Hør episoden her
Jeg satt ved middagsbordet og stirret ut i luften. Min datter på fire år spurte hva jeg tenkte på, og jeg svarte at jeg tenkte på henne. Hun kikket spørrende på meg og lurte på om hun var inni hodet mitt. ”Ja, du er vel for så vidt det…” svarte jeg. Hun tenker seg om og innvender at det må være feil, for ”jeg er her ute.” Denne lille passiaren ved middagen forteller noe viktig om det å være mennesket.
Fireåringens underfundige spørsmål minnet meg om boken Our knowledge of the external world (1914, denne ut. 1993) hvor Bertrand Russell reflekterer over forholdet mellom virkeligheten og våre mentale modeller av virkeligheten. I forlengelse av Russell kan man argumentere for at mennesket har to hoder(!) Vi har et fysisk hode som holder til i virkeligheten, og en modell av dette hodet som holder til i bevisstheten. Når vi står foran et speil for å pynte på hodet og gi det en sosialt akseptabel fasade, hender det at vi opplever modellen som flott og tiltrekkende, mens andre ganger opplever vi modellen som lite attraktiv og frastøtende. Fenomenet kalles av og til for ”bad hair day”, men det betyr ikke nødvendigvis at hodet i den virkelige verden har endret utseende, eller at håret tilfeldigvis er lite samarbeidsvillig, men at modellen i vårt eget hode forkludres av følelser og ”psykologiske stemninger”.
Men hva er forholdet mellom vår egen modell av virkeligheten og den egentlige virkeligheten? Hva er forholdet mellom min faktiske frisyre, og min oppfatning av mitt eget speilbilde en mandag morgen? Etter å ha lest noen bøker under sjangeren ”filosofi”, kan det virke som om dette er blant de mest intrikate spørsmålene som har hjemsøkt det grublende mennesket gjennom uminnelige tider. Selv er jeg et grublende menneske, og kanskje begynte jeg å interessere meg for psykologi og filosofi fordi jeg er født med ganske tynt og pistrete hår.
Som en grublende ung mann med ”bad hair day” møtte jeg opp på Universitetet i Ålborg en septemberdag i 2000. Jeg husker at jeg var veldig usikker og veldig nysgjerrig på samme tid. Universitetet begynte med å servere meg frokost og ”gammel dansk”. Jeg var ikke forberedt på å bli servert sprit til frokost på første skoledag, men jeg var takknemlig fordi alkohol ofte gjør håret litt finere. Jeg var 21 år og opptatt av utseende, men når alt kom til alt var jeg nok mer opptatt av spørsmål som angikk mitt indre liv. Kanskje håpet jeg at håret skulle få litt mindre betydning dersom jeg fikk svar på noen av de dypere spørsmålene. Etter endt studie, hadde jeg flere spørsmål enn svar, men i dag er jeg ikke så opptatt av håret mitt, så jeg antar at årene i Ålborg hadde en positiv effekt på meg.
I dagens episode skal jeg tilbake til Bertrand Russell og forholdet mellom virkeligheten og vår opplevelse av virkeligheten. Erkjennelsen jeg pirker på er som vanlig den at alt vi opplever er fortolket, og det eneste vi kan oppleve er vår egne fortolkninger. Derfor er det mer interessant å utforske sin egen fortolkningsprosess enn verden der ute, i alle fall hvis du er over middels interessert i psykologi.19
