#317 – Regler eller relasjon?

Man kan forholde seg til regler og prinsipper eller magefølelse og relasjon når man tar avgjørelser. Det er fordeler og ulemper med begge disse livsorienteringene.

Fordi mennesker er sosiale av natur, er hjernen vår noe som også dannes og «programmeres» i takt med kulturen som omslutter oss.

De kulturelle definisjonene av hvilke egenskaper som er passende for menn og kvinner, kan også være med på å påvirke personligheten og de egenskapene som henholdsvis gutter og jenter utvikler.

Her er noen av de vanligste antakelse om forskjellene mellom menn og kvinner.

  • Menn har ikke følelser, er forholdsvis kalde og til dels kalkulerende og rasjonelle, mens kvinner er mer emosjonelle og dermed tilsvarende irrasjonelle.
  • Kvinner bryr seg mer om barn enn menn, mens menn bryr seg mer om praktiske spørsmål enn kvinner.
  • Kvinner må lære menn hvordan de skal føle og uttrykke seg, mens menn må ta vare på kvinner.

Denne typen stereotypier setter menn og kvinner på hver sin side av kontinuumet som har maskulinitet ved den ene polen og femininitet ved den andre. I den grad et samfunnet støtter disse skjevhetene, vil disse oppfattelsene styrkes og dermed befeste en slags posisjon, simpelthen fordi vi lever i takt med slike oppfattelser. Det betyr imidlertid ikke at dette er spesielt nøyaktige beskrivelser av forskjellen på menn og kvinner, og heldigvis lever vi i en kultur som i stigende grad er opptatt av likestilling og oppmerksomme kulturelle fordommer.

Jeg mener likevel at ulike dikotomier som beskriver menneskelige trekk, tendenser, egenskaper og tilbøyeligheter kan ha en viss verdi, i den forstand at det gjør oss oppmerksomme på sider vi har mer eller mindre av, samt hvilke egenskaper vi muligens bør stimulere mer av for å oppnå en bedre balanse. Introvert og ekstrovert er eksempler på to poler i den menneskelige psykologi, hvor hver og en av oss befinner seg på et kontinuum mellom disse polene, og sannsynligvis endrer vi oss litt avhengig av kontekst, dagsform, blodsukker, livsomstendigheter og tusenvis av andre forhold.

Det finnes mange polariteter av denne typen som kan kaste lys over vår egen motivasjon, atferd, reaksjonsmønstre og måten vi relaterer oss til  hverandre på. Sånn sett ser jeg på denne typen polariseringer som psykologiske måleverktøy hvor vi som mennesker opererer mellom poler på en ganske dynamisk måte. Kanskje gjelder dette også for forholdet mellom det feminine og det maskuline. Jeg mistenker at dette også er en dikotomi som opererer på en dynamisk måte i alle menneskers psykologi. Hos noen finner vi en overvekt av maskuline krefter, mens andre har en overvekt i feminin retning. For stor ubalanse kan føre til bestemte former for patologi og skjevutvikling, både hos enkeltmenneske og på samfunnsnivå. Disse dikotomiene eksisterer uavhengig av kjønn, og så lenge man poengterer at dette ikke skal beskrive han og hun på en definerende og absolutt måte, så tror jeg det er mulig å snakke om dette uten å havne i en opphetet kjønnsdebatt. I dagens episode vil jeg uansett forsøke å si noe meningsfullt om det feminine og det maskuline som to poler i den menneskelige psykologi. Dette er selvfølgelig kun to av et utall ulike poler og tilbøyeligheter i vårt psykiske maskineri, og det er nettopp spenningen mellom alle disse polene, og dynamikken mellom dem, som til syvende og sist konstituerer vår person, vår kontinuerlige utvikling og dannelse.

Siden det maskuline assosieres med regler, handlekraft og hierarkier,  sier man at det dreier seg om en vertikal orientering. Mens det feminine er mer relasjonelt orientert, beskrives det som en horisontal orientering.  For å klargjøre forskjellen mellom en vertikal og en horisontal orientering, vil jeg kort nevne den amerikanske psykologen Carol Gilligan. I 1982 skrev hun boken In a different voice, hvor hun drøfter moralsk utvikling hos barn. Spesielt er hun opptatt av kjønnsforskjeller i måten å møte verden på. I boken refereres noen interessante studier som synliggjør forskjellen mellom gutter og jenter. Det viser seg eksempelvis at gutters lek varer lenger enn jenters lek, mye på grunn av guttenes evne til å løse konflikter underveis. Forklaringen på dette er angivelig at gutter i høyere grad er opptatt av spillets regler, noe som gjør at de løser konflikter på bakgrunn av den justisen som på forhånd er tilskrevet den aktuelle leken. For jenter synes det imidlertid å stille seg annerledes:

In fact, it seemed that the boys enjoyed the legal debates as much as they did the game itself, and even marginal players of lesser size or skill participated equally in these recurrent squabbles. In contrast, the eruption of disputes among girls tended to end the game.” (Gilligan, denne utg. 1993, p.9).    

En mulig forklaring på dette er jentenes orientering mot de emosjonelle aspektene ved samspillet. De stadfestede reglene kommer på sett og vis til kort når jentene fornemmer at det er følelsesmessige og relasjonelle klammerier som ligger til grunn for konfliktene i den aktuelle leken. Et annet sted beskriver Gilligan de samme tendensene med et eksempel fra to forskjellige baseballkamper. Den første kampen består av guttelag, mens en tilsvarende kamp består av jentelag. I baseball er reglene slik at spilleren er ute dersom vedkommende ikke treffer ballen i løpet av tre forsøk. I en situasjon hvor en gutt bommer tre ganger og deretter begynner å gråte fordi han mislykkes, blir gjerne de andre lagkammeratene stående å vente på at han skal flytte seg slik at nestemann kan komme til. De er altså tydelig opptatt av reglene som slår fast at tre bomskudd betyr slutten for den aktuelle spilleren i denne omgang. Når man observerer jenter i samme situasjon, er tendensen noe annerledes. En jente som begynner å gråte etter tre bomskudd, får gjerne en ny sjanse fordi hun øyensynlig blir så lei seg. Jentene går altså på kompromiss med reglene for å ivareta de emosjonelle og relasjonelle aspektene ved spillet. Dette illustrerer altså den maskuline og vertikale orienteringen hos gutter til forskjell fra den feminine og relasjonelle orienteringen hos jenter. Dette handler selvfølgelig ikke om absolutte kategoriseringer, men om generelle tendenser i forholdet mellom kjønn. Psykoanalytisk sett vil man forklare denne forskjellen som en følge av forskjellige modningsprosesser hos gutter og jenter. Gutters modningsprosess er betinget av separasjon fra moren for å utvikle maskulinitet og selvstendighet, mens jenters utvikling ikke er avhengig av en tilsvarende separasjon for å utvikle sin kvinnelige individualitet. Dette betyr grovt sett at maskulinitet defineres i kraft av separasjon og selvstendighet, mens det feminine defineres i kraft av tilknytning, noe som videre kan anstifte en underliggende frykt for intimitet hos gutter, og en underliggende frykt for separasjon hos jenter. Av den grunn kan man anta at gutter finner sine største utfordringer når det kommer til intime forhold, mens jenter har sine største utfordringer i forhold til egenrådig og selvstendig livsførsel (Ibid., p. 8). Gilligan er først og fremst en røst som taler for feministbevegelsen, og i bokens innledning kommer hun med en skarp kritikk av et samfunn som favoriserer de maskuline egenskapene. Gilligan bemerker en (urettferdig) verden hvor:

”…the male model is the better one since it fits the requirements for modern corporate success. In contrast, the sensitivity and the care for the feelings of others that girls develop through their play have little market value and can even impede professional success.” (Ibid., p. 10). 

Gilligan kritiserer tidligere psykologer og forskere som har implisert at jenter må lære seg guttenes spilleregler for å lykkes i samfunnet. I følge Gilligan er det en alvorlig degradering av de feminine verdiene, og hennes agenda er å skape mer rom for emosjonell tilknytning som sentrale verdier i det menneskelige tilværelsesprosjektet. På mange måter er de feminine aspektene best representert på det grønne eksistensnivået som nettopp bygger på et egalitært verdigrunnlag. På det lilla, røde, blå og oransje eksistensnivået er derimot de maskuline kreftene atskillig mer fremtredende. Her er det fortrinnsvis styrke, makt, hierarkiske strukturer eller rasjonelle begrunnelser som guider de menneskelige bedrifter, ofte på bekostning av mer sensitive hensyn. Den typiske mannlige mentaliteten tar altså avgjørelser på bakgrunn av rangeringer og hierarkiske hensyn, mens kvinnen baserer sine avgjørelser på følelsesmessige forhold og tilknytning. (Bemerk: Ikke les dette som allmenngyldig. Det er kun snakk om vage tendenser).

Sosiologen Gordon Rattray Taylor er en forfatter som har spesialisert seg på historikk og sosialvitenskapelige studier som utgangspunkt for tolkning av nye trender i samfunnet. Blant annet har han en teori som henspiller på forholdet mellom maskuline og feminine krefter i samfunnslivet. Han mener at forskjellige samfunn og sivilisasjoner har pendlet mellom en maskulin eller patriarkalsk orientering og en mer moderlig og omsorgsfull orientering. Han betrakter dette som to grunnleggende og til dels motstridende livsorienteringer som utkonkurrerer hverandre i forhold til innflytelse i den sosiale sfæren. I denne forbindelse lister han opp livsorienteringenes forskjellige karaktertrekk.

Det feminine prinsipp  – Det maskuline prinsipp   

  • Tolerant i forhold til sex – Restriktiv i forhold til sex
  • Frihet for kvinner – Begrenset frihet for kvinner
  • Kvinner har høy status – Kvinner har lav status
  • Avholdenhet er ikke verdsatt – Avholdenhet er verdsatt
  • Egalitarisme – Autoritær

      (Tro på at alle mennesker er like) (Verdirangeringer)

  • Progressiv og nyskapende (leken) – Konservativ
  • Åpen for forskning og ny viten – Mistillit til forskning og ny viten
  • Spontan – Forknytt
  • Kjønnsforskjeller minimalisert – Kjønnsforskjeller sterkt betonet
  • Frykt for incest – Frykt for homofili
  • Hedonistisk (Nytelse og det gode liv) – Asketisk (Avholde seg fra nytelse)

Horisontal orientering Vertikal orientering

Norge er et land med en regjering tuftet på sosialdemokratiske prinsipper. Vi har en likestillingspolitikk som er kommet relativt langt, og vi avskaffet forbudet mot homofili i 1972. I juni 2008 vedtok stortinget med stort flertall at felles ekteskapslov for heterofile og homofile par skulle tre i kraft fra 01.01.2009. Dette er noen få eksempler på det som gjør Norge til et samfunn hvor likhetsprinsippet og horisontal tenkning er verdsatt og høyt prioritert. Dette plasserer oss altså til venstre i Taylors oversikt. Rundt om i verden finnes det imidlertid mange kulturer med patriarkalske og konservative regimer. Iran er et eksempel på en stat som tidvis henretter mennesker for homofil atferd. Historisk sett fordømmer både jødedommen, kristendommen og islam homoseksuell atferd. Når en mann har omgang med en annen mann slik som en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø; det hviler blodskyld på dem.” (3. Mosebok, kap. 20, vers 13). Slik intoleranse betraktes som uakseptabel blant de fleste i dagens Norge, men det finnes altså subgrupper som fremdeles forholder seg til trossystemer hvor homofili er en dødssynd. Disse gruppene har kraftige motforestillinger mot den nøytrale ektespaksloven som endelig ble vedtatt i Norge 17. juni 2008. Loven likestiller homofile og heterofile par, også når det gjelder adopsjon. Loven har vært kontroversiell og møtt mye motstand fra flere hold. Kristelig Folkeparti mener for eksempel at denne loven er et hån, en trakassering og latterliggjøring av Guds skaperordning, hvorpå de setter den ny lovgivningen opp som en hovedsak i valgkampen 2009. Dermed prioriteres motstanden mot homofile ekteskap på linje med global oppvarming, finanskrise og konfliktene i Midtøsten eller Nord Korea, bare for å nevne noe få. Det viser at en religiøs påbudsfilosofi fremdeles har fotfeste også i et sekularisert land som Norge. 

  I dag har vi en situasjon hvor flere kulturer møter hverandre og bor side om side i samme by. Dette er sannsynligvis også kimen til de konfliktene vi er vitne til når det gjelder integreringspolitikk og bestrebelsen på å leve sammen i harmoni på tross av kulturelle forskjeller. Når en liberal og tolerant sosialdemokrat, oppfostret på likestillingstankegang, møter en familie med en strengt religiøs forankring og en patriarkalsk organisering hvor mannen er familiens autoritære overhode, oppstår muligens det som på folkemunne kalles ”kultursjokk”. Det ser ut til at slike sjokk oppstår når forskjellige eksistensnivåer møtes og konfronteres med hverandre. Man kan også si at sjokket er et resultat av en feminin og horisontal orientering i møte med en maskulin og vertikal orientering. De feminine ”levereglene” sjokkeres av autoritære holdninger og undertrykkelse, mens de maskuline ”levereglene” sjokkeres av det de oppfatter som moralsk forfall og mangel på struktur og grunnleggende verdier.

Det finnes mange områder i livet hvor det er hensiktsmessig å forholde seg til regler og rangeringer for å hanskes best mulig med en situasjon. Det finnes også mange områder hvor ”emosjonell intelligens” og relasjonsskapende tiltak er særdeles hensiktsmessige.

Med andre ord finnes det fordeler og ulemper på begge sider av Taylors oversikt, og akkurat det er en av andregenerasjonsbevissthetens viktigste erkjennelser. Ved gryningen av andregenerasjon finner vi altså tilsynekomsten av en bevissthet som evner å tenke både vertikalt og horisontalt. Kort fortalt betyr det en mental kapasitet som både evner å forvalte en grønn perspektivpluralisme, og samtidig evner å ta konkrete avgjørelser på bakgrunn av dette. Denne type bevissthet vil tilstrebe to eller tre tilsynelatende ”motstridende” prinsipper, nemlig å inkludere (det feminine), samt rangere og reagere (det maskuline).

Patreon

Jeg vil også takk for at du hører å SinnSyn. Det siste og første segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring forholdet mellom det feminine og det maskuline. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #33 på Patreon. Her finner du episoden som nettopp heter «Det feminine og det maskuline». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here