#358 – En tåke av skyld, forpliktelser og frykt

Hvis du på grunn av frykt eller en diffus skyldfølelse ikke våger å si din mening eller hevde dine behov, kan det hende du utsettes for følelsesmessig utpressing.

Først et godt råd: Hvis du føler at din partner er i overkant kravstor, ikke undertrykk eller avfei denne tanken eller følelsen umiddelbart. Forsøk å kjenne etter på egne følelser, og kjenne etter spor av frykt og skyldfølelse. Dersom disse følelsen hindrer deg i å si i fra, kan det tenkes at du befinner deg i en slags emosjonell gisselsituasjon, og det er ikke bra, verken for deg eller din partner.

Hvis du har vært i en situasjon hvor det var vanskelig å si nei, eller du følte deg dårlig fordi du satte grenser, kan det tenkes at du har blitt utsatt for en form for følelsesmessig utpressing, noe som faktisk er ganske vanlig blant oss mennesker.

Følelsesmessig utpressing kommer ofte til syne i en fornemmelse av følgende: «Hvis ikke du gjør dette for meg, vil det få konsekvenser».

Det vanligste er at følelsesmessig utpressing foregår i et parforhold hvor en av partene truer med å forlate den andre, vel vitende om at den andre bryr seg så mye om relasjonen at de ikke vil tillate et brudd. Kort sagt blir du følelsesmessig pressa dersom noen krever noe av deg som du vegrer deg for å gi, og deretter får vite at din motstand vil straffe seg.

Følelsesmessig utpressing foregår som regel blant folk du kjenner aller best. Det er de som kjenner deg, som vet hvor du er mest sårbar. Eksempelvis vil en som anser seg selv for å være raus, empatisk og lojal, bli anklaget for å være grådig, egosentrisk og upålitelig av utpresseren. Det er indignerende å bli karakterisert som noe man ikke identifiserer seg som, og dersom utpresseren «lykkes» vil man i verste fall begynne å tvile på seg selv.

Ofte havner vi i denne typen situasjoner fordi vi vegrer oss får å se det som foregår. Det er tross alt ganske nedslående og innse at den personen vi kanskje deler livet med og elsker høyt, driver med en form for følelsesmessig manipulasjon. Dermed er det lett å overse det, eller spille med på notene, og da er man ofte på en farlig sti mot et svært psykologisk komplisert minefelt.

Det kan være vanskelig å identifisere følelsesmessig utpressing, da det ofte foregår på en subtil måte, og det skjuler seg bak tilsynelatende gode hensikter. Likevel er det verktøy som kan hjelpe oss å identifisere et slikt mønster. Følelsesmessig utpressing består nemlig av 6 punkter, og i dagens episode skal du få innblikk i disse punktene. Det begynner med et ønske (1), og deretter en motstand eller avisning (2) av dette ønske. Ønske følges opp med et mildt press (3) som siden sklir over i subtile trusler (4). Deretter går man med på ønskene (5) for å dempe konflikten og unngå den pressende situasjonen, hvorpå utpresseren får det som han eller hun vil, samtidig som de får en bekreftelse på at taktikken fungerer, og dermed vil de gjenta seg (6).

Eksempel med Anna og Arne i parterapi: Arne vil at de skal flytte sammen, og selv om Anna er veldig glad i Arne, trenger hun litt mer tid. Neste skritt er press og trusler fra Arne sin side. Han snakker om hvordan han er klar til å forplikte seg, ta forholdet til neste nivå, og lurer deretter på om Anna egentlig elsker ham. Her burde Anna stått imot. Forklart at hun er glad i ham, men rom for seg selv er viktig for henne, og hun trenger noe mer tid. Men ved følelsesmessig utpressing (som «lykkes») vil Anna til slutt gå med på å flytte inn, fordi hun opplever at Arne trekker hennes følelser for ham i tvil, og dermed går hun med på presset, og sjansen for at samme taktikk blir brukt ved neste uoverensstemmelse er dermed stor.

Ved følelsesmessig utpressing blir det «pumpet» ut en slags tåke bestående av frykt, skyld og forpliktelser. Denne skyen hindrer oss i så relasjonen i et nyansert lys.

Den som driver med følelsesmessig utpressing er ofte driftet av frykt, samtidig som han eller hun bruker frykt som sitt viktigste våpen. Ofte er mennesker som driver denne formen for utpressing drevet av en underliggende frykt for å bli forlatt, forankret i en tilsvarende følelse fra opplevelser i barndommen. Så fort man får en opplevelse av at man ikke er elsket, vil frykten aktivere behovet for å «fange» den andre i et manipulative nett.

Et eksempel fra ekteskapet mellom Mark og Mary illustrerer hvordan Mark er redd for å bli forlatt. Mary er den som forsørger dem, da Mark ikke har jobb, og han føler seg underlegen, samtidig som han frykter at Mary vil finne en mann med bedre inntektsevne. For å sørge for at Mary blir værende i ekteskapet, vil Mark stadig minne henne på hvor deprimert hun var som singel, før de traff hverandre, og at ingen andre vil ha henne dersom hun velger å gå fra ham. Her ser vi hvordan noen mennesker rakker ned på andre for å få dem til å føle seg mindreverdige, tilsvarende den mindreverdighetsfølelsen utpresseren selv bærer på. Når mennesker har lite tro på seg selv og sine muligheter, er det større sjanse for at de blir der de er. Dette er en særdeles destruktiv, men også effektiv måte å kontrollere andre og få dem til å bli eller spille på utpresserens pipe.

