Du kan høre episoden som podcast her

Dr. Jekyll og Mr. Hyde er en roman av den skotske forfatteren Robert Louis Stevenson som kom ut første gang i 1886. Romanen ble spesielt kjent etter 1888, da stykket ble spilt på teateret i London, og Jack the Ripper fulgte samme mønster som denne romanen. Boken regnes av mange som en av de tre store grøsserromanene, sammen med Frankenstein og Dracula.

Boken handler om en person som opptrer sivilisert og høflig på dagtid, mens han forvandles til et monster på natta. At mennesket skifter fra å være god til ond, er en tematikk som gjennomsyrer våre narrativer fordi det er så gjenkjennelig. Varulven er et kjent eksempel, og Dr. Jekyll og Mr. Hyde opererer i samme sjanger.

Boken kan tolkes på mange måter, og stoffmisbruk er den mest kjente tolkingen, men antagelig er kjemiske midler som brukes for å fremstille menneskets andre og ondskapsfulle natur, et rent stilistisk grep hos Stevenson. Han ønsket å skrive en allegorisk roman om menneskets dualisme mellom godt og ondt, ideal og drift, men endte opp med en spennende thriller. Selve navnet «Hyde» er engelsk for en som skjuler seg. Stevenson hadde vært opptatt av skjebnen til skotten William Brodie, en diakon som var from og ulastelig om dagen, men iførte seg maske og herjet som innbruddstyv om natten. Menneskets dualisme går igjen i de fleste av Stevensons romaner, og denne tematikken er gjenkjennelig for de fleste. Det trenger ikke å handle om at man skifter personlighet fra god til ond, men at vår sinnsstemning kan gå fra alt er fint til alt er umulig, er noe de fleste har opplevd. Følelsene våre farger våre opplevelser, og når vi har et svært skiftende følelsesliv, kan det være vanskelig å beholde en slags sammenheng i våre perspektiver på oss selv og tilværelsen. I den grad vi lar oss fange av følelser, vil vi også oppleve en svakere kontinuitet mellom den vi var i stad og den vi er nå, noe som også gjør det litt vanskelig å forutsi fremtiden. Når vi lett havner i følelsenes vold, ikke evner å regulere oss tilstrekkelig, blir livet uforutsigbart. Vi kan oppleve en form for manglende kontroll, noe som igjen kan anspore en særegen form for angst og følelse av fremmedhet ovenfor seg selv. Dagens episode skal handle om forsvarsmekanismen som kalles for splitting, og hvordan et delvis oppspaltet følelsesliv kan medføre problemer som psykiatrien rubriserer emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, og svart/hvitt tenkningen fanges av betegnelsen «Borderline type». Dr. Jekyll og Mr. Hyde, som altså er to sider av samme person, er såpass spaltet at det ikke finnes en bro mellom den onde og den gode, mens et mer integrert menneske kjenner både sine positive og mer destruktive sider. Å modnes som menneske handler om å integrere ulike aspekter ved seg selv, se sammenhengen mellom dem og opparbeide seg en helhetlig følelse for den man er. Sterke følelser kan fange oss i ulike moduser, og noen ganger er det vanskelig å lage en bro mellom den åpne og interesserte varianten av oss selv, og den mer bitre og misfornøyde varianten. Det finnes utrolig mange dualiteter av denne typen innbakt i et komplisert menneske, og følelsen av en viss sammenheng og forutsigbarhet mellom polene i selvet, er et kjennetegn på psykisk sunnhet. Dr. Jekyll og Mr. Hyde representerer det motsatte, altså en nærmest total forandring av modus hvor man ikke oppever noen form for sammenheng mellom «modusene» man opererer i. Dette ligger tett på det som kalles en spaltet eller multiple personlighetsforstyrrelse, men som regel er det ikke så karikert som i romanen til Robert Louis Stevenson. Likevel er det sannsynlig at romanen om Dr. Jekyll og Mr. Hyde har hatt så stor innflytelse, nettopp fordi den tar et av menneskets mest gjenkjennelige psykiske utfordringer på kornet, altså evnen til å forså, regulere og administrere ulike følelser og tilbøyeligheter i oss selv på en måte som konstituerer det mennesket vi ønsker å være. Psykoterapi handler til en viss grad om å utlede ulike aspekter ved oss selv, forstå deres opphav i vår egen fortid, og bli kjent med våre mentale reaksjonsmønstre slik at de ikke tar oss på senga og frarøvers oss både kontroll og følelse av sammenheng. Når vi gjennom oppveksten ikke får hjelp støtte og trygghet nok til å bli kjent med oss selv på en stadig mer integrert måte, risikerer vi å havne i mer oppspaltede moduser som ødelegger relasjonen vi har til oss selv og andre mennesker. Dr. Jekyll og Mr. Hyde karikerer dette i en av verdens mest kjente grøsser-roman.