Hør episoden her
Positiv psykologi og kognitiv psykologi hevder at måten vi tenker på ansporer til bestemte følelsesmessige responser. Hvis vi tenker nedslående og dystert om oss selv og fremtiden, vil det generere følelser som spiller på samme dystre «melodi».
Det er logisk og forståelig.
Derfor anbefales vi gjerne å justere litt på våre automatiske tankemønstre. Hvis vi kan tenke litt mer presist, nyansert og kanskje mer optimistisk, er det sannsynlig at våre følelser følger etter og at vi vil oppleve mer livskvalitet og bedre humør. Dernest hevdes det at godt humør og en positiv innstilling vil påvirke vår motivasjon og innsats på en sånn måte at vi lykkes mer i livet, noe som igjen investerer mer livskraft i den positive spiralen.
Jeg er ikke uenig i dette, og logikken synes åpenbar, men likevel er jeg betenkt. I sin vulgære form er det som om den positive psykologien forsøker å «snyte» oss for vår «egentlige natur». Det kan virke som en fornuftsbasert logikk som understøtter en smilende tilværelse, men samtidig undertrykker våre mørkere sider.
Den sveitsiske psykoanalytikeren Carl Gustav Jung (1875–1961) hevder at vi er nødt til å integrere våre mørke impulser for å utvikle en moden karakter. Dette betyr ikke at vi skal la oss styre av de mer destruktive kreftene på innsiden, men at vi må være klar over at rovdyret fortsatt er en del av oss.
Varulven er en kjent myte, og den synes å være et bilde på krefter i mennesket som et sivilisert samfunn febrilsk forsøker å holde i sjakk. Men dersom vi kun aksepterer, fokuserer og stimulerer de varme, vennlige og empatiske kreftene i mennesket, risikerer vi kanskje at motsatsen blir understimulert, stemoderlig behandlet og dermed farligere å nærme seg. Hvis det er en sort ulv i menneskets indre liv, og vi aldri mater den, kan det hende at den angriper oss når vi minst venter det, eller er på vårt mest sårbare. Dermed bør vi kanskje forholde oss til de mer pop-psykologiske rådene fra den positive psykologien med visse modifikasjoner. Vi kan godt være litt mer oppmerksomme på fortolkninger i psykens operativsystem, men vi må også våge å bli kjent med våre skyggesider. Dette synes å være et slags motsetningsforhold, og kanskje er det nettopp ett av mange bevis på at mennesker er paradoksale.
Freud snakket om disse kreftene som lokalisert i det ubevisste og henviser til dem som id-ets aggressive energi. Det må ikke undertrykkes helt og holdet, men anerkjennes og kanaliseres på en produktiv måte, for eksempel i form av kreativitet, selvhevdelse og standhaftighet. Om vi derimot fornekter vår egen skyggeside kan den, ifølge Jung, komme til uttrykk i former som vi ikke er i stand til å fatte eller forstå.
Vi kan altså ikke unne oss selv et vikende blikk om vi ønsker å navigere stødig gjennom livets gråsoner: Hvis vi virkelig ønsker å bli kjent med hele vår personlighet, er vi nødt til å stirre den sorte ulven i hvitøyet.
Dette er kanskje en litt kryptisk innledning, men den setter scenen for dagens episode her på SinnSyn. Jeg skal bevege meg fra kognitiv psykologi og over mot en mer Jungiansk forståelse av menneskets natur, og ikke minst ulvene som skjuler seg i skyggen av vår bevissthet.