Det ser ut til at mange menn med psykiske problemer ikke får den nødvendige og passende behandlingen. For eksempel er det opptil dobbelt så mange menn som har depresjon, enn det er menn som er i behandling for det. Dette skyldes en rekke viktige barrierer, og nettopp det er tema i dagens episode av SinnSyn.
Bare halvparten så mange menn som kvinner blir behandlet for depresjon. I sin tur blir menn diagnostisert dobbelt så ofte for misbruk. Dette antyder at hvis en mann har en avhengighet og en depresjon, er det mest sannsynlig at han blir ansett som en rusavhengig i stedet for en som har en depresjon. Det kan sies at menn oftere blir funnet og til slutt diagnostiseres for noe de gjør, snarere enn hvordan de har det.
Vi vet at menn kan ha spesielle måter å reagere på og symptomer på psykiske problemer. De spesielle symptomene som ses oftere (men ikke bare) hos menn er bl.a. reaksjoner i form av aggresjon, sinneutbrudd, risikoatferd og sosialt grenseoverskridende atferd og misbruk spesielt alkohol. I tillegg kommer reaksjons- og tilstandsmønstre som: Tilbaketrekking fra forhold, strenge krav om autonomi, overengasjement på jobben, nekter å ta imot hjelp osv.
I tillegg begår menn selvmord tre ganger så ofte som kvinner. Med alderen blir forskjellen enda større: menn over 80 år begår selvmord 4 ganger så ofte som kvinner. Selvmordene er bl.a. uttrykk for depresjon som ikke blir oppdaget eller behandlet av psykolog eller fanget opp og pratet om i mannens miljø og omgangskrets.
Som noe helt nytt har det blitt klart at mellom 6 og 10 prosent av alle fedre får en fødselsdepresjon, som inkluderer ca. 4000 fedre årlig. Svært få av disse mennene får i dag profesjonell støtte eller behandling for den lidelsen til tross for at det er viktig å spore opp og hjelpe disse mennene i en så viktig periode i deres og deres barns liv.
Vi vet at kvinner gjennom hele livet går over 30 ganger mer til allmennlegen enn en mann, noe som altså er inngangen til behandling og eventuelt viderehenvisning til mer spesialisert behandling – også innen det mentale feltet. Ca. tre ganger så mange kvinner som menn blir henvist til psykolog via egen lege.
Visse spesielle trekk ved menns måter å kommunisere og reagere på kan gjøre det vanskelig for fagpersoner å møte mannen og forstå ham og hans problemer. Mange menn trekker seg fra familie og venner når de har psykiske problemer. Slike reaksjoner kan gjøre det vanskelig for den profesjonelle å gå i dialog med mannen om sin mentale tilstand, se depresjonen hans og gi den behandlingen som er nødvendig.
For å skape bedre hjelp for menn med psykiske problemer, er det behov for opplæring i kommunikasjon og dialog med menn med psykiske problemer. Både i helsepersonellets grunnutdanning og i videre- og etterutdanning. I tillegg er det behov for utvikling av verktøy som gjør det mulig å se depresjonene hos menn bedre. Videre må vi finne nye muligheter og rekrutteringsveier for å få menn i behandling og vurdere og undersøke om det er behov for spesielle behandlingsmuligheter for menn.
Der universitetsutdanningen for ikke så mange tiår siden var noe, først og fremst en liten gruppe menn fikk, har utviklingen snudd siden midten av 1990-tallet, så kvinner er nå i klart flertall ved landets høyere utdanningsinstitusjoner.
Utviklingen forteller oss to ting. På den ene siden er det en historie om et kjønn, kvinnene som har frigjort seg fra de fengslende båndene i samfunnet og har tatt makten over liv og karriere. Det er den lykkelige historien.
Men tallene er også et uttrykk for en annen trend: Mange menn kommer ikke veldig langt i utdanningssystemet.
Dette kommer fra psykolog Svend Aage Madsen som har skrevet flere bøker om minnes helse, forsket på tematikken ved Rikshospitalet i København og som fungerer som styreleder i Forum for menns helse.
Visst, det er et flertall menn i yrkesfaglig utdanning, men det er også et stort antall som aldri kommer så langt. De aller fleste innbyggerne som bare har fullført grunnskolen er menn, og det viser seg videre at menn oppvokst i lavinntektsgrupper har vanskeligheter med å bryte med den sosiale arven og kjempe seg til en høyere stilling som krever høyere utdannelse.
Dette er noen av mennene som Svend Aage Madsen, forskningssjef ved Rigshospitalet og styreleder for Forum for menns helse, har brukt mye av karrieren på å utforske.
«Det er ikke kvinnene som holder mennene tilbake, men det skyldes den generelle utviklingen. Mange menn har hatt større problemer med å tilpasse seg kravene i det moderne samfunn, inkludert utdanning. De har ikke funnet en vei ut av suppeposen, akkurat som kvinnene har funnet en god vei ut av suppeposen. Jeg er veldig opptatt av dette og derfor er det tema i dagnes episode av SinnSyn. Hvorfor sliter menn? Og hva er veien ut av denne problematikken?
Ensomhet og tidlig død
I sin forskning har Svend Aage Madsen vist en sammenheng mellom utdanning og faktorer som sivilstand, helse og antall nære relasjoner.
Så mange som 45 prosent av ufaglærte menn er også single, og det er spesielt de som taper på en rekke arenaer i livet. De lever kortere, tjener mindre og er mer ensomme enn andre menn.
Ifølge en studie fra Arbeiderbevegelsens forretningsråd har mennene som bare har fullført grunnskolen en gjennomsnittlig levealder på 76 år. Det er 7,6 år mindre enn menn med høyere utdanning. Samtidig tjener enslige ufaglærte menn bare i gjennomsnitt 154.000 kroner i året mot et gjennomsnitt på 422.000 for alle menn. Det viser tall fra 2017, som Danmarks Radio har samlet inn.
Svend Aage Madsen sier at det er en kompleks sak som ikke bare handler om utdanning, men ifølge psykologen er det nødvendig å undersøke hvorfor så mange menn faller ut av utdanningssystemet.
“Mange menn liker ikke å være på skolebenken, og de er ikke så flinke til det. Vi må spørre hvordan de kan bli bedre kvalifiserte og ha bedre kompetanse gjennom hele livet, slik at de nærmer seg samfunnets krav. «
Spesielt foreslår Svend Aage Madsen at et utvalg kan undersøke hvordan man kan utvikle nye utdanningsformer som er bedre egnet for sårbare menn, fra grunnskole til voksenopplæring.
Kan ikke være det samme som pappa
Mange menn foretrekker nok mer manuelle yrker, men også her krever man utdannelse. Det er ikke slik at man bare kan overta gården etter sin far eller lære seg det man trenger underveis.
Dessuten er det slik at moderne yrker i stadig stigende grad krever spesialisert kunnskap. Man må rett og slett utdanne seg for å få fotfeste i dagens arbeidsmarked – Digitalisering vinner terreng overalt, og ufaglærte jobber forsvinner.
Du blir ikke lenger akkurat det far var, eller hva som er naturlig i en bestemt samfunnsklasse, i dag er det mer flytende, og du må ta deg gjennom utdanningsjungelen.
Svend Aage Madsen sier at kvinner har vært flinke til å tilpasse seg utvikling og legge planer for deres liv og utdannelse. For eksempel: Jeg må få dette karaktersnittet for å komme inn i denne utdannelsen for å få denne jobben. Det motsatte er tilfelle for mange menn, sier Svend Aage Madsen, og kanskje er dette en av årsakene til at det er 9000 flere kvinner enn menn som har gått inn i høyere utdanning di siste årene i Danmark, og det er den samme trenden vi ser i Norge.
Dette er viktig å ta innover seg for alle menn. Unge menn må bli flinkere til å tenke i et livsløpsperpsketiv, og de må tenke gjennom planene for eget liv på en litt grundigere måte. Det holder ikke å tenke at man bare skal tjene litt penger.
Man kan spørre om noen av problemene ikke løser seg selv.
Hvis mange uutdannede menn synes det er vanskelig å finne en partner, er det ikke bare fordi både menn og kvinner må akseptere at kvinnen i dag ofte vil ha en høyere utdanningsstatus enn partneren hennes? At klisjeen om direktøren (mann!) Og sekretæren (kvinnen!) Er død?
«Det er mitt håp at vi lærer av denne endringen, og at disse statusene jevner ut på nye måter. Jeg tror de gjør det også. Spørsmålet er bare hvor godt det nye forholdet varer og hva kvinner krever av forholdet, sier Svend Aage Madsen.
«Hvis menn pleide å være glade for å ha en partner hjemme som kunne passe barn og ta dem med til Mallorca, kan det godt være at kvinner har andre krav. Jeg er veldig spent på å se det. Jeg vet ikke hvordan det vil gå. «
Kanskje årsaken til at den offentlige debatten sjelden handler om sårbare menn, er at saken er mer kompleks enn det.
For menn dominerer ikke bare bunnen av utdanningstigen, men også toppen av samfunnet, målt ved direktørjobber, styreverv og inntjening. Det vil ikke umiddelbart endre seg mye de neste årene, for selv om menn er underrepresentert ved høyere utdanning generelt, dominerer de fortsatt ved studiene som gir høyest lønn.
Blant forskere ved universitetene er det på samme måte skjevt til fordel for menn. Ved de danske universitetene er en tredjedel av de vitenskapelig ansatte kvinnene, og det blir verre jo lenger opp på stigen du beveger deg. Bare hver fjerde professor ved Universitetet i København er en kvinne.
«På den måten er mannen det ekstreme kjønn. Det er flertall øverst og flertall nederst», sier Svend Aage Madsen.
«Men det er viktig at det ikke er noen konkurranse mellom kjønnene. Fordi det er et problem for samfunnet når vi får så mange uutdannede menn som ikke kan få den typen jobb de kunne ha fått i gamle dager. Og problemet har bare blitt større og mer betydelig i den tiden jeg har jobbet med det.»
Det er nok delvis sant at kvinner ofte ser etter en partner med høyere status, men når de nå ser oppover, er det ingen der. Kvinner utdanner seg mer og vinner stadig mer terreng i arbeidslivet. Mennene sakker akterut, og de blir mindre populære som partnere. Det fører dem inn i ensomhet som igjen genererer en rekke ulike plager, både fysisk og psykisk, noe som viser seg å kulminere i et liv som varer 7 år kortere, og dette livet er i tillegg svært hardt belastes med sykdom. Dette er tragisk. Nå skal du få være med til en foredrag hvor jeg reflekterer videre ovr mannens rolle i samfunnet fra 1800-tallet og frem til i dag. Hvordan skal vi forstå den sårbare mannen som i stadig stigende grad spilles ut på livets sidelinje?
Patreon
Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring minnesstaus, både psykisk og fysisk, i dagnes samfunn.
Menn dør hyppigere enn kvinner av de fleste sykdommer. Mange menn lever alene, uten familie – med massive helseplager. Hvorfor er det sånn? Vil du høre mer om dette, tar jeg tematikken videre i episode #47 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Mannefall» og inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her. I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det nærmere 50 ekstra-episoder av SinnSyn, et tyvetalls episoder med mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!