For en tid tilbake fikk jeg et spørsmål fra en gruppe elever på en videregående skole. De hadde diskutert influenceren Andrew Tate, og spurte meg rett ut: Hva synes du egentlig om ham? Spørsmålet kom med en viss nervøsitet, kanskje fordi Tate er en omstridt figur – beundret av noen, avskydd av andre – men uansett vanskelig å ignorere. Og jeg svarte så ærlig jeg kunne: Jeg mener at Andrew Tates innflytelse er skadelig. Han formidler et budskap som er umoralsk, egosentrisk og ribbet for grunnleggende menneskelige verdier som empati, respekt og relasjonell forståelse.
Andrew Tate er ikke et isolert fenomen. Han er snarere et symptom på en større kulturell bevegelse som i økende grad verdsetter overfladisk suksess, dominans og personlig gevinst – ofte på bekostning av fellesskap, omsorg og etikk. Vi lever i en tid hvor sosiale medier gir enorm makt til personer som mestrer algoritmenes spill, men som ikke nødvendigvis har noe meningsfullt å bidra med når det gjelder menneskelig vekst, psykologisk innsikt eller sosialt ansvar.
I stedet ser vi at mange unge – særlig gutter – trekkes mot et ideal som lover styrke, frihet og suksess, men som i praksis ofte fører til fremmedgjøring, empatiløshet og et tomt jag etter ytre bekreftelse. Disse idealene dyrkes i et digitalt klima hvor det å være «alfa», vinne i konkurransen og vise null sårbarhet fremstår som veien til verdighet. Problemet er bare at det motsatte ofte er sant: Når vi lukker døren til det sårbare, mister vi også kontakten med det som gjør oss menneskelige.
I dagens episode skal jeg innom nettopp dette: Hva slags verdier er det vi dyrker i kulturen vår? Hvorfor får stemmer som Andrew Tate så stor plass? Hva sier dette om den mentale og emosjonelle tilstanden til vår tid? Og hvordan kan vi forstå disse strømningene – ikke bare som sosiale eller politiske fenomener, men som uttrykk for dype psykologiske lengsler og mangler?
Velkommen til en kort episode hvor jeg snakker noe om maskulinitet, makt, verdier – og hva det vil si å være et menneske blant andre mennesker i en tid hvor det digitale ofte overstyrer det relasjonelle. Jeg begynner med hva jeg spontant svarte da en gjeng med ungdommer spurte meg hva jeg synes om Andrew Tate.
Kulturens holdninger: Samarbeidets psykologi i en tid preget av dominans og kynisme
Menneskets overlevelse og utvikling har i stor grad vært tuftet på vår kapasitet til samarbeid, empati og gjensidig tillit. Vi er ikke først og fremst blitt den dominerende arten på kloden fordi vi er sterke, raske eller fysisk overlegne, men fordi vi er i stand til å samarbeide i komplekse grupper, utvikle felles forståelseshorisonter og dele mentale modeller. Dette er kjernen i Survival of the Friendliest (2020) av Brian Hare og Vanessa Woods, som argumenterer for at vår evolusjonære suksess er nært knyttet til det de kaller «domestisering av mennesket» – en prosess som har fremhevet prososiale egenskaper som vennlighet, empati og evne til å inngå relasjoner.
Men i dagens kulturelle klima ser vi tendenser som peker i en annen retning. Den økende populariteten til figurer som Donald Trump og Andrew Tate – begge representanter for en ideologi tuftet på hierarki, maskulin dominans og konkurranse – indikerer en kulturell dreining mot en mer kynisk, kald og maktorientert mentalitet. Dette gjenspeiles i både medieinnhold og sosiale plattformer, og får psykologiske konsekvenser for enkeltindividet – særlig unge mennesker i identitetsutvikling.
Den evolusjonære fordelen ved vennlighet
I motsetning til den darwinistiske myten om «den sterkestes rett», viser nyere forskning fra evolusjonspsykologi og antropologi at samarbeid har vært vår fremste tilpasningsstrategi. Samarbeid, og ikke konkurranse, har gjort det mulig for oss å utvikle språk, bygge samfunn og formidle kunnskap på tvers av generasjoner.
Dette poenget understrekes av primatforskning og komparative studier på menneskeaper, som viser at menneskets evolusjon skiller seg ut ved høyere grad av prosocial atferd, blant annet evne til joint attention, mutual intentionality og sosial læring (Tomasello, 2014). Disse trekkene er forutsetninger for empati og moralsk utvikling, og har blitt katalysatorer for kulturell kompleksitet og sivilisasjonsbygging.
