Hør hele episoden her

Selvfornektelse eller selvoppofrelse kan opptre som en livsstrategi hvor man undergraver egne følelser, behov og meninger. Av og til handler det om å leve så altruistisk som mulig for å transcendere de mer egosentriske trekkene ved det å være menneske, og i en slik kontekst er det ofte religiøst forankret.

Ulike religioner og kulturer har imidlertid forskjellige syn på selvfornektelse, noen anser det som et positivt trekk og andre anser det som et negativt. Ifølge noen protestanter anses selvfornektelse som en overmenneskelig dyd som bare kan oppnås gjennom Jesus. Noen kritikere av selvfornektelse antyder at selvfornektelse kan føre til selvhat.

Selvfornektelse, selvoppofrelse eller selvutslettelse kan forstås og analyseres på mange ulike nivåer. Det er eksempelvis bevis for at korte perioder med faste kan være gunstig for helsen i visse situasjoner. Når det er snakk om mat og faste kan det altså være sunt i kortere perioder, men man kan også se på selvfornektelse på et mer psykologisk plan. Da kan det for eksempel handle om emosjonell selvregulering, noe som også er en god egenskap i visse henseende, men noen er så «regulerte» at de nesten ikke kjenner egne behov og impulser i det hele tatt. Og dersom vi regulerer bort alle følelser, ender vi opp uten en meningsfull forbindelse til verden.

Når folk blir vant til materielle goder, opplever de ofte det som kalles hedonistisk tilpasning, der de blir vant til de finere tingene og er mindre tilbøyelige til å nyte daglige gleder. Knapphet kan få folk til å fokusere på å nyte en opplevelse mer inngående, noe som øker gleden.

Andre hevder at selvfornektelse innebærer å unngå gleder og dermed begrense seg selv på en måte som knebler vitalitet, livskraft og et godt liv. I dagens episode skal vi se på mennesker som oppfører seg selvutslettende og prioriterer alle andres behov før sine egne. Det gjør dem til selvutslettende hjelpere som til sist ikke kjenner sine egne behov. Dersom du aldri pleier deg selv, prioriterer deg selv og vet hva som gjør deg godt, fordi du har levd et liv fokusert på andres behov og ikke dine egne, blir det vanskelig å finne mening i livet. Livet blir et pliktløp. I dagens episode vil jeg argumentere for at selvoppofrelse stort sett er en irrasjonell livsstrategi. Det kan virke som om personen er svært omsorgsfull, varm og hjelpsom, men dersom man ikke er tilsvarende god på egenomsorg, vil man havne i depresjon og utbrenthet, og da klarer man verken å stille opp for andre eller seg selv. 

Velkommen til en ny selvutslettende episode av SinnSyn for patreon-supportere, og tusen takk for at du er patreon-supporter.