I forrige episode kunne du høre journalist Kjersti Skotheim og meg diskutere vennskap. Samtalen varte i over én time, noe som ga Kjersti ganske mye redigeringsjobb. Hun sendte et utkast til meg, og jeg hadde behov for å gjøre en del endringer. I dagens episode skal du først få presentert Kjersti sin artikkelen som kom på trykk i Dagbladet. Det du sjal få høre her er en versjon hvor mine innspill er redigert av meg, noe som senere ble redigert videre av Kjersti. Hun hadde intervjuet flere fagfolk og gjort grundig research for å komme i dybden på dysfunksjonelle vennskap. Hun var altså interessert i venner som «tapper oss for energi». Med andre ord var hun ute etter en forståelse av den «dårlige vennens psykologi».
I sine undersøkelser ønsket hun altså svar på hva som kjennetegner det hun kaller «energityver», og i første segment av dagens episode får du høre en tidlig versjon av Kjersti sin sammenfatning. I andre segment skal jeg konsentrerer meg om et annet interessant fenomen, nemlig hvorvidt man finner kjønnsforskjeller i vennskap. Forvalter menn og kvinner sine vennskap på forskjellige måter?
Energityver
De hadde vært venner lenge da den ubehagelige følelsen begynte å vokse i Fanny Duckert: Ble hun manipulert? Dominert? Venninnen var blitt mer og mer kommanderende, det var hun som definerte hva som skulle skje og hvordan det skulle skje.
-Jeg ble tappet for energi og brukte mye tid og krefter på å stå i relasjonen. Etter hvert ble vennskapet fullstendig kvelende og direkte destruktivt.
Duckert gjorde ett forsøk på å redde forholdet: Hun tok den vanskelige samtalen.
Vennskap. Den livslange kampen for å knytte oss til – for å bli sett, likt og valgt. Den starter når vi blir født og følger oss hele veien inn i alderdommen. Underveis famler vi, velger feil, går kanskje på en vennskapssmell, bryter bånd og knytter nye.
Den greske filosofen Aristoteles skilte mellom tre former for vennskap: De som er basert på nytte, de som er basert på nytelse og de som er basert på dyd.
For ham var dydvennskap det eneste sanne vennskapet: Vennen blir verdsatt for hans eller hennes egen skyld og ikke på grunn av nytten eller behaget han eller hun gir.
Psykolog Sondre Risholm Liverød mener han hadde mange vaklende vennskap som ung:
-Og det var min skyld. Jeg var nok usikker på meg selv, og dermed veldig opptatt av hva andre syntes om meg. Jeg forsøkte å «spille det spillet» jeg trodde andre vil anerkjenne, noe som ofte blir falskt. Som nybakt psykolog var jeg også usikker på terapeut-rollen, og kanskje mer opptatt av hva jeg selv skulle si for å virke kompetent, enn det pasientene fortalte meg. Jo mer opptatt jeg var av meg selv, jo dårligere terapeut og venn ble jeg, sier Risholm Liverød.
-Heldigvis var egenterapi en del av studiet, noe som hjalp meg mye. Med alder og kompetanse ble jeg også tryggere på meg selv, mindre selvopptatt og bedre til å lytte, noe jeg tror har gjort meg til en mye bedre venn. Gode venner er nok trygge på seg selv.
I likhet med de fleste av oss har Risholm Liverød mellom tre og fem nære venner. Ifølge en undersøkelse gjort av britiske forskere, står vi i sentrum av tre kretser med venner. Utenfor den innerste kretsen med tre til fem venner, har vi en krets bestående av 12-20 personer, ytterst er det en stor gruppe av løsere bekjente. Hvem som havner i din innerste krets er først og fremst avhengig av deg selv, hvem du er, din bakgrunn, interesser og referanser. Det betyr ikke nødvendigvis at de nære vennskapene dine fungerer godt. Selv i den innerste kretsen kan det snike seg inn dårlige venner. Det betyr imidlertid ikke at vennskapet er dømt til å mislykkes.
Det kommer blant annet an på det som kalles mentaliseringsevne. Mentalisering handler om å forstå sine egne og andres tanker, følelser og motiver. Det innebærer å se seg selv fra «utsiden» og forstå andre fra «innsiden. God mentaliseringsevne styrker våre sosiale evner og vår medfølelse og gjør oss til en god venn, mens sviktende mentaliseringsevne gir grobunn form mange mellommenneskelige konflikter.