Et annet eksempel som ikke er helt uvanlig: En mor som stadig klager på at voksne barm ikke besøker henne nok, appellerer til barnas forpliktelser ovenfor sin gamle mor, samtidig som hun minner dem på alt hun har gjort for dem, for å indusere skyldfølelse. denne blandingen er særdeles effektiv for å kontrollere andre.

Alle konflikter i et parforhold kan ikke karakteriseres som følelsesmessig utpressing. Det springende punktet er om partene genuint ønsker å finne en løsning, eller om de kun ønsker å vinne eller ha overtaket.

Tre forhold gjør oss mer mottakelige for følelsesmessig utpressing

  • Stort behov for andres bekreftelse
  • Lav selvfølelse
  • Konfliktsky
  • Stort behov for å «redde andre»

Eksempel med et kunstnerpar hvor hun flytter inn hos ham for å spare penger. Han har for øyeblikket mer suksess og bedre inntekt. Da hun vil begynne på et kurs for å utvikle seg som kunstner, er han motstander av dette. Han utagerer verbalt da hun skal møte opp på første kurskveld, og han lurer på hvorfor hun vil ham så vondt, og hvorfor hun alltid skal konkurrerer med ham. Hun vet at det er mest rett for henne å delta på kurset, men frykt for mer konflikt gjør at hun melder seg av. Det er åpenbart han sliter med mindreverd, og dermed opplever situasjonen hvor hun er økonomisk avhengig av ham som tryggest. Hvis hun også får suksess med kunsten sin, eventuelt mer enn ham, og deretter kan forsørge seg selv, er mannen redd for at han blir forlatt.

I denne situasjonen blir offeret fylt av skam fordi egen integritet og egenverdi er krenket. Det er ikke hennes skyld at hun blir presset ut av sin egen karriere og underlagt kjæresten, men det er hennes ansvar å stoppe dette. Problemet er at man føler ansvar for den andres ve og vel, vil unngå konflikt og langsomt begynner å tvile på seg selv.

Hvordan unngå følelsesmessig utpressing?

Utpressere vil skape en trykket atmosfære for å få offeret til å gå med på betingelsene, og det skapes en følelse av at man må gi etter for å få slutt på ubehaget. For å unngå dette, må man stå så støtt man klarer for å være så tydelig man kan.

Setninger som «Jeg har ikke noe svar på det du spør om nå, men gi meg litt tid til å tenke, så skal jeg klarne tankene og gi deg en tilbakemelding» eller «Jeg er ikke klar for å ta en beslutning akkurat nå, men jeg skal si i fra når jeg er klar». Hvis dette ikke aksepteres, må du bare gjenta setningen. Husk at utpresserens tidsperspektiv ikke er viktigere enn ditt. Skaff deg tid til å gi en ryddig respons. Det er første skritt på veien mot en relasjon uten følelsesmessig utpressing.

Det neste man kan gjøre er å distansere seg fra situasjonen. Forsøk å se ting i et litt større perspektiv. Hvis det er vanskelig, kan du stille deg selv følgende spørsmål: «Hva er det partneren min egentlig vil?» Hvordan uttrykker han sine ønsker ovenfor meg? Hvordan reagerte ham da jeg ikke gav etter eller var enig med ham?»

Neste skritt er å avsløre eventuelle vrangforestillinger om vårt eget ansvar med hensyn til den andres følelser og velvære. Kan det hende vi opererer på en ide om at «Jeg er ansvarlig for hans lykke: Han trenger meg: Han klarer seg ikke uten meg: Jeg er den eneste han har? Hvis jeg bare gir etter nå, vil han ikke presse meg mer»? Denne typen antakelser bør være røde flagg! Det er på grunn av slike mer eller mindre eksplisitte antakelser om vårt egen ansvar ovenfor den andre som gjør at vi gir etter for utpresserens karv.

Hva skal du se etter?

Hvis du føler deg fanget, redd, frustrert, overveldet sint eller skyldig, prøv å finne ut hva som trigget disse følelsene i deg. Driver din partner å himler med øynene, gir deg en kald skulder, gråter eller skriker? Hvis det er tilfelle, er det tydelige tegn på at relasjonen har en skavank du bør komme til bunns i.

Skriv ned det du finner ut av, slik at du etterhvert kan finne en sammenheng mellom din partners/venn/familiemedlems handlinger og dine reaksjoner. Når du har kartlagt denne dynamikken, er du endelig klar for å gjøre slutt på manipulasjonen.

Til sist er det viktig å bli klar over sine egne grenser, og ikke minst håndheve disse grensene. Det er viktig at vi er klare på grenser slik at vi oppdager når de blir brutt. Når du har oversikt over emosjonell manipulasjon fra din partner, og samtidig kjenner egne grenser, er det enkelt å se når de blir brutt.

Det er også viktig med tydelig kommunikasjon. Man må tilstrebe å være rolig,  ikke sint, men uttrykke at man har forstått det den andre sier, men ikke vil la seg presse til noe som helst. Kanskje kan man si at vi blir nødt til å akseptere at vi er uenige om dette. Det er ikke verdens undergang om vi vil forskjellige ting eller har noen meningsforskjeller.

Dette var en kort oppsummering av boken til Susan Forward som altså heter «Emotional Blackmail». I avspilleren kan du høre dagens episode om følelsesmessig utpressing, og dersom du vil høre hele foredraget, som kun presenteres her i et lite utdrag, kan du skaffe deg et abonnement på min Patreon-Side. Da får du tilgang til masse ekstramaterialet, og deriblant episoden som altså heter #58 – Manipulerende mennesker.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.