#75 Liveshow på filosofifestivalen

Tema for filosofifestivalen 2018 var løgn, og det var også tema da jeg skulle snakke med skeptiker Gunnar Tjomlid og komiker Dag Sørås i et live show på en liten bar som heter Haven.

Da jeg var på filosofifestivalen i Kragerø, holdt jeg et foredrag som du kan høre i en tidligere episode her på SinnSyn. Episoden heter «Elefanten i hjerne». Tema for filosofifestivalen 2018 var løgn, og det var også tema da jeg skulle snakke med skeptiker Gunnar Tjomlid og komiker Dag Sørås i et live show på en liten bar som heter Haven. Jeg var invitert til å delta i en live-innspilling av deres podcast som heter Dialogisk. Det er en podcast jeg selv følger, og jeg hadde veldig lyst til å snakke med Gunnar og Dag om løgn. Showet startet klokken ni på kvelden, og før det hadde vi alle sammen drukket en del, og det er mulig det påvirket samtalen, men forhåpentligvis ikke på en dårlig måte. I dagens episode skal du få høre vår samtale, men før det skal jeg komme med noen korte innspill om løgn og løgnens psykologi.

Det heter seg at ærlighet varer lengst, og det er et ordtak som understøttes av psykologisk teori. Sam Harris har skrevet en bok om løgn, og han poengterer at 10 % av kommunikasjonen i et ekteskap er løgn. Blant elevene på en ungdomsskole er over 30 % løgn. Her er det ikke bare snakk om ondsinnede løgner for å manipulere andre, men snarere mindre unndragelser av sannheten, såkalte hvite løgner, en form for overdrivelser, som har til hensikt å sette personen i et bedre lys, eller usanne tilbakemeldinger som har til hensikt å skåne andres følelser. Når du først har begynt å si at barna er syke for å komme deg unna en avtale, mens sannheten er at du ikke har overskudd til å gå på kino, har du kommet deg billig ut av et ubehagelig dilemma, men også denne typen småløgner kan komme til å straffe seg på lengre sikt. Du må for eksempel holde orden på hva du har sagt til hvem. Selv om man ikke blir tatt i dirkete løgn, kan man ofte «fornemme» de menneskene som bruker løgn som unnvikelsesmanøver, og man vil automatisk etablere en viss skepsis og avstand i møte med dem.

Å forplikte seg til sannhet, oppriktighet og tilstrebe å være en mest mulig troverdig person, er kanskje noe av det viktigste du kan gjøre for din egen karakter og dine relasjoner til andre. På et slikt grunnlag vil man ikke ha så mange hemmeligheter, fordi man er åpen og ærlig, og man slipper å bekymre seg for hva andre tenker eller er i stand til å «avsløre» når man engasjerer seg i sosiale sammenhenger. Du kan med andre ord være fri.

Når man forteller noen en såkalt hemmelighet, kan det det altså fungere relasjonsbyggende fordi man viser seg åpen og oppriktig og dermed viser den andre tillit. Ofte vil slik åpenhet gjengjeldes med tilsvarende åpenhet, og man ender opp med en styrket og mer fortrolig relasjon. Dersom man blir betrodd en hemmelighet, og denne hemmeligheten ikke er av den relasjonsbyggende typen, men snarere av den sladrete typen, som sier noe mindre attraktivt om noen andre, skal man være litt forsiktig. Å påta seg å holde på en hemmelighet, er å påta seg en byrde. Man kan komme i en situasjon hvor man blir nødt til å lyve, og denne typen løgnaktighet kan fungere som en liten «psykologisk skade» som påvirker både deg og personen du må skjule sannheten fra. Med andre ord er hemmeligheter tveeggede. De kan ha til hensikt å styrke en relasjon mellom to mennesker, men de kan også ha til hensikt å undergrave andre for å hevde seg selv. De fleste vil kjenne igjen denne forskjellen, både i seg selv og andre.

Man kan skrive en hel bok om løgn, og ved nærmere analyse blir det stadig tydeligere at løgn er en uting, selv i situasjoner hvor vi tror det fungerer til alles beste. Før vi går til Kragerø og liveshowet, vil jeg spille av et lite klipp hvor Dag Sørås reflekterer over oppriktighet. Jeg vil nevne at Dag Sørås er blant mine norske favorittkomikere, og jeg synes han har en formidabel evne til å uttrykke seg morsomt, på en overdreven måte, om viktige temaer. Jeg oppfatter han som en vågal og intelligent komiker. I dette klippet argumenterer han for at total åpenhet gjør deg uangripelig. Han mener at vi bruker mye energi på å skjule ting ved oss selv for å kontrollere hvordan andre oppfatter oss. Det gjør oss sårbare, fordi det er mulig å oppdage våre hemmeligheter, og vi kan bli utsatt for sladring og ryktespredning, men dersom vi er totalt åpne hele tiden, kan ingen ta oss på noe. Det må være en veldig befriende posisjon, og Dag setter det på spissen på sin særegne måte. I klippet beveger han seg fra et politisk nivå til et mer personlig nivå. La oss høre hva Dag Sørås tenker om å være totalt åpen.

