Hør episoden her
Spørsmålet «Hvordan har du det?» kan fungere som en liten lakmusprøve på hvordan du forholder deg til livets utfordringer. Dette sier Jan Reidar Stiegler i 2019 i forbindelse med et intervju rundt sin bok om emosjonsfokusert terapi. Dette er en terapiform som er blant de mest populære på poliklinikker rundt om i det ganske land. Noen sverger til ISTDP, noen er hard core psykoanalytikere, noe identifiserer seg med mentaliseringsbegrepet, noen er kognitive terapeuter og supplerer samtaler med eksponering for å kurere ulike former for angst, også finnes det en faglig solid gruppe som spesialiserer seg inn mot følelser og det de kaller en emosjonsfokusert innfallsvinkel til behandling. Det finnes også mange flere, men dette er blant de vanligste. I dagens episode skal jeg ikke nødvendigvis snakke om denne terapimodellen, EFT som er forkortelsen, men om hvor viktig det er, generelt sett, å ha innsikt i egen følelser. Og etterhvert som man setter seg inn i følelsespsykologien, innser man at menneskets følelsesliv er mer komplisert enn man kanskje forestilte seg, og i tillegg at følelser spiller en viktigere rolle enn man kanskje tenker på til hverdags.
I boken til Stiegler kommer det frem mange interessante aspekter ved følelser, og jeg skal innlede med et par av dem. Det er blant annet en økende faglig enighet om at menneskets fungering ikke bør forstås ved å benytte dikotomier som kropp/hode, biologisk/psykologisk eller analyse/intuisjon. Nyere forståelse av det emosjonelle systemet forklarer også emosjoner som prosesser som både påvirker, blir påvirket av og bygger på et spekter av nevrologiske, biologiske og psykologiske faktorer. Emosjoner er programmer hvor det sensoriske, nevrologiske, endokrine, gastrointestinale, muskulære og meningsdannende systemet sammen bidrar til å fange opp og analysere organismens indre og ytre omgivelser, avlese, tolke og gi mening til kroppslige signaler og sette kroppen og psyken i stand til å håndtere ens omgivelser. En komplett emosjonell opplevelse innebærer helhetlig opplevelse av sansninger, kroppslige fornemmelser, behov, mening og handlingstendenser. Det er en slik forståelse av emosjoner som legges til grunn i emosjonsfokusert terapi.
Emosjoner spiller seg ut i kroppen som kroppslige sansninger. Vi opplever emosjoner som ulike former for kroppslig behag og ubehag, og i refereringen til følelser peker vi ofte på kroppslige signaler som klump i magen, sommerfugler i magen, uro i brystet, energi i hendene, søkk i brystet, tårer som presser på bak øynene, klump i halsen, og lignende. Det er en enorm mengde informasjon som går fra kroppen for å informere hjernen om tingenes tilstand. Levine påpeker at det nevrologiske systemet i mageregionen alene har så mange nevrologiske forbindelser at de utgjør størrelsen til en kattehjerne.Han omtaler da også kroppens nevrologiske system som en egen hjerne, en «gut brain», for å understreke hvor sentral kroppslig opplevelse er i avlesningen av vårt indre liv. Det er også interessant at mengden informasjon som går til hjernen for å informere om tingenes tilstand i kroppen, nevrologisk sett, er ni ganger større enn hjernens nevrologiske påvirkning på kroppen. Levine poengterer at det derfor kan synes som om kroppen påvirker hjernen mer enn hjernen påvirker kroppen.
Spørsmålet «Hvordan har du det?» kan fungere som en liten lakmustest på hvordan du forholder deg til livets utfordringer og vansker. Eugene Gendlin – en forsker hvis bidrag både har påvirket og blitt inkorporert i emosjonsfokusert terapi – utviklet på 1970-tallet en metode som kalles fokusering. Kort fortalt kan fokusering forstås som en utvidelse av det enkle spørsmålet «Hvordan har du det?». Det er en grundigere utforskning av opplevelse, med den hensikt å bringe større klarhet i det indre landskapet, og en metode for bedre avlesning av kropp og sinn. Fokusering som metode er inkorporert i emosjonsfokusert terapi. Dette gjelder både som en av flere konkrete intervensjoner, men også som en helt grunnleggende holdning om at på hvilken måte du søker svar på hvordan du har det, i seg selv er avgjørende for hvordan du kommer til å ha det. Sagt på en annen måte handler dette om hvilket forhold du har til dine egne emosjoner og ditt eget indre liv; lyttende, anerkjennende og aksepterende eller distanserende, ignorerende og avvisende.
Kanskje er spørsmålet om «hvordan vi har det» ganske viktig, og kanskje mangler de fleste av oss veldig gode svar å nettopp dette spørsmålet. Jeg håper at den neste timen skal gi deg litt mer ballast, litt flere begreper og litt større forståelse for den emosjonelle tematikken i ditt eget liv, noe som kanskje kan gi deg et bedre svar neste gang noen stiller deg spørsmålet: Hvordan har du det?