#156 – Samvittighetsangst

Samvittighet er en viktig følelse som regulerer oss moralsk sett, men noen sliter med alt for mye dårlig samvittighet. Det kan føre til såkalt samvittighetsangst.

Langvarig skyldfølelse kan føre til samvittighetsangst. Skyldfølelsen kan være begrunnet og reel, eller den kan handle om en overfølsom samvittighet på jakt etter straff. I dagens episode skal jeg se på skyldfølelsens psykologi. I siste del skal jeg også nevne en variant av kronisk skyldfølelse som jeg selv opplever hver dag, og i stigende grad. Det kalles for økologisk sorg, og det handler om at måten jeg har levd på har bidratt til å ødelegge planeten. I alle fall kunne jeg gjort mer for miljøet, og nå har jeg tre barn som kanskje blir hjemløse på en langt mer alvorlig måte enn vi noensinne har sett.

Kilder

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug.

Bli medlem av Sinnsyns mentale helsestudio

Med denne episoden har jeg også åpnet for medlemskap i SinnSyns mentale helsestudio.

Du kan nå bli en del av SinnSyn og bidra til å holde hjulene i gang. Fra februar 2020 tilbyr vi medlemskap i SinnSyns helsestudio for trening av mentale muskler. Jeg er overbevist om at hjernen er noe som kan og bør trenes på lik linje som resten av kroppen, men hvordan gjør man det? Man bruker hodet sitt, og SinnSyn har som mål å utforske dette terrenget. På SinnSyn vil jeg helst si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. Som medlem av SinnSyns helsestudio får du mer materiale å jobbe med hver måned. Samtidig vil din støtte bidra til å styrke kvaliteten på podcasten. Det kan gi meg rom til å lage flere og bedre episoder. Jeg kan få tak i flere interessante fagfolk som kan hjelpe oss å utforske irrgangene i menneskets sjelsliv. Som patreon-supporter blir du en del av SinnSyn, du får et medlemskap i mitt mentale helsestudio, og det vil gi deg en rekke fordeler og bonusmateriell hver måned. Jeg håper at du klikker deg inn på linken under og blir med i klubben. Velkommen til SinnSyns helsestudio!


Klimasorg

Selv opplever jeg det som kalles for økologisk sorg. Arne Johan Vetlesen og Knut Ivar Bjørlykhaug skriver bok om økologisk sorg, og de kaller det en slags hjemlengsel hjemme. Denne typen sorg er ikke direkte en form for samvittighetsangst, men den befinner seg i samme nabolag. Faktum er at mennesker har signifikant endret tre fjerdedeler av alt land, og to tredjedeler av havet, gjennom sin påvirkning. Det viser en omfattende rapport fra FNs naturpanel. Den samme rapporten slår fast at én million arter er utrydningstruet som følge av menneskelig aktivitet. Urbane områder er doblet i størrelse siden 1992. Plastforurensning har økt med ti-gangeren siden 1980. Global oppvarming og klimaendringer truer matsikkerhet og naturmangfold.

Økologisk sorg, eller økosorg, er et begrep som brukes mer og mer for å sette ord på noen av de negative følelsene knyttet til massive endringer i natur og klima.

– Det innebærer at man sørger over tap av natur, som i våre dager skjer i et tempo og et omfang som er historisk helt nytt. Vi tar innover oss at en del av det natur-tapet er tap for alltid, i form av artsutryddelse og ødeleggelser av habitat. Dette er noe Vetlesen sier i et intervju. Han er filosof ved universitetet i Oslo. Vetlesen poengterer følgende:

– Vi har en medvirkning og en skyld i at dette tapet foregår. Det kunne vært unngått, hadde det ikke vært for oss. Det gjør at det er ganske mange lag i denne sorgen.

Det er nettopp dette aspektet som gir meg både dårlig samvittighet, en sterk følelse av sorg og en underliggende eksistensiell angst. Det er vanskelig, og kanskje helt feil, å føle glede over ting jeg tidligere opplevde som positivt. Ferie til syden med familien, ny bil, oppussing av kjøkken og så videre er ting som gir meg en stadig sterkere følelse av forakt for meg selv og menneskeheten. Særlig på natten, når min yngste datter har sneket seg inn i senga og ligger ved min side og puster tungt, så tenker jeg at hun kanskje ikke har noe sted å bo når hun blir eldre. Og det er blant annet min feil. Egentlig vil jeg gjøre alt for mine barn, men så har jeg levd på en måte som risikerer å gjør dem hjemløse. 

Vetlesen skriver bok om dette etter at han tenkte som følger:

– Hvis det kommer et åtte år gammelt barn til meg og spør «Det går vel bra, pappa?». Hva skal jeg svare da? Som forelder vil man helst svare at «det går bra, gutten min. Slapp av, ta det med ro, dette blir tatt hånd om». Det kan jeg egentlig ikke si, for det vil ikke være det sanne svaret gitt den kunnskapen jeg har. Svaret er heller at barnet har veldig gode grunner til å uroe seg. Men jeg kan jo ikke uten videre si det til en åtteåring heller.

