Hør hele episoden her
Emosjonell utpressing er et begrep popularisert av psykoterapeuten Susan Forward. Det handler om hvordan noen kontrollere sine venner eller sin partner med manipulerende teknikker, og kort sagt er teorien at frykt, forpliktelse og skyld konstituerer den transaksjonsdynamikken som herjer i forhold preget av følelsesmessig utpressing. Å forstå denne dynamikken er nyttig for alle som prøver å frigjøre seg fra en annen persons kontrollerende oppførsel, og komme seg ut av situasjoner hvor man ender opp med å gjøre ting som er ubehagelige, belastende eller selvoppofrende for andre. Tematikken er også nyttig for dem som eventuelt tyr til manipulasjon av andre, ofte delvis ubevisst, men som regel som en reaksjon på en underliggende følelse av tilkortkommenhet og frykt for å bli forlatt. Det er ikke alltid slik at utpressere er mennesker med bevisste taktikker for å tilkjempe seg kontroll over andre. Som regel er utpressere drevet av en underliggende følelse av at man kommer til å bli forlatt, ikke egentlig er verdt å elske, og dermed må man «fange» andre mennesker i et slags «relasjonelt garn» for å ikke ende opp som ensom for alltid. Igjen er dette sjelden noe som er bevisst eller eksplisitt for den enkelte, men som regel noe av det som ligger til grunn for relasjoner hvor man driver en form for følelsesmessig utpressing og kontroll av den andre.
Den første dokumenterte bruken av «emosjonell utpressing» som begrep dukket opp i 1947 i Journal of the National Association of Deans of Women i artikkelen «Emotional Blackmail Climate». Begrepet ble brukt for å beskrive en type problematisk oppførsel fra læreren som forsøkte å kontrollere elevene i et klasserom. Esther Vilar, en argentinsk lege, brukte også begrepet «emosjonell utpressing» på begynnelsen av 1970 -tallet for å beskrive en foreldrestrategi observert blant noen mødre med flere barn.
Emosjonell utpressing involverer vanligvis to personer som har etablert et nært personlig eller intimt forhold (forelder og barn, ektefeller, søsken eller to nære venner). Også barn vil bruke en spesiell atferd i den hensikt å oppnå noe fra foredleren, noe som også baserer seg på den samme dynamikken som konstituerer emosjonelt utpressing.
Følelsesmessige utpressere bruker frykt, forpliktelse og skyldfølelse i sine forhold, og sikrer at andre føler seg redde for å trosse dem, forpliktet til følge deres vei og regler og overvelde dem med skyld hvis de tar til motmæle. Når man kjenner noen godt, og vet at de ønsker anerkjennelse, kjærlighet og bekreftelse av identitet og selvfølelse, kan utpressere true med å ikke gi den andre det vedkommende har behov for som menneske. Eksempelvis ikke «elske deg» hvis du oppfører deg sånn eller sånn. Man kan også tekke all form for kjærlighet tilbake, slik at den andre føler at det er noe man må tjene eller fortjene – Altså det motsatte av ubetinget kjærlighet.
Frykt, plikt eller skyld, på engelsk Fear, Obligation and Guilt – blir ofte referert til som «FOG«. FOG er et konstruert akronym – et spill på ordet «tåke» som igjen beskriver noe som skjuler og forvirrer en situasjon eller noens tankeprosesser. Og det er nettopp det som foregår ved emosjonell utpressing. Man føler seg plutselig skyldig, ikke verdt å elske hvis ikke man gir etter for utpresserens krav.
Personen som opptrer kontrollerende vil ofte ha noe fra den andre personen som er legitimt å ville. De vil kanskje føle seg elsket, trygg, verdifull, verdsatt, støttet, betydningsfull og så videre. Dette er naturlig for alle mennesker. Vi blir til i møte med andre og deres tilbakemeldinger. Når våre nære relasjoner kun gir oss det vi trenger på visse betingelser, kan vi bli fanget i et farlig psykologisk minefelt som altså kalles for følelsesmessig utpressing.
Under press kan den ene bli et slags gissel, tvunget til å handle under press av trusselen om ansvar for den andres ve og vel eller potensielle sammenbrudd. Man kan falle inn i et mønster hvor man gir etter for utpresseren slik at vedkommende får kontroller på våre valg og våre måte å leve på. På det tidspunktet, hvor man befinner seg under andres kontroll, er man tapt i det Doris Lessing beskrev som «en slags psykologisk tåke».
Og nettopp dette mellommenneskelige tåkelandskapet er der vi skal dykke ned i dagens episode av SinnSyn.