Kulturell psykologi og samfunnets mentalitet
Kulturell psykologi, slik formulert av Richard Shweder og videreført av Jerome Bruner, argumenterer for at kultur og psyke er gjensidig konstituerende. Med andre ord: det finnes ikke noe «rent» psykologisk individ løsrevet fra kulturen. Våre holdninger, motivasjoner og selvforståelse formes av de sosiale diskursene og idealene som er fremherskende i samfunnet.
Når kulturen i økende grad verdsetter ytre suksess, makt og dominans, skapes det også et psykologisk klima hvor indre verdier som empati og fellesskap marginaliseres. Dette er tydelig i serien Adolescence på Netflix, hvor vi følger en 13 år gammel gutt som radikaliseres via TikTok og møter ideologier preget av antifeminisme, hypermaskulinitet og moralsk forakt for svakhet – ideologier tett knyttet til Andrew Tates retorikk.
Denne utviklingen bekymrer mange psykologer. Blant annet advarer Jonathan Haidt, som forsker på moralsk psykologi og ungdomskultur, mot hvordan algoritmisk forsterkning på sosiale medier eksponerer unge for polarisering og destruktive verdier i en sårbar utviklingsfase.
Den emosjonelle kostnaden ved kynisme og maktstreben
Det kan virke fristende å følge en livsstrategi tuftet på målbar suksess: penger, status og sosial makt. Men psykologisk forskning viser at dette ofte gir tomme seire. Dette utforskes med brutal ærlighet i den norske dramaserien Exit, hvor vi møter fire finansmenn som har nådd toppen i det økonomiske hierarkiet, men som samtidig befinner seg i eksistensiell krise.
Disse karakterene illustrerer det sosiologen Hartmut Rosa kaller «akselerasjonssamfunnets paradoks»: Jo mer vi forsøker å kontrollere verden og fylle tilværelsen med prestasjoner, jo mer glipper følelsen av mening. I Exit er mennene rike på alt som kan måles, men de er ribbet for verdier som gir livet dypere resonans. Den ene karakteren er suicidal, en annen flykter inn i rus og seksuell avhengighet – symptomer på en eksistens hvor menneskelige relasjoner og indre verdier er byttet ut med kynisk pragmatisme.
Dette samsvarer med forskningen til Tim Kasser, som i The High Price of Materialism (2002) dokumenterer hvordan mennesker som er sterkt orientert mot ytre mål (økonomisk suksess, image og status), har høyere risiko for depresjon, angst og lav livstilfredshet. Psykologisk sett fører altså jakten på rikdom og makt ofte til det motsatte av det den lover: tomhet, fremmedgjøring og psykisk uhelse.
Et forsvar for vennlighet som menneskelig nisje
Hvis vi aksepterer at menneskets fremste evolusjonære nisje er samarbeid og empati, får det etisk-psykologiske implikasjoner. Vennlighet er ikke bare en moralsk dyd, men en overlevelsesstrategi med dype røtter i vår artshistorie. Dette gjør det desto mer presserende å fremme prososiale verdier i en tid hvor markedsideologi og sosiale medier belønner narsissisme og dominans.
Psykologen Dacher Keltner har i flere bøker, blant annet The Power Paradox, vist at ekte makt i sosiale fellesskap kommer fra evnen til å skape tillit og tilhørighet – ikke fra trusler og kontroll. De som utøver makt på en empatisk og inkluderende måte, oppnår større og mer varig innflytelse enn de som dominerer gjennom frykt.
Konklusjon: En kulturell vending krever psykologisk motstandskraft
Vi står i en kulturell brytningstid. På den ene siden finnes det sterke krefter som drar samfunnet mot individualisme, konkurranse og hierarkisk tenkning. På den andre siden har vi et rikt repertoar av psykologisk innsikt og kulturell tradisjon som peker mot samarbeid, likhet og relasjonell helse.
Som samfunn – og som terapeuter, foreldre og medmennesker – står vi overfor valget om hvilken fortelling vi ønsker å videreformidle. Skal vi normalisere kynisme og styrkeidealer, eller skal vi løfte frem vennlighet, sårbarhet og fellesskap som den menneskelige vei til mening og tilhørighet?
Vår menneskelighet ble til i møte med hverandre. Det er der vi finner både våre røtter – og kanskje vår fremtid.
