Noen mener patologisk narsissisme slår rot i mennesker som vokser opp med deprimerte eller fraværende omsorgspersoner, men psykoanalysen og selvpsykologien er uenige på dette området.
Denne episoden begynner på en litt psykologi-nerdete måte. Jag skal snakke om utviklingen av narsissisme i lyset av selvpsykologi og teoriene til Heinz Kohut. Det er kanskje for spesielt interesserte, men deretter går jeg litt mer inn i hverdagslivet og forteller om en pasient som heter Pål. Han var ustelt, bitter, aggressiv og hatefull. Han brukte mesteparten av sin tid foran PCen som et nett-troll på jakt etter mennesker han kunne sjikanere. Utredningene jeg gjorde av Pål, som kom i terapi fordi han var deprimert, antydet at han hadde en dyssosial personlighetsforstyrrelse. Han var rett og slett ufordragelig, og jeg hadde problemer med å like ham. Når du får en pasient du over hodet ikke har sansen for, må du gjøre en ekstra innsats som terapeut. Det er ikke lett, og i siste del av denne episode skal jeg snakke om min forståelse og opplevelse av nett-trollet som kom i terapi.
Narsissisme
Først en begrepsavklaring: Narsissisme er et samlebegrep for adferd knyttet til individets oppfattelse av seg selv, i relasjon til omgivelsene. Narsissisme kan derfor være både av positiv art der individet er trygg på seg selv i relasjon til omgivelsene og av negativ art der individet opplever problemer i relasjon til omgivelsene. I klinisk psykologi snakker man ofte om patologisk narsissisme, altså den sykelige varianten av narsissisme. Det betyr at personen er sykelig opptatt av seg selv, ofte tilsynelatende selvgod og selvtilfreds, men under overflaten lurer en følelse av tilkortkommenhet og mangel på egenverdi. Ofte ser vi på narsissisten som en person som i all hovedsak er opptatt av seg selv, høste bekreftelser og vinne andres anerkjennelse og beundring, men uten overskudd til å interessere seg eller ha omsorg og empati for andre mennesker.
I siste del av denne episoden skal jeg altså snakke om en pasient som jeg har kalt for Pål. Han er sint, hatefull, deprimert og alene. Han kommer i terapi, men som terapeut har jeg problemer med å akseptere oppførselen hans. I siste segment skal jeg reflektere litt rundt mitt forhold til Pål, som diagnostisk sett kvalifiserer for en antisosial personlighetsforstyrrelse, men på folkemunne kalles han for et nett-troll. Er det mulig å hjelpe et nett-troll i terapi? Og mer generelt, er det mulig å hjelpe mennesker med sterke antisosiale trekk? Ofte er det vanskelig, men ikke umulig. Jeg endte opp med å ha Pål i en tilpasset form for gruppeterapi. Det viste seg å ha effekt.
Generelt sett sier man at troll forsvinner, dør eller eksploderer dersom man kan nevne dem med deres rette navn, utsette dem for sollys, eller bare lære dem å kjenne. I en psykologisk oversettelse er troll et symbol på menneskers følelser og psykiske smerte, og dersom vi hater trollene tilbake, avviser dem eller går i kamp, blir de bare større, styggere, farligere og sterkere. Akkurat som Russell Brand konkluderer, er løsningen i «familie med» kjærlighet og ikke med hat. Men som sagt er det vanskelig å etablere medfølelse og sympati med særdeles usympatiske mennesker. Noen sier at det er nettopp denne evnen som kjennetegner en dyktig terapeut: Altså evnen til empati med den uempatiske posisjonen. Spørsmålet er om nett-troll er i familie med andre troll, og dermed om de samme reglene og tiltakene fungerer mot nett-troll. Før jeg tar deg med til mitt møte med Pål, skal jeg spille av et klipp som antyder at nett-troll nærer på andres aggresjon, og derfor blir man kvitt nett-troll dersom man klarer å regulere egne aggressive impulser i møte med deres sylskarpe angrep. I tidligere episoder har jeg snakket om skrekkfilmen som heter IT, basert på Stephen King, og der møter vi et monster av en klovn som nærer på menneskers frykt. Dersom du klarer å ikke være redd i møte med klovnen infame triks for å skremme deg, kan den helle ikke gjøre deg noe vondt. Litt på same måte er det med nett-troll – Se her:
Denne episoden baserer seg på følgende artikler her fra WebPsykologen:
For den psykologisk interesserte
Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.
En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring.