#111 – Personlighetstest: Myers-Briggs Type Indicator

Tema er Mayers-Briggs personlighetstest. Er det bare humbug, eller kan det gi oss mer (selv)innsikt? WebPsykologen har tatt testen selv, og her blottlegger han sin egen personlighetsprofil.

I denne episoden, og i denne artikkelen, skal jeg undersøke Myers-Briggs personlighetstest. Du skal få innblikk i testen, muligheten til å ta den, og mot slutten har jeg testet meg selv. Min personlighetsprofil finner du mot slutten av dagens episode eller i bunn av denne artikkelen.

I en tidligere episode her på SinnSyn administrerte jeg en personlighetstest på min egen sjef, Per Egeland. Den gangen baserte vi oss på den såkalte fem-faktor-modellen eller «Big 5» som den også kalles. Den skårer mennesker på graden av åpenhet for nye erfaringer, medmenneskelighet, følelsesmessig ustabilitet og graden av negative følelser, samt planmessighet og personens tendenser til å være innadvendt eller utadvendt. I denne episoden fikk du en introduksjon til Big 5 av organisasjonspsykolog Tor Åge Eikerapen. I dagens episode skal jeg ta for meg den andre av de mest kjente og utbredte personlighetstestene, nemlig Myers-Briggs Type Indicator som forkortes MBTI. Myers-Briggs personlighetstest refererer både til en teori og et tilsvarende mål for personlighetstyper, basert på en typologi introdusert av psykiater Carl Jung tidlig på 1900-tallet. Denne testen karakteriserer folk ved deres holdning til den indre og den ytre verden. En av fasettene i denne testen dreier seg om Extraversion kontra Introversion, noe som altså korrelerer ganske sterk med den tilsvarende fasetten i Big 5. De neste punktene i testen handler om kognitive preferanser satt opp i ulike dikotomier. Bruker vi for eksempel følelser når vi fortolker verden, eller bruker vi fornuften?

Det underliggende prinsippet i MBTI er altså en kognitiv teori, mens Big 5 baser seg på en leksikalsk hypotese som hevder at alle vesentlige trekk hos mennesker vil komme til uttrykk i språklige kategorier. De som har utviklet «Big 5» har gått gjennom ordbøker og samlet alle ordene som beskriver personlighetstrekk og deretter sett på hvilke som brukes synonymt, og til sist anvendt faktoranalyse for å ende opp med fem hovedfaktorer og flere underfasettter i hver hovedkategori. Det vil si at Big 5 er en ikke-teoretisk modell, men en måte å sortere egenskaper på basert på språklig praksis. Siden MBTI derimot er bygget på en kognitiv teori, kategoriserer den personlighet i forhold til hvordan individet tar inn og behandler informasjon. De to modellene er altså veldig forskjellige, og i dagens episode er det Mayers-Briggs personlighetstest vi skal undersøke.

Det er kontroversielt hvorvidt disse testene over hodet sier noe vesentlig om menneskelige karaktertrekk. Det finnes massiv kritikk mot personlighetstester, og det kan være verdt å merke seg før man involverer seg i slike tester selv.

Selv om personlighetstesten ikke er empirisk solid på noen måte, mener jeg likevel den har noe for seg. Jeg mener man bør håndtere disse testene på samme måte som man håndterer alle tanker og følelser som dukker opp i vårt indre liv, nemlig med en stor klype salt. Man må ikke forledes til å tro at testene definerer oss som mennesker eller avslører vesentlige sannheter om oss selv. For meg er poenget med disse testene å etablere et utgangspunkt for å reflektere over seg selv. Testene sier noe om våre tendenser og preferanser, og det kan kaste nytt lys over ting i livet vi opplever vanskelig. Noen ganger kommer vi stadig i konflikt med en bestemt type mennesker, og det kan værer ekstremt irriterende og kilden til mye ondt blod. Dersom en personlighetstest kan sette deg på sporet av måten du håndterer livet på, for eksempel med fornuft og logikk, mens de menneskene du ikke kommer overens med, baserer seg mer på følelser når de tar viktige avgjørelser, så kan dette synliggjøre konflikten slik at ny innsikt i relasjonen kan gi grobunn for bedre samarbeid og litt flere forbehold før man blir amper og irritert. Her på SinnSyn er jeg opptatt av å presentere psykologi og psykologiske teorier på en slik måte at det ansporer oss til å se litt mer etter i vårt indre landskap, altså det jeg kaller for SinnSyn, og dermed er det naturlig å ta med seg Mayer-Briggs teorier om den menneskelige personlighet. 

