Når følelser av misnøye tilsløres, og deretter serverer andre som et passivt aggressivt og diffust ”bakholdsangrep”, vil familiesystemet gradvis bli preget av en slags ”kald krig stemning”. Det er tema for dagens episode, og det er Pernille Sørensen som introduserer problematikken.
Journalister ringer meg av og til fra ulike aviser. De er hyggelige, og min erfaring er at de stort sett skrive godt. Det hender jeg må redigere litt i teksten, men det er sjelden jeg føler at de er ute etter sensasjoner eller med vilje omformulerer noe jeg sier for å oppnå en salgbart «sjokk-effekt» i artiklene. Denne gangen har jeg snakket med en journalist i VG som heter Yasmin Sfrintzeris. Hun skriver seg inn i rekken av hyggelig journalister, og som vanlig ber jeg om lov til å ta opp samtalen. Yasmin vil snakke om fenomenet som kalles for passiv aggresjon, og hun vil fokusere på hvordan vi kan verge oss mot andres passivt aggressive oppførsel og fremferd. Vi snakket i godt og vel en halvtime om fenomenet, og jeg er klar over at det er et tema jeg har vært inne på tidligere, spesielt i episode 46 som heter «passiv aggressiv tvangsrepetisjon av Freud». Jeg håper at denne episoden kan kaste enda mer lys over den typen aggresjon som lurer under en tilsynelatende blid og munter overflate. Det er en type aggresjon som treffer deg som et slags bakholdsangrep, og ofte fungerer det som en type gift du ikke merker før det er for sent.
På bakgrunn av vår samtale, skriver Yasmin følgende artikkel:
Slik håndterer du passivt aggressive mennesker
Når vi føler oss urettferdig behandlet kan de fleste av oss pakke sinne eller irritasjon inn i sarkasme, i stedet for å fortelle hva som faktisk plager oss.
«Bare sitt, du. Jeg kan støvsuge rundt deg.»
«Det er ikke så farlig med meg.»
«Jeg gjør det, jeg. Det er ikke sånn at jeg har så mye annet å gjøre.»
Mange kan kjenne seg igjen på en dårlig dag, men enkelte kan langt oftere ty til passiv-aggressive kommentarer enn andre. Så mye at du begynner å lure på om du selv er nærtagen, eller om det er deg det er noe galt med.
– Det er en dysfunksjonell måte å kommunisere på, som skaper dysfunksjonelle relasjoner, ifølge psykolog, samlivsforsker og professor ved Høgskolen på Vestlandet, Frode Thuen.
En forsvarsmekanisme
– Hva er egentlig passiv-aggressivitet?
– Det er et aggressivt budskap som er pakket litt inn. Det er ikke åpent og tydelig, men har en fiendtlighet eller aggresjon i bunn, som en undertekst i det man sier, ifølge Thuen.
På overflaten kan kommentaren være hyggelig eller nøytral. Man gir uttrykk for en raushet, men det ligger en snert av kritikk eller anklage bak de vennlige ordene.
– Den dobbeltheten kan være vanskelig å håndtere, forklarer Thuen.
Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød, som står bak nettsiden Webpsykologen, forklarer at passiv-aggressivitet er en forsvarsmekanisme.
– Forsvaret vårt har vi for at vi skal holde en slags mental balanse. Det er ikke nødvendigvis en uting, sier han.
Liverød mener passiv-aggressivitet tilhører forsvar av en mer primitiv karakter.
– Hvis noen stiller krav til deg som du mener er urettmessige, eller du føler at du burde blitt behandlet bedre, men ikke uttrykker det og heller sier: «det er ikke så farlig med meg», er det en unnvikelse av den egentlige følelsen.
Konfliktsky og unnvikende personer
– Hvorfor er noen passiv-aggressive?
– Det en underliggende følelse av at verden er urettferdig, og «jeg» er blitt urettferdig behandlet. De som ofte er passiv-aggressive opplever ofte å befinne seg i en slags offerposisjon. Det kan også handle om en lært hjelpeløshet som kommer til uttrykk i sommel, stahet, bitterhet og en tendens til å trenere, utsette eller unngå egne oppgaver i samarbeid med andre. Som ansvarlige og selvhevdende mennesker har vi muligheten for å uttrykke egne behov og meninger, men i rollen som offer er den sunde selvhevdelsen undertrykt og dermed uttrykker man seg indirekte, også når det kommer til aggresjon, sier Liverød.
