#333 – Feminint og maskulint

Det feminine og det maskuline representerer ulike perspektiver og prioriteringer i møte med livet. Det er dynamiske krefter som bor i alle mennesker, og det aktuelle spenningsfeltet mellom dem påvirker oss i alt vi gjør.

Nevroforskere har undersøkt forskjeller mellom mannlige og kvinnelige hjerner i lang tid, og en del studier forsøker å finne et slags nevralt substrat som kan gjøre regnskap for distinksjonen mellom maskuline og feminine egenskaper. De har funnet en rekke strukturelle elementer i hjernen som er annerledes hos menn og kvinner. Eksempelvis er ikke den venstre og høyre hemisfære organisert helt likt hos menn og kvinner. Kvinner har en tendens til å ha verbale sentre på begge sider av hjernen, mens menn har stort sett kun et verbalt senter i den venstre hjernehalvdelen. En konsekvens av dette er at kvinner kan ha en fordel når det gjelder å diskutere følelser, og de kan ofte være mer interessert i følelser enn menn. På bakgrunn av slike studier kan man anta at dikotomien mellom det maskuline og det feminine, assosiert til hvert sitt kjønn, har vokst frem som en stereotypisk antakelse. Det feminine dreier seg om tilknytning, følelser og relasjon, mens det maskuline er mer orientert mot regler, hierarkier, dominans og handlekraft. Dersom man dykker videre ned i forskningen, finner man likevel masse eksempler på at menn og kvinner også er svært like. Hjernene våre skiller seg litt, men på samme tid er forskjellen mellom ulike individer innenfor samme kjønn også ganske stor. Derfor påstår mange at de nevrologiske forskjellene på den mannlige og kvinnelige hjernen, og ikke minst den tilhørende nevrokjemien, har fått litt for stor innflytelse på vår oppfattelse av kjønn.

En del av forskjellene mellom menn og kvinner er unektelig forankret i biologi, men en del av forskjellene kan også skyldes kulturelle føringer og fordommer.

Fordi mennesker er sosiale av natur, er hjernen vår nope som også dannes og «programmeres» i takt med kulturen som omslutter oss.

De kulturelle definisjonene av hvilke egenskaper som er passende for menn og kvinner, kan også være med på å påvirke personligheten og de egenskapene som henholdsvis gutter og jenter utvikler.

Her er noen av de vanligste antakelse om forskjellene mellom menn og kvinner.

  • Menn har ikke følelser, er forholdsvis kalde og til dels kalkulerende og rasjonelle, mens kvinner er mer emosjonelle og dermed tilsvarende irrasjonelle.
  • Kvinner bryr seg mer om barn enn menn, mens menn bryr seg om praktiske spørsmål enn kvinner.
  • Kvinner må lære menn hvordan de skal føle og uttrykke seg, mens menn må ta vare på kvinner.

Denne typen stereotypier setter menn og kvinner på hver sin side av kontinuumet som har maskulinitet ved den ene polen og femininitet ved den andre. I den grad et samfunnet støtter disse skjevhetene, vil disse oppfattelsene styrkes og dermed befeste en slags posisjon, simpelthen fordi vi lever i takt med slike oppfattelser. Det betyr imidlertid ikke at dette er spesielt nøyaktige beskrivelser av forskjellen på menn og kvinner, og heldigvis lever vi i en kultur som i stigende grad er opptatt av likestilling og oppmerksomme kulturelle fordommer.

Jeg mener at ulike dikotomier som beskriver menneskelige trekk, tendenser, egenskaper og tilbøyeligheter kan ha en viss verdi, i den forstand at det gjør oss oppmerksomme på sider vi har mer eller mindre av, samt hvilke egenskaper vi muligens bør stimulere mer av for å oppnå en bedre balanse. Introvert og ekstrovert er eksempler på to poler i den menneskelige psykologi, hvor hver og en av oss befinner seg på et kontinuum mellom disse polene, og sannsynligvis endrer vi oss litt avhengig av kontekst, dagsform, blodsukker, livsomstendigheter og tusenvis av andre forhold.

Det finnes mange polariteter av denne typen som kan kaste lys over vår egen motivasjon, atferd, reaksjonsmønstre og måten vi relaterer oss til  hverandre på. Sånn sett ser jeg på denne typen polariseringer som psykologiske måleverktøy hvor vi som mennesker opererer mellom poler på en ganske dynamisk måte. Kanskje gjelder dette også for forholdet mellom det feminine og det maskuline. Jeg mistenker at dette også er en dikotomi som opererer på en dynamisk måte i alle menneskers psykologi. Hos noen finner vi en overvekt av maskuline krefter, mens andre har en overvekt i feminin retning. For stor ubalanse kan føre til bestemte former for patologi og skjevutvikling, både hos enkeltmenneske og på samfunnsnivå. Problemet med disse begrepene er at de også gir assosiasjoner til kjønn. Det betyr at sjansen for å havne i en skuddveksling mellom de kjønnsliberale og de mer kjønnskonservative, hvis det er en betegnelse som kan brukes, er ganske stor. Og den type skuddvekslinger er ofte mer utmattende enn lærerike, mer fiendtlige enn forsonende og mer stivnakkede enn fleksible. Helst vil jeg nok utenom denne kontroversen, og forhåpentligvis klarer jeg det sånn noenlunde i dagens episode. Kanskje kan polaritetene mellom det maskuline og det feminine nesten skilles fra våre kjønnskonstruksjon, og sånn sett åpne for at dette er et dikotomi som kan kaste lys over ulike elementer i oss selv, og ikke minst samfunnet for øvrig. Det feminine og det maskuline bør nok ikke forstås som kategorier, hvor vi hører til i den ene eller den andre, men at man i ulike sammenhenger og situasjoner kan være motivert av disse kreftene i mer eller mindre grad. Og sånn sett mener jeg at det kan være fruktbart å se på det feminine og det maskuline som to ulike orienteringer til livet, uten at det er betinget av kjønn, men snarere representerer hvert sitt fokus og ulike prioriteringer, og som mennesker befinner vi oss alltid i spenningsfeltet mellom disse, samtidig som vi befinner oss i en rekke andre psykologiske spenningsfelt, og det er nettopp summen av alle disse spenningene som kulminerer i en handling, en bestemt livsførsel, et valg eller en reaksjon. I dagens episode skal jeg derfor zoome inn på forholdet mellom det maskuline og det feminine for å undersøke om dette er begreper som kan kaste nytt lys over vårt indre liv, og altså gi oss et litt skarpere «sinnsyn».

For den psykologisk interesserte

Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here