Hvis du er åpen om alle dine hemmeligheter, kan du ikke bli tatt på noe som helst. Du blir en uangripelig supermann i følge Dag. Jeg tror ikke vi skal ta han bokstavelig, men med komikk som våpen er han som alltid inne på noe viktig. På et litt mindre dramatisk nivå bruker mange mennesker mye energi på å fremstå på en bestemt måte.

De fleste mennesker har en fasade eller en variant av seg selv de presenterer utad. Vårt sosiale selv er som regel ikke i fullstendig overenstemmelse med den personen vi føler at vi er «bak masken». For noen mennesker er det en stor avstand mellom det «sosiale selvet» og det «private selvet», noe som kan skape visse problemer. Det kan for eksempel oppleves anstrengende å være sosial fordi man føler at man spiller et slags skuespill. Det er krevende å være skuespiller, og dermed kan man si at psykisk sunnhet handler mye om å skape mer sammenheng mellom den vi «egentlig er» og den vi «fremstår som». Dersom vi er mer i pakt med oss selv i møte med andre, slipper vi å holde orden på to varianter av oss selv. Det kan være ganske befriende, og noe mange mennesker egentlig ønsker, men ikke tør.

Dessverre er det slik at mange av oss tar på oss forskjellige masker når vi er sammen med andre. Det hindrer oss i å etablere fortrolige forhold til andre mennesker. Min erfaring er at mennesker dypest sett ønsker å være seg selv, fullt og helt, men fordi vi er så opptatt av hvordan vi burde være, og hvordan andre oppfatter oss, spiller vi ulike roller. Desto mer vi må spille, desto vanskeligere blir det å inngå i nære relasjoner til andre mennesker.

I en slik sammenheng kan man tenke seg at hemmeligheter handler om avsløringer av hvem vi egentlig er bak masken. Når vi forteller noe en hemmelighet av denne typen, kan det forstås som en åpning for å bli bedre kjent og skape en mer fortrolig relasjon. Istedenfor å spille det sosiale spillet, velger du å være åpen og fortrolig, noe som gir den andre en mulighet til å bli bedre kjent med deg. Ofte vil vår egen oppriktighet anspore den andre til å være oppriktig tilbake, og det kan bli startet på en relasjons som stikker mye dypere enn bekjentskaper i det sosiale landskapet. På denne måten kan avsløringen av hemmeligheter styrke en relasjon. Av samme grunn er vi interessert i andres hemmeligheter fordi det viser oss et mer oppriktig bilde, og andres oppriktighet kan gi oss en mulighet til å senke skuldrene selv.  Her er de ikke snakk om hemmelig informasjon om et annet menneskes liv, men om en variant av den andre som ikke gjemmer seg bak konformitet og sosial forfengelighet. Jeg tror ikke vi trenger å fortelle hemmeligheter på Dag Sørås nivå, men hvis vi våger å være litt mer oppriktige i møte med andre, kan vi ha mye å vinne på det. Dag Sørås trekker det langt, men under den komiske dramatikken er han sannsynligvis inne på noe viktig. Av og til tenker jeg på standup komikere som kollektive psykoterapeuter. De leverer ofte en slags «psykologisk konsert» hvor de spiller på alle våre følelsesmessige strenger. Hensikten er å utfordre våre tanker og følelser i retninger vi selv ikke våger å gå. Det kan ligne litt på det som kalles for eksponeringsterapi.

Dersom man er fobisk redd for bakterier og virus på et nivå hvor man ikke orker å gå på et offentlig toalett i frykt for å bli infisert, finnes det en behandlingsform som tvinger deg til å gjøre det du er redd for. Ved bakteriefobi kan det for eksempel dreie seg om å vaske henda i do, for deretter å bruke sitt eget hår som håndkle. Siden skal du sitte med dovann i håret helt til angsten har lagt seg. Slik lærer du din egen hjerne at bakterier ikke er dødelige. Med andre ord gjør man en ekstremvariant av det man er redd for, hvorpå det å gå på et offentlig toalett vil oppleves som enkelt i forhold til å sitte med dovann i håret. Av og til tenker jeg at komikere fingerer litt på samme måte. De presenterer en ekstremvariant av sannheten, de får deg til å føle helt i ytterkanten av spekteret, og når man ser hva de våger på scenen, blir det litt lettere for oss å snakke mer åpent om ting vi tidligere har undertrykt eller holdt skjult.

Det er innenfor dette tema vi møtes til en prat på Filosofifestivalen i Kragerø. Som sagt er det kveld og vi har fulgt Dags oppfordring fra klippet du kan høre innledningsvis i podcasten: Han anbefaler folk å drikkemer alkohol fordi det gjør dem er åpne. Det vil si at vi alle tre hadde drukket litt mer enn vanlig. Det var kanskje den riktigste oppvarmingen til en løssluppen samtale om løgn, og det viste seg at Gunnar var såpass full at han gjerne ville ha en psykoanalyse av seg selv på direkten. Det gikk kanskje ikke så veldig bra.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here