Innledning
Skam er en gjennomgripende og dypt menneskelig følelse som ofte er vanskelig å erkjenne og enda vanskeligere å håndtere. Brené Brown har bidratt betydelig til å gjøre skam forståelig og tilgjengelig for et bredt publikum. I hennes bok Daring Greatly setter Brown fokus på hvordan skam og sårbarhet spiller en avgjørende rolle i vår evne til å leve autentiske, meningsfulle liv. I denne episoden vil vi utforske skammens psykologi, hvordan den påvirker oss, og hvordan vi kan forstå og jobbe med skam som en driver for å overkomme psykiske utfordringer.
Skam versus skyld – en grunnleggende forståelse
Skam og skyld er beslektede, men distinkt forskjellige følelser. Ifølge psykologien dreier skyld seg om en følelse av å ha gjort noe galt, mens skam oppleves som en følelse av at man selv er grunnleggende feil eller mangelfull. Psykiater Donald Nathanson beskriver skam som en fundamental følelse som aktiveres når vi opplever at vi ikke strekker til. I tillegg gir sosialpsykologen Helen Block Lewis oss en forståelse av hvordan skam ofte er relasjonelt forankret, ettersom den kan utløses i samhandling med andre der vi føler oss vurdert, kritisert eller avvist. Skam er derfor ikke bare en individuell følelse, men også et fenomen som påvirker vår relasjon til andre og oss selv på et dypt plan.
Brené Brown og sårbarhet som motsats til skam
I Daring Greatly argumenterer Brown for at sårbarhet ikke bare er en nødvendig komponent for å bygge sterke og autentiske relasjoner, men også en viktig vei ut av skam. Skam trives i hemmelighold, stillhet og dom — den lever av vårt ønske om å skjule oss fra andre og undertrykke våre mest sårbare følelser. Brown hevder at ved å akseptere og uttrykke vår sårbarhet kan vi frigjøre oss fra skammens grep. Å våge å være sårbar innebærer en erkjennelse av egen menneskelighet, feilbarlighet og verdighet, noe som gir oss mot til å stå i det ubehaget som skam ofte utløser.
Den eksistensielle filosofien støtter også dette perspektivet. Martin Buber og hans Jeg-Du-relasjoner illustrerer hvordan vi ved å møte hverandre som fullverdige, autentiske mennesker kan oppleve en dypere kontakt som reduserer følelser av skam. Gjennom å risikere å vise hvem vi virkelig er, kan vi skape en relasjonell trygghet der skam ikke får blomstre.
Skam som en driver for psykisk lidelse
Psykiske plager som angst, depresjon, og selvsabotering kan ofte forstås i lys av skam. Skam oppleves som en form for selvforakt eller selvavvisning som kan utløse en spiral av negative følelser og tanker. For eksempel har forskere som June Tangney og Ronda Dearing pekt på hvordan individer som sliter med dyp skam ofte internaliserer negative holdninger til seg selv. Skam skaper en tendens til å skjule seg, unngå sosiale relasjoner, eller til og med bedrive selvdestruktiv atferd, nettopp for å unngå å bli avslørt som «feil».
Ifølge psykologen Paul Gilbert, som utviklet Compassion Focused Therapy (CFT), spiller skam en sentral rolle i utviklingen av mange psykiske helseproblemer. Gilbert beskriver hvordan en manglende evne til å vise seg sårbar eller akseptere seg selv ofte er roten til vedvarende depresjon og angst. Når man skammer seg, aktiveres kroppens trusselssystem, som gir en fysiologisk og emosjonell respons lik den vi har når vi står overfor fare. Dette trusselssynet kan låse mennesker i et livsmønster preget av unnvikelse og defensivitet.
Hvordan jobbe med skam – veien til heling
For å bryte skamspiralen, foreslår både Brown og andre terapeuter en praksis med radikal aksept og sårbarhet som motgift mot skam. En sentral terapeutisk tilnærming er basert på aksept og medfølelse, som i CFT og Mindful Self-Compassion (MSC), utviklet av Kristin Neff og Chris Germer. Disse tilnærmingene oppmuntrer til å møte seg selv med vennlighet og forståelse i stedet for selvkritikk.
- Selvmedfølelse og aksept: Selvmedfølelse innebærer å møte seg selv med samme omsorg og varme som man ville møtt en venn som lider. Kristin Neff skiller mellom selvmedfølelse og selvmedlidenhet, hvor førstnevnte handler om å omfavne seg selv som en feilbarlig, men verdifull person. Dette gir en opplevelse av trygghet som gjør det lettere å utforske og bearbeide skammens røtter.
- Å dele sårbarhet med andre: Brown viser til verdien av å bygge relasjoner basert på tillit og sårbarhet. Når man våger å dele sine følelser og opplevelser av skam, gjerne med en støttende terapeut eller en empatisk venn, reduseres skammens makt. Her kan også gruppeterapi være effektiv, da det skaper et rom for delt menneskelighet hvor alle får erfare at de ikke er alene om å føle skam.
- Kognitiv restrukturering og bevisstgjøring: Ved å identifisere og utfordre skamfylte tankemønstre kan man gradvis endre sine holdninger til seg selv. Aaron Becks kognitive teori peker på hvordan destruktive tanker ofte fungerer som automatiserte responser, som kan erstattes med mer realistiske og aksepterende tanker gjennom bevisstgjøring og omstrukturering.
Refleksjon: Hva gjør skam med livet vårt?
Skam kan forstås som en kompleks, intrapsykisk kraft som påvirker vår selvoppfatning, vår relasjon til andre og vårt livssyn. Den kan fragmentere vårt selvbilde og føre til en tilstand der vi konstant søker bekreftelse, til tross for en dyp frykt for å bli avvist. Dette setter skammen i sentrum for en rekke psykiske utfordringer og plager. Samtidig gir forståelsen av skam oss et kraftig verktøy til å forstå menneskelig atferd og utvikle mer tilgivende og forståelsesfulle holdninger til oss selv og andre.
Skam, som Brown poengterer, mister sin kraft når vi tør å gå inn i vår egen sårbarhet og erkjenner at vi alle er ufullkomne. Dette skaper rom for autentisitet og selvaksept, som er nødvendige komponenter for psykisk velvære. Ved å konfrontere skammen, utforske dens røtter og jobbe gjennom den med medfølelse og selvaksept, kan vi finne veien til et rikere og mer meningsfylt liv.
