Hør hele episoden her

Wilhelmsen har, i løpet av en lange karriere som psykiater ved Hypokonderklinikken i Bergen, erfart at vi mennesker bruker mye energi på å håndtere kriser som aldri blir noe av.

Han påpeker at slike «tenk-hvis-katastrofer» ofte er vanskeligere å forholde seg til enn ekte katastrofer.

Det er egentlig ikke så rart: Den faktiske katastrofen er konkret og må rette seg etter virkelighetens nøkterne spilleregler. Tenk-hvis-katastrofene eksisterer derimot i vårt eget hode og er kun begrenset av fantasiens rekkevidde.

En stor porsjon av livets lidelse er altså forskuttert. Dette stemmer godt overens med et berømt sitat av Alfred Hitchcock (1899–1980): «Det finnes ingen frykt i selve smellet», sa den legendariske regissøren, «bare i forventningen om det».

Hitchcock uttalte seg opprinnelig om skrekkfilmens dramaturgi, men kunne like gjerne ha siktet til menneskets psykologi.

Misforstå meg rett. Jeg ønsker ikke å bagatellisere smerten som blusser opp når livet trykker oss ned. Men når katastrofen er et faktum, kan vi i det minste begynne å mestre situasjonen, og det går som regel bedre enn vi frykter.

Læresetningen til Wilhelmsen er derfor en nyttig påminnelse om at forestillingsevnen vår er mindre pålitelig enn vi tror og at psyken vår er mer robust enn vi aner: Vi er flinkere til å håndtere ekte katastrofer enn tenkte katastrofer.

I dagens episode skal vi se på hvordan våre opplevelser av en situasjon er mer eller mindre treffende. Vi kan være tett på en ganske realistisk forståelse av oss selv, verden og den pågjeldende situasjonen, eller vi kan reagere på en måte som farger nåtiden med følelser og erfaringer fra fortiden. Det vil si at våre opplevelser er kontaminert med følelser og fortolkinger som egentlig hører til i en annen situasjon, men likevel dukker opp og påvirker nåtiden. Derfor sier man at fortiden alltid lever mer eller mindre i nåtiden. Med andre ord vil våre erfaringer filtreres via et sette med «psykiske briller». Fargen på glasset bestemmer fargen på livet, men helt klart glass gir oss den tydeligste oppfattelsen av det som er rundt oss.

Spørsmålet er hvordan vi kan leve på en mest mulig realistisk måte, uten at krefter fra fortiden eller bekymringer for fremtiden overvelder oss i nåtiden. Denne gangen skal vi undersøke tematikken med bakgrunn i en blanding av transaksjonsanalyse og ACT (acceptance and commitment therapy). Velkommen skal du være!