Ifølge Risholm Liverød er det et grunnleggende menneskelig trekk å tolke og legge følelser, tanker og intensjoner bak andre menneskers handlinger.
-Problemet er at vi ikke alltid er så gode til å tolke verken våre egne motiver eller andres indre liv. Fortida lever alltid i nåtida og farge alle våre opplevelser.
Det er også slik at de fleste usympatiske trekk hos mennesker skyldes at man har pådratt seg et slags «psykologisk underskudd». Man forsøker å tilkjempe seg det man mangler av anerkjennelse og støtte fra andre, noe som gjør at man blir mest opptatt av seg selv og dermed en dårlig venn. Man kan bli en «psykisk vampyr» som suger sine venner tom for energi. Med stress og underskudd blir man også lett overbelastet, og møter andre med et slags underliggende krav om støtte og hjelp. På en skjult måte gir de andre skyldfølelse dersom de ikke får det de opplever de har «fortjent». Ofte får man en følelse av å være en som bærer den andrews følelser og problemer på sine skuldre – Man bærer deres «psykologiske poser», forklarer Risholm Liverød og fortsetter:
– Det er da du må vurdere om du er villig til å bære de posene eller om du har nok poser selv. Har også du et psykologisk underskudd er det lite klokt å gå inn i en slik relasjon. Da risikerer du psykisk overlast og en kronisk følelse av misnøye med din venn, noe som ofte fører til baksnakking og en dårlig relasjon. Med høy mentaliseringsevne klarer man å ta ansvar for egne følelser og valg – bære egne poser. Man våger å være oppriktig og tydelig i relasjoner, og man klarer å kjenne igjen de situasjonene hvor man har «overtatt» andres problemer. Når man oppdager dette, kan man velge å bære posene, men man har forstått hva som foregår, noe som gjør belastningen mye lettere. God mentalisering gjør det vanskeligere for andre å ta kontroll over deg. Samtidig kan du våge å være åpen om hva du bærer av tynge ting i dine egne poser, men du er åpen på en måte som ikke forventer at andre skal bære for deg, med mindre du ber om en tjeneste og er åpen på hva du trenger, sier Risholm-Liverød.
-For mennesker med psykologisk overskudd kan det være en løsning å bære posene et stykke for så å gi dem tilbake – Det er en god venn.
Psykologen, som er spesialist i klinisk voksenpsykologi og står bak bloggen Webpsykologen, advarer mennesker i krevende vennskap mot å bli martyrer.
-Prøver du å holde ut og blir martyr i stedet for å ta et bevisst valg, bør du gå i deg selv. Blir et vennskap krevende, er det viktig å formidle det, selv om det er ubehagelig. Da gir du vennen din en mulighet til å reflektere over seg selv og sin væremåte, og dermed ha mulighet for å øke sin mentalitetsevne. Da er du en god venn.
Risholm Liverød mener mental og fysisk trening bør likestilles:
– Alle vet at trening i helsestudio gir større muskler, men hodet kan trenes opp det også. Ved å søke en større forståelse for våre egne tanker, motiver, følelser og handlinger, kan vi oppnå en større oversikt som gir oss en stor fordel i vennskap.
Gjensidighet. Det er ifølge ekspertene et av de viktigste kriteriene for gode vennskap. Psykolog Monica Juuhl-Langseth ser mange fellestrekk mellom vennskap og ekteskap.
-En god venn ser deg, hører deg, respekterer og ivaretar deg, akkurat som en kjæreste eller ektefelle. Det som skiller vennskap fra ekteskap, er forventingen om hvor mye man skal være sammen. Og så er man ikke i samme grad med på opp- og nedturene slik som en ektefelle. Vennskap er på en måte luksusutgaven av en relasjon, sier Juuhl-Langseth, som selv har tre nære venner.
-Jeg tror det gjelder mange, at den nærmeste vennekretsen ikke er så stor som mange tror.
Psykologiprofessor Fanny Duckert kan telle sine nære venner på én hånd, kanskje to.
-Man har vennskap fra barndommen, de som alltid har vært der. Også har man de mer selekterte vennskapene, de man har valgt fordi man har felles personlighet eller felles interesser. Venner er surrogat for familie. I motsetning til tidligere er vennekretsen for mange i dag det stabile i livet. De nære vennskapene dekker viktige følelsesmessige behov og det er disse vennskapene som risikerer å bli krevende, sier Duckert, som har pasienter som sliter med depresjon, angst, dårlig selvtillit nettopp på grunn av dårlige relasjoner.
