Dersom man tenker at livet skal nytes så snart man har fått gjort alt på listen over ting som skal eller bør gjøres, har man sannsynligvis gått i en av de vanligste livsfellene. For de fleste blir listen over gjøremål aldri tom. I fjord på disse tider begynte jeg en serie med korte episoder med konkrete tips for å unngå de vanligste livsfellene. Siden den gang har jeg sporadisk publisert episoder i denne sjangeren, men nå er det en stund siden. Her kommer imidlertid en ny typisk «selvhjelpsepisode». Jeg tilstreber en kort og konsis argumentasjon for å overbevise deg om at lange lister over ting du må få gjort kan være en dårlig livsstrategi.
I serien episoder om ”Tips for et rikere liv” har jeg altså kommet til et ganske utbredt fenomen: Nemlig ideen om at livet dypest sett handler om å få gjort alt vi skal. Mange lever på en underliggende tanke om at de skal slappe av så snart de blir ferdig med å male huset, lande et prosjekt på jobb, få ferdig utdannelsen, få unna selvangivelsen eller tusen andre ting som dukker opp på listen over nødvendige gjøremål. Richard Carlson minner oss på at dette er et utspekulert spill vi aldri kan vinne. Selv om vi jobber til sent på kvelden, står opp tidlig og utsetter samvær med våre nærmeste til fordel for prekære gjøremål, blir vi aldri ferdige. Vi lurer oss selv når vi tror at vi skal bli lykkeligere og roligere så snart vi kan huke av på alle punktene over listen med gjøremål. Som regel blir denne listen aldri tom, og dersom vi utsetter glede, rekreasjon og samvær med våre elskede til listen er tom, går vi sannsynligvis glipp av det som er viktigst i livet.
Carslon skriver at innboksen din aldri blir tom, og her er innboksen et bilde på e-post som skal besvares og ting som skal håndteres eller gjøres. Aktive mennesker får hele tiden nye e-poster, nye telefoner som skal besvares, nye prosjekter og mer jobb som skal gjøres, og slik er livet. Når det å ”få ting gjort” blir en besettelse, har vi erstattet muligheten for glede, trivsel og velvære med stress og mer stress på ”livets tredemølle” uten å finne ”Av-knappen”. I virkeligheten kan alt egentlig vente, selv om vi anser oss selv som særdeles betydningsfulle på jobb eller i andre verv. Husk at det viktigste er vår egen trivsel og indre ro, og ikke minst trivselen til de menneskene som står oss nær.
Når det er snakk om meningen med livet, er det svært få skoler eller filosofiske retninger som mener at det dreier seg om å få ting gjort. Meningen med livet er sannsynligvis å fylle veien med glede og kjærlighet. Evnen til å være bevisst til stede i eget liv her-og-nå, og ikke alltid på vei til en tenkt fremtid hvor ”innboksen er tom” og man kan senke skuldrene med god samvittighet.
Husk at innboksen din kommer til å være full av post selv om du dør. Og når du dør, er det noen andre som gjør det du skulle ha gjort.
Spørsmålet er kanskje hvorfor så mange av oss er besatt av plikter og gjøremålslister. Her er det sannsynligvis hundrevis av plausible årsaksforklaringer, og som psykolog og psykoterapeut opplever jeg at mange av de som går i denne ”livsfella” har for mye av sin egenverdi knyttet opp til egne prestasjoner. Dersom vår verdi som menneske er betinget av prestasjoner, eiendeler, status eller andres applaus, blir livet et sårbart prosjekt. Så lenge vi hviler vår egen verdi i noe som ligger utenfor oss selv, lider vi av en form for avhengighet som kan komme til å gå ”på helsa løs”.
I følge mange av de store ”åndelige” visdomstradisjonene er det menneskets Ego som stadig skaper nye historier og labyrintiske plott som på finurlig vis forhindrer lykke. Ego lurer oss med på stilltiende forestillinger om at lykke først kan oppnås når vi får ”dette” eller oppnår ”dette”. I tillegg forsøker Ego å overbevise oss om at vi ikke kan slå oss til ro på grunn av episoder som har skjedd tidligere, men samtidig kan man ikke gjøre om på fortiden, og dermed er vi fanget i Egos konspiratoriske spillfekterier. I denne mentale prosessen er vi ofte fastlåste på en måte som frarøver oss lykke.
Ekte lykke og indre fred henger nøye sammen med vår evne til å akseptere og bifalle virkeligheten – eller Nåtiden – Nuet. Buddha kalte dette for ”livets realitet” eller ”livets sanne ansikt” eller rett og slett ”Væren”, og motsetningen til denne realiteten eller umiddelbare Væren er paradoksalt nok funksjonene i vårt eget Ego. En mengde psykiske lidelser tar bolig i mennesket når Egoet lykkes i å frata sinnet sin rette plass – nåtiden. Det er dette mentale lurendreieriet som holder Ego i gang, og som igjen skaper mer lidelse og negativitet. Istedenfor å bifalle livet her og nå, legge merke til de små tingene som farger livet i ulike nyanser, lar vi tanker om fremtiden og ting som skal/må gjøres forpeste ethvert øyeblikk.
Kanskje er dette blant de største feilgrepene moderne mennesker gjør, og konsekvensene er ganske omfattende. Jeg tror det er få mennesker som ligger på dødsleiet og angrer på at de fylte livet sitt med glede, vennskap og tilstedeværelse på bekostning av tøyvask, husmaling og ubesvarte e-poster.
”Søren heller! Jeg skulle svart på flere e-psoter og brettet litt mer tøy mens jeg hadde sjansen… Nå er det for sent…” – Trolig en sjelden avskjedskommentar.
Bruk litt tid på å reflektere over ditt eget liv. Hvor mye av din tid fyller du med ting som må gjøres eller tanker om ting som må gjøres. Dersom ideen om at lykke er noe som inntreffer i fremtiden når vi har gjort dette, egentlig er en falsk idé som frarøver oss livet her-og-nå, hva kan vi gjøre for å unngå denne fellen? Hva mener John Lennon når han sier at livet er det som skjer når du planlegger noe annet? Mange visdomstradisjoner mener at nøkkelen til et godt liv er tilstedeværelse i nuet. Hvordan man kan mestre denne livskunsten er et annet spørsmål. Kanskje kan man få hjelp av oppmerksomhetstrening og mindfulness meditasjon som nettopp kultiverer en form for livsbevissthet, eller kan man simpelthen ta innover seg denne innsikten og revurdere sin egen ”liste over ting jeg må gjøre før jeg kan nyte livet”.