Denne artikkelen og dagens episode av SinnSyn er basert på boken til Isabel Briggs Myers og Peter B. Myers: «Gifts Differing – Understanding personality Type» fra 1980.

De fire grunnleggende personlighetstypene

Det er fortrinnsvis disse fire forskjellige ”livsorienteringene” (de sistnevnte) som danner grunnlaget for en del av våre mest basale verdier, behov, vaner og karaktertrekk:

  • Sansende – S (Sensing)
  • Intuitiv – N (Intuition)
  • Tenkende – T (Thinking)
  • Følende – F (Feeling)

Når man snakker om en personlighetstype forankret i Briggs Myers teorier, dreier det seg om sammensetning av de ovenstående tendensene på følgende vis:

  • ST – Sansende og tenkende
  • SF – Sansende og følende
  • NF – Intuitiv og følende
  • NT – Intuitiv og tenkende

ST mennesker vil helst forholde seg til fakta som de selv kan verifisere ved hjelp av egne sanser. De krever på sett og vis ”håndfaste bevis”, og de lar seg sjelden forføre av følelser eller ideer som ikke kan begrunnes rasjonelt. De er praktiske og liker seg i arbeid hvor de kan forholde seg upersonlig til sine oppgaver. De kan for eksempel trives som leger på en operasjonsstue, i rettsvesenet, med tall og regnskap eller med maskiner.

SF mennesker stoler også mest på egne faktiske erfaringer med virkeligheten, men de handler i større grad på hvordan de føler eller opplever fakta, istedenfor å basere seg på en kald og upersonlig analyse av sakens anliggende. Disse menneskene oppleves gjerne som ”folkelige” og de trives i yrker hvor de kan uttrykke varme og medfølelse for andre. Det vil si at man gjerne finner dem i omsorgsyrker, som lærere, sosialarbeidere eller som selgere hvor et godt smil og en god samtale er en viktig del av salgsprosessen.

NF mennesker er også varme og vennlige, men istedenfor å fokusere på de faktiske forholdene i en situasjon eller tilgjengelig fakta, er de mest opptatt av hvordan ting kan utvikles eller håndteres for å oppnå fremtidige muligheter. Denne personlighetstypen liker seg i jobber hvor de kan bruke sine kommunikasjonsevner samtidig som de får stimulert sitt behov for å gjøre ting bedre. De kan eksempelvis jobbe på et universitet med forskning og undervisning, de kan trives innenfor markedsføring, rådgivning, som psykolog eler som forfatter.

NT mennesker er også fokusert på muligheter og utvikling, men de baserer seg på sine analytiske og rasjonelle evner for å oppnå resultater. De finnes ofte i yrker som krever at de løser vanskelige problemer av mer teknisk karakter. Det kan dreie seg om naturvitenskap, data, matematikk eller finans.

Våre dominante og supplerende karaktertrekk

Vi har altså noen personlige tendenser som vi foretrekker i møte med livet, og disse blir kalt dominante, men Jung mente at vi i tillegg drar veksel på motsatte egenskaper i enkelte situasjoner. Det betyr at introverte som regel bruker ekstroversjon som kompenserende strategi når det er påkrevd. Det vil si at den innadvendte og reserverte personen kan ta på seg den «sosiale hatten» og møte verden men en tilsynelatende utadvendt holdning. Motsatt vil ekstroverte personer dra veksel på introversjon for å pleie sitt indre liv.

