#89 – Alt du tenker er feil

Sondre Risholm Liverød og Elisabeth Smith

Denne gangen er jeg i Mandal. Vi er i biblioteket på kulturhuset og arrangementet er godt besøkt. Nærmere hundre mennesker kom for å høre fylkesleder i Humanetisk forbund Elisabeth Smith og meg selv snakke om at «alt du tenker er feil». Nok en gang et arrangement i regi av humanetisk forbund, og selvfølgelig var alle velkomne uavhengig av livssyn. Jeg var også ute med en ny bok på denne tiden, og turneen rundt i seks byer fra Aust til Vest Agder var også ment som en promotering av

«Psykologens journal». Journalen er min personlige og intellektuelle reise i livets store spørsmål, og boken ble en måte for meg å utvide min horisont, noe jeg tror er en viktig mental øvelse for mange av oss. Er du interessert i denne boken, eller noe av de andre bøkene jeg har skrevet, så finnes de som alltid til best pris på min egen bokhandel her på webpsykologen. Bøkene reflekterer mye av tematikken her på SinnSyn, og dermed er det en sjanse for at du vil like bøkene dersom du liker denne SinnSyn. 

I dagens samtale var tema: «Alt du tenker er feil», noe som kan være en litt provoserende overskrift, men den kan få oss til å tenke litt annerledes på hvordan vi tenker om det å tenke på å tenke. Det ble ikke en veldig vanlig setning, og den inneholder sannsynligvis en del feil, men nå står den her. Tematikken er kjent fra SinnSyn i flere tidligere episoder, og det dreier seg om hvordan vårt psykiske maskinere fabrikkerer alle våre opplevelser av verden. Kanskje er det også slik at vi koder alt vi opplever via språket, og da er det avgjørende hvordan vi velger å formulere oss. En optimistisk formulering kan føre til en lettere sinnsstemning og kanskje et bedre utfall, mens en pessimistisk formulering kan skape mismot og maktesløshet som fører til apati og mangel på innsatsvilje i forhold til en forestående utfordring. Det er altså snakk om innsikten som ligger ved kjernen i kognitiv terapi: Det er måten vi tenker på og holdningene våre som i høy grad former livet vårt. 

Jeg så akkurat filmen som heter Arrival fra 2016. Den handler om lingvisten Louise Banks som leder et elite-team av etterforskere når gigantiske romfartøyer lander på 12 steder rundt om i verden. Det er uklart hva de utenomjordiske vesnene ønsker eller hvorfor de har kommet, og usikkerheten skaper splid mellom ulike nasjoner og jorden befinner seg etterhvert på randen av en global krig. Tiden er knapp når Louise må finne ut hvordan man kan kommunisere med gjestene fra verdensrommet. Her har vi en film hvor helten er en lingvist, altså en ekspert på språk, symbolikk og koder. Når man tenker seg om, er det nettopp evnen til å kommunisere som blir det avgjørende i møte med det ukjente. Kan vi forstå hverandre, kle verden i et sett av symboler som skaper en relasjon? Det er tematikken i Arrival, og i denne sammenheng nevnes en interessant, men også omdiskutert, hypotese som kalles den “Lingvistiske Relativitetshypotesen”, også kjent som Sapir-Whorf-hypotesen. Den ble fremsatt av den amerikanske antologen og språkforskeren Sapir i artikkelen: “Lingvistikkens status som vitenskap”, og videreutviklet av Whorf i artikkelen “Vitenskap og språkvitenskap”. Denne hypotesen hevder at språket spiller en svært viktig rolle i folks liv, ikke bare fordi det er en måte å kommunisere på, men det har innflytelse på folks adferd og deres tenkemåte. Med andre ord, folk som snakker forskjellige språk og dialekter har en tendens til å se verden på forskjellige måter. Teorien går ut på at språket ikke bare påvirker hvordan folk kommuniserer med hverandre, men også hvordan personen med et bestemt språk visualiserer og samhandler med verden på et helt grunnleggende nivå. Dette uløselige forholdet mellom språk og verdenssyn er den underliggende bekymringen, ikke bare for språkbrukere, men også historikere, noe som kommer tydelig frem i filmen «Arrival». Sapirs syn på forholdet mellom språk og kultur er tydelig uttrykt i boken hans som heter «Kultur, språk og personlighet» fra 1958. 

Sapir hevder at mennesker ikke bare lever i en objektiv verden, og heller ikke bare lever i en bestemt kultur, men lever i en flik av verden farget av språket og uttrykksevnen til de man omgir seg med. Han foreslår at den virkelige verden i stor grad er ubevisst bygget opp på gruppens språkvaner. Med andre ord hører og opplever vi i stor grad det vi gjør fordi språkvanene i vårt samfunn predisponerer visse fortolkninger. I andre kulturer kan de ha et språk som vinkler verden på en helt anen måte, og i så fall lever de også i en helt annen virkelighet. I Arrival er spørsmålet om det er mulig å finne en felles plattform med vesner som har en helt anen uttrykksform, kommer fra en helt annen verden og bebor kropper som er helt annerledes enn våre. Jeg likte filmen godt, og synes språk-hypotesen er interessant. Man kan lure på om vi hadde utvidet vår egen horisont ganske mye ved å lære oss et helt nytt språk. I psykologien handler det mye om å få mer språk på vårt indre liv, nettopp fordi vi kan håndtere våre utfordringer på en helt annen måte når våre mentale utfordringer tematiseres i språket. Før vi klarer å sette ord på vanskelige følelser og ubevisste mønstrer, styrer det livet vårt uten at vi vet det. Når vi kler vårt indre liv i en rikere språkdrakt, har vi muligheten til å få helt nye forståelser og innsikter som i neste omgang kan endre livet dramatisk. Vi kan oppnå et bedre syn på vårt eget sinn, og det er jo derfor denne podcasten heter SinnSyn. 

Et annet spørsmål er om vi med dagens kommunikasjonsteknologi på 160 tegn på twitter og meldinger fulle av smilefjes og få ord, risikerer å gjøre språket fattigere, og sånn sett trekke ned noen rullegardiner i vår egen hjerne. Vi har mye informasjon, men når det sprer seg via snever koding ender vi kanskje opp som dummere på sikt. Det er jeg ikke sikker på, men det er uansett noe å tenke over når man følger tanken om at språket definerer vårt blikk mot verden på en mer gjennomgripende måte enn man kanskje er klar over.

I dagens episode skal vi snakke mer om en variant av språklige dilemmaer. Vi skal altså til Mandal for å snakke om at det du tenker er feil. Altså måten du ser deg selv og verden på er kodet på en måte som ikke nødvendigvis reflekterer en objektiv sannhet, selv om vi ofte forholder oss til egne følelser, tanke og meninger som om de er sanne. Jeg mener at det ikke er så lurt, og nå skal du snart få høre hvorfor. Kognitiv psykologi og positiv psykologi gjør denne innsikten om til et viktig omdreiningspunkt i terapeutisk praksis. Dersom det er måten vi tenker på og holdningene våre som former tilværelsen, kan vi tilstrebe å tenke mer positivt for å få en litt mer lystbetont hverdag. Det er en simpel forklaring på positiv psykologi, men her kommer norske grønnsaker som forklarer det litt bedre.

Kilde

Sapir, Edward. Culture, Language and Personality. Berkeley: University of California Press, 1958. Print

Bilder fra arrangementet i Mandal kulturhus

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here