– Å bli sint er å miste kontrollen. Mangel på karakterstyrke. Det er en vanskelig følelse for mange, og undertrykt aggresjon kan nettopp sive til overflaten på en passiv måte, nesten uten at vi selv er klar over det, sier han.
Liverød forklarer at de som er passiv-aggressive ofte har opplevd straff, eller å bli ledd av når de er sinte. De har en erfaring med at det å være sint er forbudt.
Ifølge Frode Thuen er konfliktskye og unnvikende personer oftere passiv-aggressive.
– Om du går med mye sinne og frustrasjon i deg, kan det fort komme ut som passiv-aggressivitet, forteller han.
Han understreker at det er ubevisste følelser fremfor tydelige og klare intensjoner. Passiv-aggressive kommentarer er ikke nødvendigvis en bevisst strategi for å såre noen.
– Det er ikke alltid lett å få tak i det passiv-aggressive. Man kan begynne å lure på om man selv er nærtagen. Det kan ta tid før man skjønner det, man blir usikker, sier Thuen.
Han forklarer at det er et snev av hån i passiv-aggressive kommentarer, at det kan fungere som en krenkelse for å sette noen på plass og ydmyke eller latterliggjøre dem.
Hva kan vi gjøre for å beskytte oss mot det?
Ifølge Thuen handler det å beskytte seg mot passiv-aggressivitet noen ganger om å ikke ha så mye kontakt med menneskene som utsetter deg for det, eller å aktivt ikke ta seg nær av det.
– Det er ikke alltid lett å forstå passiv-aggressivitet, og det kan være vanskelig å beskytte seg mot det. Dersom du påpeker at noen er passiv-aggressiv, kan de enkelt si at det ikke var det de mente, sier Thuen.
De kan nekte, og du kan oppleve å stå igjen med et forklaringsproblem.
Likevel mener Thuen at det er på sin plass å adressere det.
– Å si «Når du snakker sånn til meg, er det vanskelig å skjønne hva du mener», og å prøve å avkreve en slags tydelighet i stedet for å skyte fra hoften. Men det kan bli en lite smidig dialog om man hele tiden må avklare. Den som er passiv-aggressiv har et stort ansvar for å være tydelig, sier han.
Sondre Risholm Liverød forklarer at det beste «forsvaret» mot passiv-aggressivitet er evnen til å se egne følelser, og sortere dem ut fra følelser som andre tillegger deg. Passiv aggressive mennesker gir deg ofte en ubegrunnet skyldfølelse.
– Gjennom passiv aggresjon får altså sinne sitt utløp på en passiv måte. Det skaper ofte misstemning og ubehag i mellommenneskelige situasjoner, og det kan være vanskelig å forholde seg til fordi man ikke helt klarer å sette fingeren på hva som ligger bak den ”dårlige stemningen”. For å unngå å havet dette «tåkelandskapet», hjelper det å være mer bevisst det som foregår i relasjonen. Når man oppdager at man er utsatt for et passivt aggressivt bakholdsangrep, forstår man sine egne følelser bedre, og da blir man ikke «truffet» like hardt av den som oppfører seg passivt aggressivt.
– Er det noe man selv kan gjøre for å være mindre passiv-aggressiv?
– Jeg vet ikke om man enkelt kan ta tak i det, men i så fall er det viktig å først anerkjenne at det er noe som kan kjennetegne deg, sier Frode Thuen.
Han mener det er viktig å stille seg selv spørsmål om du ofte er i småkrangler, sarkastisk eller spydig.
– De som tyr mye til passiv-aggressivitet vil ofte ha lite selvinnsikt. Jeg tror ikke så mange skjønner at de vil gjøre noe med det. Det viktigste er kanskje at de som utsettes for det blir oppmerksomme på hva det er, sier Thuen og understreker:
– Du må adressere det, og ansvarliggjøre dem.
Les også:
