Hør episoden med abonnement her
Våre opplevelser er kontaminert med følelser og fortolkinger som egentlig hører til i en annen situasjon, men likevel dukker opp og påvirker nåtiden – Fortiden lever i nåtiden.
Jeg kan ha på meg briller, og da ser jeg hva som står på skiltene når jeg kjører bil, men jeg ser ikke hva som står på dashbordet. Jeg har et par solbriller som gjør verden litt gul og jeg har et par briller som fjerner fargene og hindrer at sollys gjør skade på øynene mine. På samme måte har jeg filter som påvirker hvordan jeg opplever en situasjon, meg selv, andre mennesker, en konflikt, en krise og så videre. Enhver situasjon fortolkes, og når jeg er presset fortolkes situasjonen raskere og mer på automatikk og dermed i større grad i samsvar med lignende situasjoner jeg har vært i tidligere i livet. Man kan lett komme til å føle seg underlegen, usikker og tenke at alle andre vet bedre i situasjoner hvor det ikke er sant, men på grunn av de psykiske brillene som farger situasjonen, er det barnets følelse av maktesløshet i en verden omgitt av noen som vet bedre og i tillegg prisgitt disse menneskene. Alt for ofte lever fortiden i nåtiden, og vonde erfaringer kan gjøre livet til en god skrekkfilm i Alfred Hitchcock (1899–1980) sin ånd: «Det finnes ingen frykt i selve smellet, bare i forventningen om det». Når vi lever et liv i forretningen om en forskuttert krise, blir hele livet som en skrekkfilm som lykkes i sin dramaturgi, nemlig holde oss på pinebenken og skremme vettet av oss gjennom hele filmen. Det er målet i en god skrekkfilm, men det er ikke målet i et vanlig liv, snarere tvert imot. Derfor bør vi være opptatt av de psykiske brillene som farger nåtiden for å få en mest mulig klar oppfattelse av oss selv og vår situasjon. Denne typen klarhet er målet i selvutvikling og psykoterapi, og det er grunnen til at jeg maser om at «alt du tenker og føler er feil». Det er jo ikke «feil», men det er som regel mer eller mindre kontaminert av opplevelser og vurderinger fra en svunnen tid.