-De føler seg ikke sett, eller de oppfatter at de blir dominert. En dårlig relasjon kan være veldig krevende og det vi ser er hvor viktig ærlighet er i vennskap. Flere forteller at de ikke tør å være seg selv. Det er så mange uskrevne regler for hvordan vennskap skal være, og av frykt for ikke å passe inn eller miste venner, velger man å spille et spill. Man lar være å si hva man mener og tyr til de hvite løgnene.
Balansen er avgjørende for at et vennskap skal overleve, advarer Fanny Duckert.
-Begge må føle seg sett, at de blir akseptert som den de er, og de må ville hverandre vel. Og en god venn er der når du opplever store utfordringer i livet, eller etterpå – når du igjen er klar. Problemet oppstår hvis den ene parten gir mer enn han eller hun får tilbake, både emosjonelt og når det gjelder oppmerksomhet og tiden man bruker på hverandre. Får du ofte beskjed om at jobben eller noe annet er viktigere enn deg, at du blir en salderingspost, da bør alarmen gå.
Psykolog Monica Juuhl-Langseth mener forventningene til vennskapet er avgjørende for at det skal fungere.
– Det går fort galt hvis den ene ønsker mer oppmerksomhet og kontakt enn den andre kan eller vil gi. Også har du energityvene, de som tar mer enn den andre vil eller klarer å gi, der gjensidighetsperspektivet ikke gjelder og du blir overkjørt og dominert. Å innse at en venn ikke bryr seg om deg kan være vanskelig og det krever både selvtillit og selvfølelse å bryte.
Hun mener et godt vennskap også avhenger av hvor mye man åpner opp.
-Jeg har hatt ei ung jente i terapi som har slitt med mye angst og følelsen av ikke å være bra nok. På et tidspunkt lukket hun seg, av redsel for virke rar og dum. Etter hvert som hun nå blir bedre og våger å dele med vennene det som er sant og ekte i henne, forteller hun at hun kommer stadig nærmere dem. Åpenheten hennes har gjort vennskapene dypere og mer ekte.
Typisk faresignal er ifølge Monica Juuhl-Langseth også når den ene trenger støtte og ikke når fram, at det mangler gjenklang:
-Det kan være fordi vedkommende ikke er interessert, eller bare ikke forstår situasjonen og bagatelliserer ved å si ting som «Det må du ikke bry deg om». En god venn ser hva som er viktig for deg og vil vite hva du trenger, og god en venn blir der, sier Juuhl-Langseth, som samtidig understreker at det er grense for hvor mye venner kan hjelpe hverandre i krise.
-Man kan være der for vedkommende, men ikke løse problemet. Blir det for vanskelig og krevende å være venn i en slik situasjon, er det viktig å si fra på en empatisk måte at man ikke strekker til. Man må tørre å si det, at situasjonen er for krevende. Gode vennskap tåler det, sier Juuhl-Langseth.
-Min erfaring som psykolog er at så lenge man er ærlig med hverandre er sannsynligheten for gevinst høy. Alle dem jeg vet om som har tatt den vanskelige samtalen, har lyktes å bevare vennskapet. Det har justert relasjonen og gjort den sterkere, sier Juuhl-Langseth og legger til:
-Hvis ikke en slik samtale fører fram, er det nok riktig å bryte
Lenge før den vanskelige samtalen med den dominerende venninnen og mens hun fortsatt gikk på skolen, fikk Fanny Duckert kjenne på følelsen av å ikke passe inn i jentegjengen.
-Jeg tilfredsstilte ikke kravet om hvordan jenter skal være. Jeg ble ikke invitert med, ble oversett og ekskludert. Det endte med at jeg ble utstøtt. Det var ganske brutalt. Å ikke høre til har preget meg seinere i livet.
Hvordan det gikk med den vanskelige samtalen?
-Ikke så bra. Så da hadde jeg ikke noe annet valg enn å slå opp. Det satt langt inne, det var både sårt og vondt, men det var det eneste riktige.
Psykologprofessoren høstet viktig lærdom i prosessen:
-Jeg skjønte mer av meg selv og hvordan jeg fungerer og reagerer i nære vennskap. Og jeg lærte å ta bedre vare på meg selv i sosiale relasjoner. Det hadde jeg ikke gjort i det forholdet. Og det var bare mitt ansvar.