Den uroen for miljøet som holder meg våken om natta, er ikke psykisk lidelse. Det er ikke angst, men frykt. Det er en adekvat følelse i møte med en reel trussel. Den dårlig samvittigheten er heller ikke en psykisk lidelse, men en berettiget følelse med tanke på det Vetlesen kaller for «tidenes voksensvik».De unge har hatt minst tid til å forurense og ødelegge jorda, de skal leve på en stadig mer ødelagt klode lengst, og de har minst makt til å gjøre noe med det.

De siste minuttene var delvis oppsummering av en artikkel jeg leste på ABCNyheter. Jeg skal definitivt kjøpe boken til Vetlesen og Bjørlykhaug så snart den dukker opp i bokhandelen. Nylig fikk jeg også en mail fra en lytter som etterlyser miljøpsykologi på SinnSyn. Han skriver følgende:

«Hei, Jeg ønsket bare å tipse om boken “Det vi tenker å når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming” av Per Espen Stoknes. Spesielt del 3 om «”Væren” i lufta vi lever i» tror jeg hadde gjort seg kjempegodt her på Webpsykologen. Jeg mener denne psykologisk/filosofiske vinklingen på problematikken både er nødvendig for å se endringer i samfunnet og stadig viktigere for vårt mentale velvære. Det er mye takket være Webpsykologen jeg nå studerer psykologi i London og sikter mot master i miljøpsykologi. For meg er det åpenbart at sidene deres har gjennomslagskraft, og kanskje er det nettopp klimapsykologien som sårest kunne trengt litt av dens oppmerksomhet.» 

Jeg vet ikke om innsenderen vil være anonym, så jeg velger å ikke ta med navnet hans. Oppfordringene vil jeg imidlertid forsøke å komme i møte. I skrivende stund er vannstanden på Sør-Vestlandet, hvor jeg befinner meg, rekordhøy. Det har oppstått et lavtrykk som gjør at fly får problemer med navigasjon. Dette har jeg aldri hørt om før. Koronaviruset sprer seg med en faretruende hastighet, og generelt sett kan man si at min nyhetsfeed er preget på en måte jeg ikke har sett før. Jeg vet at Steven Pinker sier at ting er bedre enn vi tror, men kanskje er klimaendringene unntaket som bekrefter teoriene til Pinker. Jeg hørte klimanestor Bjørn Samset fra Cicero forklare klimaendringer for sånne som meg, altså til humanister uten tilstrekkelig fordypning i realfag til å forstå omfanget av klimakrisen. Han sa mange ting som bekreftet min økologi-sorg, og blant de tingene jeg hang meg opp i, var temperaturøkningen. Det høres ikke ut som om to grader varmere er så farlig, men det er det. Samset forklarer at vi i løpet av 100 år har levd så naturfiendtlig at gjennomsnittstemperaturen har økt med 1 grad. Hvis vi ikke gjør noe, vil den øke til 2 grader i løpet av kort tid, og da ligger vi tynt an. Sammenligningen som gav meg innsikt i dette problemet, handlet om temperaturen på jorda for 20.000 år siden. For 20.000 år siden var gjennomsnittstemperaturen 4 grader kaldere enn i dag, noe som heller ikke høres så voldsomt ut, men på det tidspunktet lå det et kilometer tykt lag med is over den byen jeg sitter i nå. Vi er vant til store temperaturforskjeller i Norge, og tenker at en grad eller to er helt ufarlig, men da forstår man ikke at gjennomsnitt er noe helt annet enn normalvariasjoner i sesongene. På 20.000 år har temperaturen steget med 4 garder, og vi har klatret ut av en istid. På 100 år har temperaturen steget med 1 grad, og med det forholdet in mente, er det ganske tydelig at vår livsstil eskalerer temperaturøkning i en fart som er uten sidestykke i verdenshistorien. Hva skjer hvis vi ikke klarer å stagnere denne utviklingen? Da stiger temperaturen ytterligere med en rekke katastrofale følger, og hva som rent faktisk skjer, er det ingen som vet helt sikkert, bortsett fra at vi får alvorlige problemer. Det er det ingen tvil om. 

Uansett har jeg i lang tid hatt en vond klump i magen og en uro for alt jeg foretar meg av aktiviteter som setter klima-avtrykk på den planeten mine barn skal bo på. Det gir med dårlig samvittighet og angst, og slik runder jeg av dagens episode om samvittighetsangst. Jeg håper også at jeg snart kan invitere enten Stoknes, Vetlesen eller Bjørlykhaug til en samtale her på podcasten. Akkurat nå, i våre dager, er sannsynligvis ingenting viktigere enn klima, og i takt med denne erkjennelsen vokser det frem et felt som kalles for klimapsykologi eller miljøpsykologi. Selv er jeg ganske nedstemt og redd for moder jord, men det hjelper meg å høre Bjørn Samset gjøre rede for tingenes tilstand på en rasjonell og kompetent måte. Situasjonen er alvorlig, men det nytter ikke å endre kurs med frykt, moralisering og pekefingre. Vi må tenke at vi skal ha en høy levestandard, men endre metodene våre. Vi er kompetente og har mulighet til å endre kurs, og når Samset snakker på den måte, gir det meg pågangsmot istedenfor depresjon, noe jeg tror er både psykologisk og pedagogisk klokt. Jeg håper at denne tematikken er noe jeg kan komme tilbake til ganske snart, da jeg synes det er viktig å sette klimapsykologien på agendaen, også her på WebPsykologen.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here