Hør hele episoden her

Er du rotete eller ryddig? Eller har du perioder med mye rot og andre perioder hvor de meste er på stell? Rot er et fenomen som omgir oss, men ofte sier det mye om den psykologiske tilstanden til personen bak rotet. Noen er besatt av orden, mens andre bader i rot og kaos. Hva sier dette om oss? Det kan til og med hende at begge ytterpunktet representerer en bestemt form for psykiske utfordringer. Det skal vi se på i dagens episode av SinnSyn som skal lodde dybden i rotehuet, men også i ordensmennesket.

I visse psykologiske teorier deler man psykiske plager inn i to hovedkategorier. Det gir ikke et veldig nyansert bilde av psykisk lidelse, men illustrerer noen sentrale problemområder. Det er ordenspatologi og kaospatologi. Noen mennesker er besatt av orden og oversikt. De forsøker å planlegge livet ned til minste detalj, blir stresset når noen viker fra planen og har problemer med å reorganisere seg raskt og smidig. De kan virke kontrollerende fordi de hele tiden har et underliggende behov for å ha ting på sin måte. De frykter kaos og uforutsigbarhet, noe de altså forsøke å kompensere for gjennom detaljstyring, orden og rigide kontrollregimer. Ordenspatologi gir lite rom for fleksibilitet. Det er vanskelig å nyte livet fordi man er overopptatt av å kontrollere tilværelsen slik at man aldri blir «tatt på senga». Målet er å gjøre livet så forutsigbart som mulig, men fordi livet dypest sett er uforutsigbart, er dette et umulig prosjekt. Likevel tilstreber de total kontroll, fordi uten denne kontrollen overveldes de av maktesløshet. Hvis livet er uforutsigbart, og man ikke kan kontrollere sin skjebne, befinner man seg i en hjelpesløs posisjon som genererer store mengder angst. Disse menneskene kaller vi for kontroll-freaker på folkemunne, og de kan være vanskelige å leve med eller samarbeide med. Det enorme behovet for orden og forutsigbarhet kveler all form for kreativitet og lekenhet, noe som overskygger alt som minner om glede og livskvalitet hos disse menneskene. Med andre ord en vanskelig og anstrengende livsorientering, men når det først oppstår en krise, er de ofte svært godt forberedt. Tanken er at de på et eller annet nivå kan lure døden, sykdom og alle andre tilfeldige krumspring i livets bokholderi ved å være forut og forberedt på det meste. Kanskje er de bedre organisert når det virkelig blir vanskelig, men samtidig mangler de spontanitet og fleksibilitet til å håndtere utfordringer som ikke passer inn i beredskapsplanen de har fra før. Ordenspatologi i overdreven grad kan gi symptomer som kroppslige plager, spiseforstyrrelser, ulike typer angst og depresjon. Det kan også gi en form for ordensmani hvor man sluker de populære bøkene om ryddig og ryddetips. Mange mener at man bør rydde rundt seg for å få orden på innsiden. For de som sliter med mye kaos kan det være et godt råd, men for de som lever livet på en veldig smal sti av orden og pertentlighet, er ikke mer orden nødvendigvis veien til et rikere liv.

Som motpolen til en person med ordenspatologi, finner vi personen med kaospatologi. Dette er selvsagt tvangsnevrotikerens motpol. Her hersker uorden, impulsivitet, store følelsessvingninger, tendens til minste motstands vei, hedonistiske tilbøyeligheter og en litt uoversiktlig livsførsel. Her finner man også et rotete hjem. Uorden, mangel på oversikt og impulsivitet kan også gjøre at relasjoner blir turbulente og flyktige. Her har vi mennesker som drukner i det kaoset som nevrotikeren, eller personen med ordenspatologi, frykter mest av alt. Når kaos møter orden, vil den kaotiske oppleve ordensmennesket som kjedelig og stivnakket, mens ordenspersonen vil oppleve kaoset som umodent, ubetenksomt, utflytende, grenseløst og skremmende.

Kaos kan være kreativt og vitalt, men også impulsivt og grenseløst på et nivå som kan skade personen selv og andre. Kaos-krefter og behov for orden finnes i alle mennesker, men når det oppstår en ubalanse mellom disse tendensene, havner man i det jeg her beskriver som to karakteristiske former for psykopatologi.

Og kanskje kan man måle seg selv på skalaen mellom orden og kaos ved å se seg rundt i sitt eget hjem. Hvor ryddig og rent er det? For mye? For lite? Passe? Kan det fortelle noe om din mentale tilstand akkurat nå?

Yin og Yang

Kaos og orden representeres gjennom Yin og Yang i Østens mer mystiske tradisjoner. Det sorte er kaos, mens det hvite er orden. Liver bør hele tiden leves i balansen mellom disse kreftene. Ved for mye orden blir livet stivt, forutsigbart, kjedelig, grått og potensielt sett uten særlig vitalitet. Man etablerer faste vaner på de fleste områder, og blir lett stressa hvis noe oppstår som hindrer gjennomføring av etablere rutiner. Med ordenspatologi er man så redd for det uforutsigbare at man forsøker å sitte helt stille i båten for å unngå enhver bevegelse som fører til bølger og uro. Sånn sett går man glipp av de mulighetene som krever at vi tar noen sjanser og tåler litt risiko. De som er fanget på den sorte siden, altså i for mye kaos, risikerer å leve ganske intenst, mens også så turbulent og halsbrekkende at det går ut over både helse og relasjoner.

