#309 – Myten om det kyniske geniet

Kynikeren mener han har gjennomskuet verden som korrupt og egoistisk. Mange assosierer kynikeren med intelligens og innsikt, men kynisme er en avvisning av verden for å sikre at man ikke blir skuffet eller såret.

De som kaller seg kynikere er ofte stolte av sin evne til å tenke kritisk og være skeptiske til andres motiver, og de anser denne evnen som tegn på en uovertruffen intelligens. Fortellingene våre styrker denne myten ved å glorifisere kalde, kalkulerende og kyniske hovedpersoner som detektiv Sherlock Holmes. Den kjente etterforskeren har en egen evne til å lese mennesker og se bak folks fasade, og der oppdager han det verste i oss, og slik avslører han skurken.

Undersøkelser fra 2018 hevder imidlertid at det kyniske geniet er en myte. I en omfattende tverrkulturell analyse publisert i Personal and Social Psychology Bulletin 11. juli, konkluderer sosialpsykolog Olga Stavrova fra Tilburg University i Nederland og evolusjonspsykolog Daniel Ehlebracht fra Universitetet i Köln i Tyskland at de mest kompetente menneskene ikke er så kynisk tross alt.

Studiens forfattere påpeker at det er en grunn til at folk synes det er smart å være kynisk. Forestillingen om at vi fortrinnsvis er drevet av egeninteresse er et poeng som frontes i evolusjonær biologi og økonomisk teori. Vi blir ofte lært at «den sterkestes rett» krever at folk dypest sett prioriterer sine individuelle interesser. Derfor er det bare logisk å tro at vi er grunnleggende egoistiske og beskytter oss selv, og dette resonnementet ender med at vi tenker det verste om folk og havner i kynismens kalde livsanskuelse. Kanskje bedømmer kynikeren enkelte mennesker feil, men i så fall er det bedre å være føre var enn etter snar. Det er med andre ord lurt å være tilbakeholden, kritisk, mellommenneskelig distansert og mistenksom i følge kynikeren, som også påberoper seg å være realistisk.

Forfatterne bak studien om kynisme hevder imidlertid at denne holdningen likevel ikke er så nyttig hvis det er vår standardposisjon, og bemerker at en rekke studier viser sammenheng mellom tillit og god helse. Det er også en relasjon mellom tillit og gode relasjoner som igjen er direkte linket opp til et psykisk og fysisk sunt liv. Også innenfor økonomi har man funnet ut at verst-tenkelig tankegang har en tendens til å føre til dårligere resultater når det gjelder inntjening og velvære.

“Tverrkulturelle analyser viste at kompetente individer hadde velbegrunnede holdninger og kun støttet kynisme hvis det var berettiget i et gitt sosiokulturelt miljø,” skriver forskerne. “Mindre kompetente individer omfavnet kynismen mer ubetinget, noe som tyder på at – ved lavere nivåer av kompetanse – kan det å ha et kynisk verdensbilde, representere en adaptiv modus operandi for å unngå de potensielle kostnadene eller fallgruvene ved å bli bytte for andres list og lureri.

Studiene viste med andre ord at menneskene som presterte bra på forskernes språklige, numeriske og intellektuelle tester, ikke var særlig mistroiske mot andre. De var bare kyniske når kynisme virket berettiget, avhengig av deres kulturelle kontekst og i hvilken grad mistillit var rimelig, basert på mengden korrupsjon eller mangel på lovlydighet i det landet de kom fra.

Forskerne gjennomførte flere eksperimenter for å vurdere folks tro på forholdet mellom kynisme og kompetanse, samt om kynisme på noen måte var en gunstig holdning.

I to av disse testene, hver utført på rundt 200 individer, leste deltakerne vignetter om to forskjellige personer – den ene var en kyniker, og den andre var ikke kynisk. Deltakerne svarte deretter på spørsmål om karakterenes kognitive evner, og tok en kynisme-test selv. For eksempel vurderte de uttalelser som “Jeg tror de fleste vil lyve for å komme videre” på en skala fra en til fem, alt fra “helt enig” til “helt uenig.»

