Hør episoden her

Abraham Maslow mente at hver person har en iboende natur som er delvis individuell og delvis felles for mennesker generelt. Det er en slags indre drivkraft som ikke er like sterk som instinkter, men noe som er mer nøytralt og konstruktivt. Han ser for seg et slags medfødt behov for vekst, og denne veksten er i utgangspunktet nøytral eller god, og ikke ondartet. Dessverre lever vi i en kultur og utsettes for krefter som hemmer vår vekst-orienterte drivkraft.

Denne instinktive driften er det Maslow kalte selvrealisering.

Kort sagt mente Maslow at mennesker har et medfødt behov for å aktualisere seg selv.

Fra Maslows perspektiv presser folks indre natur – deres driv mot selvaktualisering – dem konstant til å uttrykke det. Folk ønsker sterkt å oppfylle sitt største potensial og talenter. De ønsker å realisere sine planer, sin skjebne eller sitt kall; de ønsker å bli mer integrerte og helhetlige. Kort sagt, de vil vite hvem de er.

Imidlertid benekter mange mennesker gjentatte ganger sin trang til å realisere seg selv – og sykdom er ofte resultatet. Hver gang folk fornekter sin natur, mente Maslow at fornektelsen blir registrert i deres ubevisste. Hvis en person har en naturlig tilbøyelighet til å være kunstner og han velger å selge sokker i stedet, er det en fornektelse av hans natur – noe han vil ende opp med å forakte seg selv for. På samme måte, hvis noen er intelligent, men gjentatte ganger skjuler det slik at hun ikke skremmer andre, fornekter hun sin natur og vil også komme til å forakte seg selv. Disse gjentatte tilfellene av undertrykkelse resulterer til slutt i patologier eller nevroser.

Dessverre, på Maslows tid, hadde psykologi en tendens til å være hyperfokusert på disse patologiene og nevrosene. Dens jobb var å kurere folk og gjøre dem «ikke syke» – ikke nødvendigvis å gjøre dem friske.

Det var under disse forholdene Maslow satte seg fore å utvikle en ny form for psykologi – en som studerte egenskapene, vanene og valgene til sunne, selvaktualiserende mennesker. Han kalte dette en værenspsykologi, med stor V. I dag blir det oftere referert til som positiv psykologi eller den tredje kraften i psykologi.

Maslow mente at selvrealisering var menneskehetens felles skjebne – noe som hvert enkelt menneske og menneskeheten som helhet kunne oppnå. Men paradoksalt nok estimerte han også at svært få individer til slutt blir selvaktualiserte – bare én av hundre eller til og med én av to hundre oppnådde et slikt utviklingsnivå.

Og sånn sett blir det jo viktig å vite litt mer om hva som gjør folk nevrotiske, slik at man eventuelt kan registrere feilskjærene for å eliminere de aspektene som blokkerer vekst. Så: Hva gjør folk nevrotiske?

-Etter Maslows syn har det en tendens til å stamme fra deprivasjon – altså fra noe som mangler.

Det er klart at alle mennesker har behov. Når de for eksempel blir fratatt ting som vann, kalsium eller vitamin C, blir folk syke. Men deres behov stopper ikke der; de inkluderer også ting som sikkerhet, en følelse av tilhørighet, kjærlighet, respekt og prestisje. Når disse behovene ikke blir oppfylt, blir folk ikke fysisk syke, men nevrotiske.

Denne typen påstander har støtte i mye psykologisk forskning. En av Maslows studier sammenlignet familiebakgrunnen til nevrotiske og friske mennesker. Kanskje ikke overraskende har folk som er friske senere i livet en tendens til ikke å ha blitt fratatt sine grunnleggende psykologiske behov tidlig. Maslow kalte disse grunnleggende behovene for mangelbehov

– og når de forblir utilfredsstilte, er vekst umulig.

Det er også viktig å merke seg at man ikke bare kan klatre opp og ned pyramiden, og tilfredsstille behov i hvilken som helst rekkefølge du vil.

Før du kan tilfredsstille ditt behov for kjærlighet, må du tilfredsstille ditt behov for sikkerhet. Og før du kan tilfredsstille ditt behov for selvaktualisering, må du tilfredsstille ditt behov for kjærlighet.

Like viktig er at disse behovene er integrert, noe som betyr at de høyere behovene alltid hviler på fortsatt tilfredsstillelse av de lavere behovene. Hvis et av dine lavere behov slutter å bli tilfredsstilt av en eller annen grunn, vil du sannsynligvis føle trangen til å sørge for at den blir tilfredsstilt igjen før du kan vende oppmerksomheten tilbake til høyere behov.

For å illustrere, se for deg et barn som starter med å klamre seg til morens skjørt. Snart begynner han å forstå at han kan våge seg bort fra henne og fremdeles være trygg. I en slik situasjon føler han seg fri til å utforske omgivelsene og begynne å plukke opp ting, leke med dem og generelt sett undersøke verden, driftet av en blanding av nysgjerrighet, lekenhet og drivkreftene som understøtter behovet for vekst og læring. Hvis det skjer noe som gjør at barnet føler seg utrygg – så er det rett tilbake til morens skjørt fram til den opplevde faren er borte.

På samme måte kan mennesker bare vokse når de ikke lenger føler seg truet av sine mangelbehov.

I dette landskapet er det mange detaljer, hindringer og muligheter, og nettopp det skal vi utforske i dagens episode av SinnSyn her på SinnSyns mentale helsestudio.