Yin og Yang er altså forholdet mellom sort og hvitt, eller orden og kaos, og symbolet, med en prikk av sort i det hvite og en prikk av hvit i det sorte, viser oss at det alltid er mulig å skape mer orden i kaoset, eller våge litt mer uforutsigbarhet hos det mer stringente ordensmennesket. Balanse er målet, og i denne episoden skal jeg drøfte ryddingens psykologi med antropolog Anne Håskoll-Haugen og programleder i EKKO, Rikke Eckhoff.

Et perspektiv som ikke kom så tydelig frem i denne samtalen dreier som om rot som et slags teppe over menneskelig frykt. Det kan nemlig tenkes at rot også skal tilsløre eller unnvike en fryktsom følelse.

Det er nemlig noen som mener at rot skjuler ulike former for frykt. Årsaken til at rydding blir neglisjert er mye mer enn bare mangel på tid. Hvordan det ser ut rundt oss forteller egentlig mye om hvordan vi er på innsiden. Og når en ser slik på det sier vår manglende evne til å rydde veldig mye.

Vår manglende evne til å være ryddige er nesten alltid assosiert med et annet fenomen – vår evige akkumulering av ting. Når vi ikke har mye liggende er det også vanskelig å rote. På den andre siden: når vi akkumulerer haugevis av ting og tang begynner det å ta mye tid å legge dem på sin plass, rydde dem opp eller finne et sted å ha dem hvor de ikke er i veien.

Samtidig, uten at vi innser det, har vi en tendens til rote på bare enkelte områder i hjemmet. Dette sier også noe om oss. Det er nesten alltid knyttet til en eller annen form for frykt, og vi skal her se på typene frykt som ligger gjemt bak alt rotet. Men først vil vi se på det fenomenet det er å alltid skaffe, eller beholde, ting.

Forskjellige typer akkumulering

Å skaffe seg ting er et av de første stegene mot et mindre ryddig hjem Det virker trivielt, men i realiteten er det et veldig tydelig tegn på hva vi har i oss. Det sies at det i utgangspunktet finnes to typer akkumulering: det gamle og det nåværende.

Det gamle har å gjøre med alle disse tingene vi omgir oss med, og som vi har overbevist oss selv om at har en verdi for oss. Det er derfor vi har valgt å beholde dem, selv om vi verken vet hva vi skal bruke dem til eller hvor vi skal lagre dem. Jo eldre disse tingene er, desto større er sjansen for at vi ender med å beholde dem selv om vi verken har plass til dem eller de har noen verdi. Det kan til og med være søppel, men vi anser det likevel som verdifullt.

Akkumulering av det nåværende på den andre siden viser til ting vi bruker hver dag, men som vi ikke setter tilbake der det hører hjemme når vi er ferdige med dem. Klær, toalettsaker, leker, papir og alt annet som vi tar fra plassen sin uten å sette det tilbake. Ofte finner vi ikke tiden til å organisere dem, og velger i stedet å legge dem i hauger. Det fører til rotete rom.

Begge typene akkumulering reflekterer frykten som ligger bak rotet. Når det gjelder akkumulering av gamle ting handler det om en frykt for å gi slipp på fortiden. Det er rett og slett en frykt for å akseptere at verden går videre, og det de gamle tingene får os til å føle oss trygge. Når det gjelder den nåværende akkumulasjonen handler det om at vi misliker noe som skjer i nåtiden. Og som vi er redde for å møte.

Frykten som gjemmer seg bak rotete rom

Som vi nevnte tidligere er det ikke bare det at det er rot som forteller noe om frykt, men også hvor rotet er. Det er stor forskjell på et rotete bad og en rotete stue.

Her er det selvfølgelig veldig upresist å generalisere, men her kommer likevel en veldig generell og overfladisk hypotese rundt ulike former for frykt lokalisert til bestemte steder i huset:

• Et rotete kjøkken handler om emosjonell skjørhet eller et sinne mot noen som du ikke har kommet deg over.
• Når rotet samler seg bak lukkede dører betyr det at det er en frykt for å bli avvist av andre, eller at en føler seg overvåket.
• Hvis rotet er ved inngangen til huset handler det om en frykt som har sammenheng med noen andre.
• For mye ting i garasjen, gjerne stablet på kreative måter, betyr at du har en frykt for det nye.
• En rotete gang forteller at du har problemer med å kommunisere hva du tenker og føler.
• Når det er rotete i spiserommet betyr det at familien har for mye makt og ønsker å ha kontroll over sine medlemmer.
• Uryddighet i hele huset handler om apati, latskap og et følt sinne mot livet.

Andre rotete steder

Så hvorfor henger frykt og rotete rom såpass tett sammen? Det er fordi rotet fungerer som et teppe eller en barriere som prøver å stenge noe inne. Hva skjuler det? Frykt. Folk som er uorganiserte ønsker å gjemme, eller miste noe av syne.

Andre typer frykt som gjemmer seg bak rotet handler om møblene. Hvis du akkumulerer eller lager rot på skrivebordet eller arbeidsplassen viser det en skjult frustrasjon og et ønske om full kontroll. Hvis alt er gjemt under møblene betyr det at en er redd for hva andre mener.

I tillegg til meningen bak frykten er det også viktig å huske at konstant rotete rom kan bli et hinder. Det er derfor bra fra tid til annen å kvitte seg med det en kan kvitte seg med. Det er også bra for oss å innimellom rydde på våre personlige steder. Å gå gjennom livet er enklere når en ikke har en byrde å bære, og det betyr at en bør kvitte seg med alt som gjør det daglige liv vanskelig, både fysisk og mentalt.