Deltakerne i den andre studien vurderte også de sosiale ferdighetene til menneskene beskrevet i vignettene i tillegg til kognitiv evne. Forskerne fant at i begge testene hadde deltakerne en tendens til å koble kynisme med kognitiv ferdighet. Men når sosiale ferdigheter ble lagt til vurderingene, ble ikke kynikere bedømt som mer sosialt kompetente. Den første studien ble utført online med deltakere fra Amazons Mechanical Turk, en online arbeidsmarked, mens den andre ble utført på papir med studenter ved et tysk universitet. Likevel var resultatene konsistente – kynisme ble sidestilt med kognitive vener og intellektuell kapasitet i begge studiene.

En tredje studie med britiske deltakere, viste flere nyanser i svarene. Denne gangen vurderte deltakerne kynikere og ikke-kynikere i vignettene langs et kontinuum, og vurderte mengden av tillit kontra skepsis som ville være optimalt for en gitt kognitiv eller sosial oppgave. Resultatene her var også mer nyanserte. I gjennomsnitt trodde folk at en blanding av 56% kynisme og 44% ikke-kynisme var optimal for ytelse på kognitive oppgaver. Når det gjaldt sosial ytelse, trodde de imidlertid at 78% ikke-kynisk tillit og bare 22% mistillit var det optimale.

Basert på disse studiene konkluderer forskerne med at vår tendens til å tro på ideen om det ”kyniske geni” er sterk — men redusert avhengig av hvilken oppgave en person utfører. De forklarer det på følgende måte:

Samlet sett forventet et klart flertall av deltakerne at kyniske individer ville prestere bedre på en rekke kognitive oppgaver og kognitive evner, enn ikke-kyniske individer. Samtidig skilte deltakerne tydelig mellom kognitive og sosiale kompetanser og vurderte at kynikere var smartere mens tillitsfulle mennesker var mer sosialt kompetente. Når deltakerne i studien ble bedt om å sette et optimalt nivå for graden av kynisme med hensyn til å løse kognitive oppgaver, mente de at et forhøyet (men ikke veldig høyt) nivå av kynisme var det mest optimale, og dermed bedre enn et moderat nivå av kynisme.

Ferdighetstester

Tre andre tester ble arrangert for å finne ut om mistillit til menneskeheten faktisk korrelerer med kompetanse og intelligens i forskjellige aldersgrupper og kulturer. To studier har sett på kynisme hos tyske voksne, deretter ungdommer – og den tredje undersøkte data fra hele verden.

For det første brukte forskerne et stort nasjonalt representativt utvalg av tyske voksne, og vurderte deltakernes nivå av kynisme, ved å bruke svar på en etablert psykologisk test som måler troen på mennesker med spørsmål som: “Tror du at folk flest ville prøve å dra nytte av deg hvis de fikk sjansen, eller ville de prøve å være rettferdige? ” Deretter utforsket de sammenhenger mellom kynisme og forskjellige målinger av kompetanse, inkludert utdanning, generelle kognitive evner og akademisk kompetanse.

Resultatene viste at folk som scoret høyere på kompetansetestene også pleide å være mindre kyniske. De hadde tro på mennesker, og likevel presterte de bra. Selv synes jeg ikke at dette er oppsiktsvekkende, men det er interessant med studier som til en viss grad dementerer myter som vi egentlig ikke trenger. Det er ikke slik at kalde og kalkulerende mennesker er smartere enn andre, men kanskje de er reddere.

En femte test forsøkte å finne ut om folk som var mer kyniske som tenåringer, også var mer vellykkede som unge voksne. De brukte data fra et tysk sosioøkonomisk langtidsstudie av den tyske befolkningen, utført årlig siden 1984, som inkluderer en komponent rettet mot 16- til 18-åringer. De sammenlignet resultatene fra nesten 900 tenåringer som svarte på studien i 2006, og igjen som unge voksne i 2013. Hva sier disse resultatene? Kognitiv evne i tenårene var negativt forbundet med kynisme hos unge voksne. Med andre ord viste de mer tillitsfulle barna seg også å være mer dyktige enn de som ikke hadde noen tro på menneskeheten i ungdommen.