Dette var Kjersti sin tekst, men mine egne innspill hadde jeg redigert ganske kraftig. Dette resulterte i en ny samtale mellom meg og Kjersti hvor det blir tydelig at journalisten og fagpersonen har litt ulik agenda i slike saker. Heldigvis klarte vi å rådde opp i uoverensstemmelsene og sporet over i en samtale som dreide seg om kjønnsforskjeller i vennskap. I andre del av episoden (som du kan høre i avspilleren øverst på siden) kan du høre hvordan vår lille konflikt utspilte seg, og deretter hva jeg tenker om kjønnsforskjeller i vennskap.
Vennskap og kjønnsforskjeller
Ekspertene mener vennskap mellom kvinner skiller seg fra vennskap mellom menn – av flere grunner:
– Kvinner har sterkere tilknytningsbehov enn menn. Kvinner får en dypere emosjonell tilknytning, de investerer, ønsker og forventer mer av et vennskap. Derfor blir sårbarheten og skuffelsen desto større, sier psykolog Monica Juuhl-Langseth.
-Jeg jobber med ungdommer der venninneforhold nesten går over i kjæresteforhold. Det er sterke følelser involvert, man er mye sammen, og blir kanskje plutselig byttet ut. Det kan gi sterke reaksjoner på linje med kjærlighetssorg, sier Juuhl-Langseth.
Psykologiprofessor Fanny Duckert mener felles aktiviteter preger mannlige vennskap mer enn vennskap mellom kvinner.
-Menn gjør ting sammen, har felles aktiviteter. Kvinnevennskap handler mer om å snakke sammen, sier Duckert.
I likhet med Juuhl-Langseth oppfatter hun at dramaene og intrigene virker større i kvinnevennskap.
– Når konflikter oppstår i mannlige vennskap, krasjer de og slåss og blir ferdig med det. Konflikter mellom kvinner er mer kompliserte og uhåndterbare. Hvorfor er ikke så godt å si, men kvinner har et sterkt behov for sosial tilhørighet til – og aksept fra – andre kvinner. De er gjennom generasjoner trent til å leve opp til forventninger om å være søt, hyggelig og tiltrekkende. Det spillet kan gjøre noe med kvinner, at tydeligheten forsvinner, sier Duckert, som selv har flere såkalte guttevenner.
-Det er lettere å være direkte overfor menn enn kvinner. Menn er mindre kompliserte, og noen ganger morsommere. Jeg er nok mye mann i hodet mitt.
Jeg er nesten litt redd for å snakke om stereotype kjønnsforskjeller i vår tid, men jeg er overbevist om at det er forskjeller på det feminine og det maskuline. Disse kreftene jobber i alle mennesker, enten vi er menn eller kvinner.
Det kan være evolusjonære forklaringer på forskjellen mellom mannlige og kvinnelige relasjoner. Noen mener at fight/flight responsen i møte med farer er en mannlig reaksjon. Dersom du er fysisk underlegen som kvinne, lønner det seg ikke å stikke av eller angripe. Kvinner overlever snarere i kraft av samarbeid. De skaper relasjoner og står sammen i møte med farer, og på den måten kan man se for seg at kvinnehjernen er bedre disponert for relasjon og vennskap. En typisk mannehjerne reagerer isteden med å angripe eller stikke av, noe vi kanskje er vitne til på et globalt nivå hvor mannlige presidenter bomber hverandre istedenfor kommunikasjon og samarbeid.
I terapi ser jeg at kvinner kan dvele i mellommenneskelige prosesser i lang tid, mens menn er mer utålmodige og løsningsfokuserte. Det er viktig at vi våger å dykke ned i nære relasjoner for å utvikle dypere vennskap, men det er også viktig at vi ikke drukner i slike dypdykk. Menn driver terapien fremover og sørger for at vi ikke setter oss helt fast i det komplekse samspillet mellom mennesker, mens kvinnen sørger for å skape mer dybde i relasjoner. Begge deler er nødvendige, og derfor tilstreber jeg alltid grupper med lik andel menn og kvinner. Kanskje lever vi i en tid hvor likestilling gjør menn og kvinner likere hverandre. Jeg håper vi ser en utvikling hvor det beste fra det feminine og det maskuline forenes i den enkelte av oss, uavhengig av biologisk kjønn.
