Hør hele episoden her

Det er vanlig å si at en optimist ser et halvfullt glass, mens en pessimist ser på glasset som halvtomt. Men det er mye mer bak optimisme enn det. Vi befinner oss alle sammen på et slags spekter med optimisme og pessimisme i hver sin ende. Hvor vi står i dette landskapet påvirker alle områder av livet, of kanskje spesielt din mentale helse.

En person med en pessimistisk tankegang vil dvele ved den verst mulige forklaringen på at noe vondt har skjedd. Hvis vedkommende for eksempel stryker på en eksamen, kan en pessimist tenke: «Jeg mislyktes på denne eksamenen fordi jeg er dum. Jeg vil aldri kunne lykkes.» En optimist i samme situasjon kan derimot tenke: «Jeg mislyktes fordi jeg ikke studerte hardt nok. Neste gang skal jeg jobbe hardere – og jeg skal gjøre det bedre.»

Optimister kommer rett og slett med flere positive forklaringer når ting går galt.

Når en pessimist henfaller til verst tenkelige scenarioer om fremtiden, er det kjent som katastrofe-tenkning. Men pessimisme handler ikke bare om å være nedstemt over fiasko eller fryktsom ovenfor fremtiden. En pessimistisk tankegang kan påvirke hele livet ditt negativt. Grunnen til dette er komplisert, men kort sagt handler det om at dveling ved det verst tenkelige avstedkommer en følelse av at fremtiden er dyster og at man selv ikke er i stand til å endre situasjonen. Det genererer i neste omgang en følelse av håpløshet og maktesløshet som gjør at man prøver mindre, trener mindre og generelt sett forholder seg ganske passiv til livet, ettersom grunnholdningen er at man likevel ikke har noen særlig påvirkningskraft. Av de grunn er optimister sunnere, de lever lengre, har bedre livskvalitet og de lykkes mer. Den gjennomgripende følelsen av maktesløshet kan raskt føre til symptomer på depresjon, dårlig humør og et langsomt livs-tempo. Det er ikke så overraskende at studer viser at pessimistiske barn presterer dårligere på de fleste områder i livet og sjansen for at de opplever depresjon senere i livet er mye større enn hos de mer optimistiske klassekameratene.

Tilstanden av å føle seg maktesløs og uten evne til å endre situasjonen er kjent som lært hjelpeløshet hos den kjente psykologen Martin Seligman. Når du er i en tilstand av lært hjelpeløshet, føler du at ingenting du gjør betyr noe. Som et resultat gir du ofte opp uten å prøve.

Mens de forsket på depresjon, fant Martin Seligman og teamet hans ut at påtrengende følelser av hjelpeløshet er en av hovedårsakene til depresjon. De fant også at optimister er mer i stand til å regulere disse følelsene. Når de møter motgang, fortsetter optimister å prøve og vil til slutt overvinne motgang og hindringer. Dette kan forklare hvorfor det er mindre sannsynlig at de lider av depresjon enn pessimister.

Avslutning

I vår tid, i den vestlige verden, ser vi konturene av en slags epidemi av depresjon: til enhver tid opplever omtrent 25 prosent av befolkningen en eller annen form for depresjon.

Men hva er årsakene til depresjon?

Mens negative hendelser og biologiske faktorer ser ut til å spille en rolle, kan ikke disse alene forklare hele fenomenet.

For eksempel, hvis en av søsknene dine er deprimert, er det større sannsynlighet for at du også blir deprimert. Disse genetiske påvirkningene er imidlertid ikke spesielt sterke.

Negative livshendelser kan heller ikke være hovedårsaken til depresjon. Selv om det er normalt å reagere på negative hendelser i livene våre med milde depressive symptomer – som dårlig humør og manglende energi (slitenhet) – reagerer ikke alle på slike hendelser ved å bli deprimerte.

Så hvis genetiske påvirkninger og negative hendelser i seg selv ikke er årsaken til depresjon, hva er det da?

I følge forskningen til Martin Seligman er svaret kort fortalt vår forklaringsstil eller fortolkningsstil: hvordan vi tenker på disse hendelsene er en avgjørende faktor for om vi blir deprimerte eller ikke.

Som en studie har vist, kan lært hjelpeløshet fremprovoseres ved å gi folk en oppgave som er umulig å løse, uansett hva de gjør.

I den menneskelige studien ble forsøkspersoner plassert i et rom, og gitt et panel med flere knapper. Deretter ble rommet fylt med støy, og forsøkspersonene fikk i oppgave å stoppe støyen ved å trykke på panelets knapper.

Eksperimentet var imidlertid rigget for noen av forsøkspersonene: uansett hvilke knapper de trykket på, ville ikke støyen stoppe.

Resultatet?

Forsøkspersonene i det umulige scenariet lærte å være hjelpeløse i denne situasjonen, og etter at eksperimentet var over viste de symptomer på depresjon.

Denne studien støtter Seligmans modell for depresjon, som med hans egne ord kan defineres som følger «troen på at dine handlinger vil være nytteløse.» Så selv om tap, nederlag og fiasko kan forårsake depresjon, vil det bare skje hvis du tror at ingenting du kan gjøre vil endre situasjonen. Dette var også hoved-tematikken i dagens episode her på SinnSyns mentale treningsstudio. Takk for følge og velkommen tilbake!