Hør hele episoden her

Hvor mye av det du bevisst opplever i hverdagen er påvirket av skjulte ubevisste prosesser? Dette mysteriet er et av de mange som fortsetter å forvirre vår forståelse av oss selv. Vi vet ikke hvordan bevisste impulser, ønsker eller motiver blir ubevisste, eller omvendt, hvordan ubevisste impulser, ønsker eller motiver plutselig blir bevisst.

Fremskritt innen teknologier som FMRI tillater forskere å måle hjerneaktivitet direkte. Denne evnen har ført til en vekkelse og rekonseptualisering av sentrale psykoanalytiske begreper, basert på ideen om indre krefter utenfor vår bevissthet som påvirker vår atferd. I følge psykodynamisk teori fjerner ubevisste dynamiske prosesser defensivt angstprovoserende tanker og impulser fra bevisstheten som svar på konflikter forårsaket av motstridende følelser. Vi har noen idealer og følelser om hvem vi er og hvordan vi burde fremstå, men samtidig har vi impulser som strider imot disse idealene. Da trer forsvaret i kraft og holder de uønskede eller angstprovoserende elementene i oss selv utenfor bevisst oppmerksomhet. Det sørger for en slags sjelefred, men samtidig må forsvarer være på vakt så det fortrengte materialet ikke truer med å plutselig trenge gjennom til vår bevissthet. Desto flere elementer i psyken som er henvist til ubevisste avkroker, desto mer må forsvaret arbeidet for å holde psyken i rimelig balanse. Det kan igjen føre til psykiske spenninger og en slags forvrengning av måten vi ser oss selv og verden på, noe som igjen har ganske omseggripende omkostninger. Blant annet kan det skape forvirring med hensyn til egen motivasjon og det kan kludre til det emosjonelle landskapet på en måte som blir forvirrende i møte med andre. 

Prosessene som hindrer uønskede tanker fra å komme inn i bevisstheten er kjent som forsvarsmekanismer og inkluderer undertrykkelse, fortrengning, benekting, dissosiasjon og projeksjon. I dagens episode skal jeg innom disse mekanismene, og personlig synes jeg at ideen om forsvarsmekanismer er blant de mest spennende i psykologifaget. Teorien kaster et interessant lys på menneskers indre liv, og noen ganger begrenser de vår livsutfoldelse på ganske dramatiske måter, men likevel for å beskytte oss. Dermed er det noen som kaller enkelte elementer av det psykiske forsvaret for en beskyttende anti-livskraft.