#540 – Når erfaringer blir til mentale mønstre

Psykodynamisk teori, med røtter i Freuds psykoanalyse, fremhever hvordan våre tidlige erfaringer former det ubevisste sinn og påvirker våre tanker, følelser og handlinger gjennom hele livet. Den grunnleggende ideen er at «fortiden lever i nåtiden» – opplevelser fra barndommen lagres som emosjonelle og kognitive mønstre som vi ubevisst bærer med oss og gjentar i våre relasjoner og vår selvforståelse. Thomas A. Harris’ bok I’m OK, You’re OK fra 1969 tar opp mange av de samme temaene gjennom transaksjonsanalyse (TA). Den viser hvordan barndommens erfaringer skaper livsposisjoner og kommunikative mønstre som preger oss i voksen alder.

I denne episoden skal vi utforske hvordan psykodynamisk teori og Harris’ transaksjonsanalyse belyser dette fenomenet, samt hvordan vi kan arbeide med slike ubevisste mønstre for å forbedre vår emosjonelle helse og relasjonelle fungering. Velkommen til en ny episode av SinnSyn!

Oppsummering av tematikken

Psykodynamisk Teori: Hvordan Fortiden Former Nåtiden

Psykodynamisk teori fremhever hvordan barndommens erfaringer lagres som indre objekter, det vil si mentale representasjoner av oss selv og andre. Disse objektene påvirker våre relasjoner, ofte på måter vi ikke er bevisste på. Her er noen sentrale aspekter:

1. Ubevisste mønstre: Tidlige relasjoner, spesielt med primære omsorgspersoner, former våre forventninger til andre. For eksempel kan en opplevelse av avvisning føre til en forventning om at andre vil avvise oss, selv når det ikke er tilfelle.
2. Gjentagelsestvang (repetition compulsion): Psykoanalytikere som Freud og senere Melanie Klein og Bowlby observerte at mennesker har en tendens til å gjenta tidligere erfaringer i nye sammenhenger, ofte for å bearbeide uløste konflikter fra fortiden.
3. Overføring: I relasjoner – inkludert terapi – tenderer vi til å projisere tidligere erfaringer og følelser over på andre, og reagere på dem som om de er en figur fra fortiden.

Disse dynamikkene forklarer hvorfor gamle sår kan fortsette å prege oss, og hvordan vi kan bli «fanget» i destruktive relasjonsmønstre som gjenspeiler barndommens relasjoner.

Transaksjonsanalyse: Livsposisjoner og Ego-Tilstander

Thomas Harris’ I’m OK, You’re OK bygger videre på psykodynamisk tankegang ved å introdusere transaksjonsanalyse som et rammeverk for å forstå hvordan barndommens erfaringer påvirker oss i dag. Harris deler særlig fokus på to aspekter som gjenspeiler psykodynamisk teori:

1. Ego-tilstander: Harris beskriver tre ego-tilstander – Foreldre, Voksen og Barn – som paralleller til psykodynamiske konsepter som superego (Foreldre), ego (Voksen) og id (Barn). Disse tilstandene preger hvordan vi relaterer oss til oss selv og andre. For eksempel kan et «Kritisk Foreldre»-ego gjenspeile en streng og dømmende omsorgsperson fra barndommen, mens et «Tilpasset Barn»-ego viser en internalisert reaksjon på autoritetsfigurer.
2. Livsposisjoner: Harris introduserer fire livsposisjoner, hvorav «I’m Not OK, You’re OK» er særlig relevant for å forstå hvordan tidlige erfaringer av avvisning eller kritikk kan føre til lav selvfølelse. Disse posisjonene dannes i barndommen og fortsetter å styre våre relasjoner og selvbilde med mindre vi aktivt bearbeider dem.

Hvordan Tidlige Erfaringer Avleires i Ubevisste Mønstre

Både psykodynamisk teori og Harris’ transaksjonsanalyse fremhever hvordan tidlige erfaringer «avleires» i oss som ubevisste mønstre. Dette skjer gjennom:

1. Internalisering: Vi adopterer de holdningene og følelsene som omsorgspersonene våre uttrykte mot oss. Hvis vi ble møtt med kjærlighet og aksept, utvikler vi ofte en «I’m OK»-posisjon. Hvis vi ble kritisert eller avvist, kan vi utvikle en «I’m Not OK»-posisjon.
2. Tilpasning: Barn tilpasser seg sine omgivelser for å overleve emosjonelt. Dette kan føre til utviklingen av et «Tilpasset Barn»-ego som undertrykker egne behov for å tilfredsstille andres forventninger.
3. Automatisering: Når disse mønstrene først er etablert, blir de ubevisste og automatiske. Vi gjentar dem uten å være klar over hvorfor, noe som kan føre til konflikter og misforståelser i voksenlivet.

Hvordan Disse Mønstrene Påvirker Relasjoner

Fortidens mønstre blir ofte mest synlige i våre nære relasjoner, der gamle dynamikker kan spille seg ut på nytt. For eksempel:

• En person som internaliserte et «Kritisk Foreldre»-mønster kan ubevisst kritisere sin partner eller seg selv, gjenskape opplevelsen av kritikk fra barndommen.
• En person med en «I’m Not OK, You’re OK»-livsposisjon kan underordne seg andres behov og slite med å sette grenser.

Dette skaper en ond sirkel der vi ubevisst bidrar til å opprettholde de mønstrene vi egentlig ønsker å bryte.

Hva Kan Vi Gjøre for Å Endre Disse Mønstrene?

Harris og psykodynamisk teori er enige om at endring krever både selvinnsikt og aktivt arbeid med våre indre dynamikker. Her er noen trinn:

1. Selvbevissthet: Bli oppmerksom på dine ego-tilstander og livsposisjoner. Hva slags mønstre har du tatt med deg fra barndommen, og hvordan påvirker de dine relasjoner?
2. Refleksjon: Identifiser situasjoner der gamle mønstre aktiveres. For eksempel, når reagerer du fra «Barn»-tilstanden? Når opptrer du som en «Kritisk Forelder»?
3. Bearbeiding av Fortiden: Dette kan skje gjennom terapi, der du kan utforske og forstå hvordan tidligere erfaringer fortsetter å påvirke deg.
4. Omstrukturering av Mønstre: Harris foreslår at vi kan styrke «Voksen»-tilstanden ved å ta rasjonelle og veloverveide valg fremfor å reagere automatisk fra «Foreldre» eller «Barn»-tilstandene. Psykodynamisk terapi kan hjelpe med å integrere ulike deler av selvopplevelsen for å bryte gamle mønstre.
5. Utvikling av en «I’m OK, You’re OK»-Holdning: Arbeid for å akseptere både deg selv og andre som verdifulle, uten å falle inn i gamle dynamikker av overlegenhet eller underlegenhet.

Konklusjon

Både psykodynamisk teori og Harris’ transaksjonsanalyse gir oss verdifulle verktøy for å forstå hvordan fortiden lever i nåtiden. Tidlige erfaringer former våre ubevisste mønstre og livsposisjoner, noe som kan føre til repetisjon av destruktive relasjonsmønstre. Gjennom bevisst refleksjon og arbeid med disse mønstrene kan vi utvikle sunnere relasjoner og et mer positivt selvbilde.

Harris’ bok I’m OK, You’re OK minner oss om at vi har mulighet til å bryte fri fra fortidens lenker ved å styrke vår «Voksen»-tilstand, skape bevissthet rundt våre mønstre og jobbe mot en holdning av gjensidig aksept. På denne måten kan vi ikke bare forstå oss selv bedre, men også leve mer autentiske og tilfredsstillende liv.