16 Personlighetstyper

Til syvende og sist ender vi opp med 16 ulike personligheter, som alle er en kombinasjon av forholdet mellom introversjon og ekstroversjon, tenkning versus følelser, kontroll versus spontanitet, og intuitiv versus sansende og mer empirisk orientert. Hvis du er interessert i å skåre deg selv i en litt lettbeint screening, så kan du gå inn på linken under og lese deg frem til din personlighetstype i testen jeg har satt opp der. Det vil si at du skårer deg selv og ender opp med en kode på fire bokstaver som er din unike kombinasjon av livsstrategier som til sammen utgjør din personlighet i følge Briggs-Mayers typologier.

En introvert, intuitiv, tenkende og spontan personlighet (INTP-typen)

Et eksempel kan være en person som er fortrinnsvis introvert, intuitiv, tenkende og spontan. Her vil man kunne si følgende om personligheten som da kalles INTP.

INTP-personer kan anstrenge seg mye og de er analytiske folk. De kan forsvinne langt inn i tankeverdenen, og noen ganger så dypt inn i egen tanker at det virker som om de har koblet seg ut fra verden rundt dem.

De er opptatt av nøyaktige beskrivelser, og kan være fristet til å rette på andre. Når andre uttrykker seg på en måte som i følge INTP-personen forstyrrer meningen eller budskapet, bare litte grann, vil de gjerne korrigere dette, men kan også la være på grunn av de introverte tendensene. 

Personer av denne typen er forholdvis enkle å ha med å gjøre, men når prinsipper de setter veldig høyt brytes, reagerer de og kan bli ganske tydelige og litt ufleksible. De kan være veldig engasjerte og interesserte, men ønsker forholdvis raskt å returnere til en mer reservert posisjon i egen komfortsone, og da vil de helst gjøre minst mulig ut av seg. 

INTP-personer er redde for fiasko. De bruker mye tid på å tvile på seg selv. Likevel er de ganske åpne for å ta ting som det kommer samtidig som de har behov for kompetanse som de utvikler basert på intuisjon og tenkning. Denne kombinasjonen gjør at disse folka har problemer med å konkludere. Ofte vil de konkludere og følge opp med en alternativ og like troverdig løsning på et problem. Når de argumenterer for et synspunkt, kan det virke som om de argumenterer like mye for å overbevise seg selv, som at de har behov for å overbevise andre. De sjonglerer ulike perspektiver og resonnerer på en måte som hopper frem og tilbake mellom ulike alternativer. Til syvende og sist har de altså problemer med å konkludere i det hele tatt. På dette punktet skiller INTP-personer seg vesentlig fra INTJ-personer som er langt mer handlekraftige og sikre i sin sak. Sistnevnte argumenterer ofte godt og resolutt for sin sak, uten den vaklingen og stadige refleksjonen man finner hos INTP-personen. De som har J på slutten, altså det som kalles judging, fremstår mer selvsikre i sin kompetanse og mer villig til å handle på sine overbevisninger.

WebPsykologens personlighetsprofil

  • Introvert (I), Intuitiv (N), Følende (F) og Judging (J) – INFJ

Jeg har selv tatt denne testen i flere varianter opp gjennom psykologistudiet, og nå nylig tatt den på nytt, og som avslutning på denne episoden skal jeg kort presentere min egen personlighetsprofil. Dette er ikke den dyptgripende analysen, men den kortfattede varianten. Når jeg skårer meg selv på Mayers-Briggs personlighetstest, ender jeg opp som en såkalt INFJ-person. 

Det vil si at jeg er introvert, snarere enn ekstrovert. Jeg er intuitiv, snarere enn sansende. Jeg er mer følende enn tenkende, og jeg skårer høyere på «judging» enn på «perceiving». Det siste betyr at jeg liker å ha kontroll, orden og få ting gjort, noe som også gjør meg litt mindre spontan. Oppsummering av meg som person, altså en såkalt INFJ-person, blir dermed som følger:

INFJ-personer er preget av å være komplekse karakterer og de kan gjerne ha en uvanlig rekkevidde og dybde i sine talenter. De har en fremtredende humanitær orientering, og det er ofte idealister. På grunn av sine tendenser til orden, kontroll, planmessighet og  handlekraft, får de ofte gjennomført det de setter seg fore. I tillegg til stor grad av gjennomføringskraft, vil de ofte beskrives eller betraktes som «drømmere» og visjonære. Den litt sjeldne kombinasjonen av visjoner og gjennomføringsevne gir ofte INFJ-personer uforholdsmessig mye ansvar i ulike prosjekter, og disse menneskene tiltrekkes ofte av mange forskjellige prosjekter hvor de altså ender opp med mye ansvar.  