Det siste, mest ambisiøse aspektet av studien, undersøkte kynisme og kompetanse i 30 land fordelt på 200 000 mennesker, ved hjelp av data fra Survey of Adult Skills, som er en del av programmet for den internasjonale vurderingen av voksnes kompetanse satt sammen av Organisasjonen for økonomisk samarbeid – Operation and Development (OECD) i 2017. Kompetanse ble vurdert på bakgrunn av deltakernes utdanning, leseferdigheter, regning og datakunnskap. Men testen redegjorde også for det faktum at kontekst påvirker i hvilken grad mistillit til andre kan være berettiget. Der korrupsjon er vanlig og rettsstaten er vaklende, kan det faktisk være veldig smart å være skeptisk til menneskeheten.

Forskerne forventet at svært kompetente individer i større grad ville holde en slags kynisk distanse hvis de lever i et korrupt sosiokulturelt klima, mens mindre kompetente mennesker ville være mer gjennomført kyniske uansett om denne holdningen var berettiget eller ei.

For å måle kynisme brukte forskerne to uttalelser inkludert i OECD-undersøkelsen. Deltakerne vurderte følgende utsagn på en 5-punkts skala, fra helt enige til å være veldig uenige: “Det er bare noen få mennesker du kan stole helt på” og “Hvis du ikke er forsiktig, vil andre utnytte deg.”

Resultatene viste at kynisme og kompetanse, som forventet, ikke er positivt knyttet sammen. I nesten hvert av de 30 undersøkte landene hadde kynikere som var gjennomført mistroiske, en tendens til å være mindre kompetente. Men globalt tilpasset personer med høy kompetanse sitt nivå av kynisme avhengig av deres sosiokulturelle miljø og graden av korrupsjon i landet.

Hvorfor tror vi kynikeren er smart?

Hvis kynisme ikke nødvendigvis er et tegn på kompetanse og intelligens, hvorfor holder myten om det kyniske geniet stand? En del av problemet er at vi ikke nødvendigvis legger merke til alt som går bra. La oss si en fremmed stopper for å gi oss veibeskrivelse og hjelper oss frem til vi skal. Det er en hyggelig ting, en slags sier for troen på menneskeheten, men vi tar denne typen hjelp for gitt. Men dersom vi spør noen om veien, og de avslår å hjelp oss med en irritabel kommentar, eller med vilje gir oss feil anvisning, er det noe vi husker livet ut. Med andre ord er det lett å legge merke til dårlig oppførsel og andres svik, men hyggelige, velmenende og relasjonsbyggende oppførsel blir ikke notert i samme grad.

I tillegg kan kynikere skape selvoppfyllende profetier. De stoler ikke på noen, og dermed går de kanskje glipp av mange muligheter, noe som videre bekrefter deres verdensbilde. Mistillit utelukker positive resultater fra starten og forsterker negativ tro, mens tillit – en potensiell risiko – også gjør at flere gode resultater kan oppstå, ifølge denne studien.

Det er også bemerkelsesverdig at det er en kobling mellom kynisme og utdannelse. Kanskje, foreslår sosialpsykologene, er det slik at folk som nyter privilegiene og fordelene ved utdanning, bor og jobber i trygge omgivelser, der de har mindre grunn til å mistro andre enn noen som sliter i et grovt kriminelt nabolag. Det er jo steder det er fornuftig å være på vakt mot andre. Det er er det ingen tvil om.

Summa summarum er likevel ikke kynisme den beste holdningen vi kan ha, men mindre vi befinner oss i en kontekst hvor en viss skepsis er maktpåliggende, men da kaller man det kanskje realisme istedenfor kynisme.

Kynismen maskerer seg som visdom, men likevel er så langt fra visdom man kan komme. Det er blant annet fordi en kyniker ikke lærer noe. Kynisme er rett og slett en selvpålagt blindhet: En avvisning av verden for å sikre oss at vi ikke blir skuffet eller såret. En kyniker sier alltid «nei», mens det er når vi sier «ja» at vi vokser som mennesker.

Velkommen til en ikke-kynisk episode av SinnSyn om kynisme. Nå skal du få være med til et foredrag hvor jeg drøfter kynismens utspekulerte vesen.

Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring kynismens psykologi Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #37 på Patreon. I den episoden dykker jeg videre ned i de psykologiske mekanismene som ligger bak det hånlige fliret og den intellektuelle kulden som kynikeren bruker som sitt skjold mot verden. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here