Allehelgensaften, i nyere tid uoffisielt også kalt Halloween, er dagen før allehelgensdag. Kvelden feires på ulike måter omkring i verden og er lagt til forskjellige datoer i ulike kirker og religiøse tradisjoner. Markeringen av kvelden er opprinnelig en hedensk feiring, den keltiske høsttakkefesten samhain, som senere ble gjort om til en kristen skikk. Feiringen har i nyere tid utviklet seg til en ikke-religiøs høytid.
I Norge feires allehelgensdagen (helgemesse) første søndag i november og allehelgensaften kvelden før. I privat regi er det flere som markerer allehelgensaften etter amerikansk tradisjon 31. oktober (natt til 1. november) ved at utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri.
Markering av den amerikanske formen for allehelgensaften, «halloween», ble beskrevet som en ny trend i Norge i 2000-årene, men oppslutningen ble av SIFO beskrevet som avtakende i 2010-årene, og som en dag som bare en relativt liten andel av den norske befolkningen markerte. En undersøkelse i 2019 fant at et flertall av nordmenn misliker markeringen, primært fordi den ikke er en norsk tradisjon og fordi den oppfattes som kommersiell. I de senere år har feiringen fått mer fotfeste i Norge, og det er primært et slags skummelt karneval med mulighet for å tilkjempe seg godteri hos naboer.
Ifølge tradisjonen er skillet mellom den logiske, daglige verden og den spøkelsesaktige nattverdenen nærmest usynlig på halloween. I feiringen er det derfor vanlig å pynte med gjenstander som symboliserer døden, de levende døde, svart magi og mytiske monstre. Vanlige halloween-figurer i moderne populærkultur er spøkelser, levende beinrangler, hekser, zombier, demoner, røde smådjevler, svarte katter, edderkopper og vampyrer, så vel som litterære figurer som Dracula og Frankensteins monster. Det er også vanlig å bruke enkelte symboler for høst og grøde i halloween-feiringen. Det gjelder særlig gresskar, helst med utskåret ansikt, og fugleskremsler, som representerer både jordbruk og det levende døde. Svart og oransje er blitt typiske halloween-farger og står for henholdsvis «natt og mørke makter» samt «gresskar og markens grøde».
Siden vi nå er midt i denne høytiden som både er kommersielt orientert, men også bebor et slags møte med underverdenen, døden og de mørke sidene ved livet, har jeg laget en episode som skal reflektere litt over frykt og hvordan vi møter livets mørke eller skrekkinnjagende sider.
Er Halloween noe som skremmer og skader oss, og da spesielt barn, eller er det en anledning til et vågalt møte med død og demoner som kan ruste oss i møte med det livet kaster mot oss av uro og ubehag. Kort sagt: Er det å bli skremt på Halloween en god ting for barn, en dramatisering av memento mori som hjelper oss å integrere livets skyggesider, eller er det kun en kommersiell affære som noen tjener penger på og levner barna med store mengder godteri, vondt i magen og mareritt på natta?
Før jeg drøfter Hallowen og mine egne erfaringer fra denne dagen, skal jeg snakke litt generelt om menneskets fryktmekanismer.
Vil du ha mer SinnSyn hver måned, og ikke minst høre resten av foredraget om Halloween og vår menneskelige uro, kan du gå til min Patreon-side og abonnere på mitt «mentale helsestudio». Der får du tilgang til masse ekstramateriale fra denne podcasten, mine bøker som lydbøker, veiledet meditasjon, videoforedrag, mentale øvelser og mye mer. Vil du høre hele foredraget du fikk en smakebit av her på slutten av denne episoden, må du søke opp episode 64 som heter «Noia og Halloween» på patreon.com/sinnsyn.
Er du blant dem som finner verdi her på SinnSyn, vil få med deg alt ekstramateriale og alle ekstra episoder, og vil støtte dette prosjektet så jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, så er et abonnement på Patreon kanskje noe for deg. Takk for din støtte!