INFJ- personer tar relasjoner på alvor, og de kan ofte være bekymret for forholdet de har til enkeltpersoner. De kan også være dypt interesserte og litt alvorstyngede av å tenke på seg selv i forhold til menneskeheten som helhet. Noen ganger antar man at INFJ-personer er ekstroverte fordi de virker så utadvendte og oppriktig interesserte i mennesker, men dette er et produkt av følelses-fasetten som de ofte viser utad. Sannheten er at disse folka, som altså inkludere meg selv, ofte er svært introverte, og de kan bare være følelsesmessig intime med et lite utvalg av mennesker. Da er det gjerne snakk om noen få langvarige vennskap, partner, barn og nærmeste familie. Men siden de stadig involverer seg i prosjekter på grunn av egne visjoner og handlekraft,  blir de instinktivt rettet mot andre mennesker og må forholde seg til dette. Imidlertid vil mange av dem plutselig trekke seg inn i seg selv og isolere seg med sine nærmeste for å få hvile. De er ute blant mennesker, har mye ansvar og agerer som involverte og sentrale aktører i mange sammenhenger, men så plutselig kan de forsvinne, noe som kan virke litt paradoksalt på andre. Denne plutselige tilbaketrekningen fungerer som en helt nødvendig rømningsvei for å hente seg inn, gjenetablere energi og skjerme seg for den følelsesmessige overbelastningen som kan forekomme i møte med andre, og spesielt fordi de ofte føler seg «relasjonelt ansvarlige». At disse folka oppleves som mellommenneskelig sensitive og frempå i mange sammenhenger, samtidig som de plutselig trekker seg inn i skallet som en skilpadde, er kanskje det mest forvirrende aspektet ved INFJ-personer, spesielt for de som ikke kjenner til denne typen fra før.

Personlig er dette et aspekt jeg virkelig ser hos meg selv, og jeg kan ofte ha dårlig samvittighet når jeg trekker meg tilbake og evakuerer i min egen «hule» i flere uker i strekk. det er ikke sånn at jeg slutter i jobben og blir helt borte, men jeg trekker meg tilbake og skjermer meg så langt det lar seg gjøre, og jeg skjønner at det kan virke påfallende for andre. Imidlertid oppleves dette som helt nødvendig for å beholde balanse i eget liv. Noen har mistenkt en slags manisk-depressiv tendens hos meg på grunn av dette, men jeg er nesten aldri depressiv når jeg trekker meg tilbake. Det er godt å ligge litt lavt når jeg i lengre perioder har vært veldig påkoblet, og jeg opplever det over hodet ikke depressivt. Den introverte tendensen i denne sammenhengen er også viktig å merke seg. Jeg hviler alene, mens ekstroverte henter energi sammen med andre. Jeg bryr meg om andre og trives med andre, men jeg henter ikke så mye energi i dette samværet, bortsett fra samvær med mine aller nærmeste – kone og barn.

I følge tilbakemelding på Mayers-Briggs personlighetstest, har INFJ-personer et ganske unikt perspektiv fordi de veksler mellom sterk involvering og tilbaketrekning i sine relasjoner. Det kan minne om en nærmest hermeneutisk forhold til relasjoner hvor man dykker inn i relasjonen og involverer seg, for så å ta 10 skritt tilbake for å «hvile i seg selv» og få et helt annet og mer distansert perspektiv. På grunn av dette vil ofte INFJ-personer ha den klareste innsikten i andre menneskers motiver, både på godt og ondt.

