episode skal jeg tilbake til språkets betydning for den menneskelige psyke.