Det viktigste bidraget til INFJ-personens litt merkverdige personlighetspreferanser, er deres empatiske evner som ofte stammer fra den følende typen, altså motparten til den tenkende og mer logiske personligheten. Det kan også virke som om de empatiske tendens i de følende tilbøyelighetene forsterkes hos INFJ-typen på grunn av den tilhørende innadvendte og intuitive tendensen til grubling. Istedenfor å forholde seg til fakta og logikk, blir den introverte personen sittende igjen med tanker som ikke nødvendigvis baserer seg på de faktiske forholdene, men til personens intuisjon og fornemmelser. Dermed borger det for en type kontemplasjon som kan gå litt ut over sine grenser og forsterke bekymringen eller tankene man har om andres opplevelser og følelser. Empati i en slik kontekst kan føre til at INFJ-personer martres mer av relasjonelle konflikter. Det er også en tendens til at denne kombinasjonen av personlige egenskaper i større grad medfører indre konflikter og psykisk ubehag. Eksempelvis kan man tenke seg at det oppstår en slags spenning mellom NF fasettene (intuisjon og følelser) som drifter personens sterke visjoner og idealisme, og den mer praktiske delen som handler om kontroll og mer praktisk gjennomføringskraft. Når man skal lande et prosjekt eller skape forandringer og nå et mål, hender det at man er nødt til å fire på de idealistiske ambisjonene fordi de er urealistiske og ikke vil føre til måloppnåelse. Her ligger kimen til en del kontroverser som utspiller seg i det psykologiske landskapet hos INFJ-personer.

I tillegg kan man forestille seg en slags psykisk uoverensstemmelse mellom det introverte og de handlekraftige og målrettede tendensene som ligger innbakt i den såkalte «judging»-fasetten. 

INFJ-typen er ofte i overkant selvbevisste, mye som følge av blandingen av introversjon og en sterk følelsesmessig orientering, men på grunn av det mer målrettede og praktiske har de tidvis vanskeligheter med å uttrykke sine dypere følelser og behov. 

INFJ-typer uttrykker seg ofte bedre skriftlig, og de er ofte gode til å formulere seg på papiret. De kan ha en sterk personlig karisma, og mange av dem egner seg i rollen som formidlere i yrket som lærere eller religiøst lederskap. Psykologer og terapeuter er også overrepresentert i denne kategorien. Men likevel er det vanskelig å identifisere INFJ-typer ved å se på karrierevalg. Det beste eksempelet på dette finner vi hos INFJ-typer i tekniske yrker. Mange INFJ-personer ser på seg selv som inkompetente når det gjelder de harde vitenskap eller felt som krever teknisk innsikt og logiske evner, og akademisk sett graviterer de derfor i retning av kunst eller humaniora. Når det er sagt, finnes det også en liten minoritet av INFJere som gjør karriere innenfor de «harde vitenskapene» og gjør det omtrent like bra som sine «tenkende» kollegaer. Istedenfor å lene seg på logikk og de harde fakta, vil INFJ-personene hevde seg ved å bruke sin intuisjon til å håndter abstrakte teorier og implementere dem på en kreativ måte med styrke fra sin gjennomføringskraft.

INFJ-personer er også systesmbyggere på sin egen måte, men systemene de bygger baserer seg mer på mennesker og menneskelige verdier, snarere enn empirisk data og teknologi. De systemene som kommer fra INFJ-personer kan derfor virke litt mer uklare, de er vanskeligere å måle i kvantitative termer og lettere å ta for gitt, men det er av nettopp disse årsakene at denne typen systemer er så verdifulle for samfunn og de sosiale eller mykere verdiene som kreves i en kultur for at folk skal trives.    

Under den tidvis litt stille overflaten, gjemmer INFJ-mennesker på mange overbevisninger og spørsmål rundt livets mer intrikate og eksistensielle spørsmål. De som blir aktivister, er ofte aktivister fordi de er opptatt av saken, mer enn personlig prestisje og synlighet. INFJ-personer er opptatt av å kjempe for de som er undertrykte, og de kan fantasere om hevn over de som undertrykker andre. De er også ganske skarpe i sine mellommenneskelige observasjoner, noe som altså gjør at de kan utlede andres underliggende motiver ganske presist. Hvis noen har en lumsk eller skjult agenda, er det ofte en INFJ-type som avslører dette. De er vanskelige å lure. 

Når det gjelder venner, er INFJ personene særdeles selektive, men de er stort sett sympatiske og positivt innstilt til de fleste. De menneskene de har tett på seg og anser som venner, er heller ikke alltid tematisert som sterke vennskap, men snarere en mer subtil kontakt som er litt vanskelig å forklare.

INFJ-personer er likevel generelt sett gode med ord og flinke til å kommunisere, samtidig som de har en nonverbal sensitivitet som gjør at de kan bli godt kjent med andre og la andre bli godt kjent med dem, selv om det ikke utvikler seg til trofaste vennskap eller faste relasjoner. 

INFJ-personer finner ofte sin nisje som skribenter, formidlere, innenfor sosialt arbeid og til og med i politikken er det ganske mange av dem.

Når jeg leser min egen tilbakemelding på mine skår i Myers-Briggs Type indicator, er det litt som å lese et horoskop. Jeg kjenner meg igjen på de fleste punkter, og lar meg fascinere av at testen synes å ta meg på kornet. Og dette er en opplevelse jeg har vel vitende om at testen har vært utsatt for massiv kritikk og trolig har en reke feil som gjør den omtrent like etterrettelig som stjernetegn. Men kanskje stjernetegn også kan anspore oss til å tenke litt mer på våre egne perspektiver, strategier og preferanser, og undersøke dette litt mer opp mot de konfliktene vi eventuelt opplever i møte med andre. Jeg har snakket mye med min kone om mine og hennes personlighetstrekk (vi er for øvrig av samme type i følge Myers-Briggs, men hun er mer sosialt anlagt enn meg, og her er det kanskje kjønn som er den vesentlige variabelen). Uansett blir for eksempel mitt behov for å trekke meg inn i meg mer forståelig når vi ser det i lyset av denne testen. Når jeg plutselig tar avstand og lager en slags usynlig mur rundt meg selv, kan det selvfølgelig virke avvisende på mange, men mer forståelig når det hører til et personlighetstrekk og ikke handler om at jeg misliker andre folk. Jeg forteller selvfølgelig ikke folk flest om mine skår på Myers-Briggs, men jeg kjenner mine egne tendenser, og da kan jeg korrigere for det slik at det ikke blir like åpenlyst i møte med andre, og dermed unngår jeg å virke avvisende, arrogant og eller engstelig unnvikende i enkelte sammenhenger. Jung sitt poeng var jo at vi må kjenne til våre sterkeste tilbøyeligheter, og deretter trene på å stimulere motsatsen slik at vi blir lit mer komplette i møte med livet og våre medmennesker. Jeg må si at Mayeer-Briggs personlighetstest har gitt meg litt å tenke på, noen A-ha-opplevelser og stimulert meg til å reflektere mer over min egen karakter og strategier både på jobb, som terapeut og på hjemmebane. Jeg tok denne testen for mange år siden, men tok den på nytt nå. Resultatene har ikke endret seg, men jeg husket ikke detaljene i tilbakemeldingen fra tidligere testing. Dermed har jeg fått en slags oppfriskning, pg jeg må si at jeg har fått mye ut av det, selv om det viser seg å være mye kvakksalveri og humbug.  

Det er mye mer man kunne sagt om personlighetstester generelt, og Mayers-Briggs type indikator spesielt, men dette for hold for denne gang. Takk for at du hører på SinnSyn. Takk for alle som gir podcasten gode tilbakemeldinger i iTunes og takk til dere som anbefaler podcasten til venner og bekjente eller deler den i sosiale medier. Det setter jeg stor pris på. Jeg setter også stor pris på alle som enten har kjøpt eller er interessert i å kjøpe bøkene jeg har skrevet om menneskets indre liv og våre eksistensielle grunnvilkår som selvreflekterende vesner. Disse bøkene får du til best pris med rask levering og gratis frakt fra denne siden. Trykk den inn på linken her.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here