Aksepterer vi blind tro?

Dersom man oppdras i en fanatisk religiøs doktrine, fanatisk i den forstand at alle andre livssyn kategorisk bortvises, risikerer man mennesker som handler ut i fra overbevisninger som både er livsfarlige og forbløffende irrasjonelle. Hvis man spør hvordan de kan vite at deres verdensanskuelse er så overlegen, får tidvis til svar at det ikke handler om å vite, men om å tro. Man må være sterk i troen er et slagord som ofte stenger døren for alle forsøk på åpen dialog, konstruktiv videreutvikling og nytenkning.

Johannes Evangeliet, kap. 20, vers 29: ”Salig er de, som ikke har set, men dog tror.” Her hedres de menneskene som inntar en bestemt verdensanskuelse uten å stille spørsmålstegn ved rasjonalet bak nettopp denne verdensanskuelsen. De krever ingen bevisførsel for konseptene som danner grunnlaget for denne måte å se verden på, og de forlanger ikke noen form for forklaring eller rettferdiggjørelse av de absurde paradoksene som ligger innbakt i nettopp dette livssynet. Innenfor religion er det en dyd å kunne tro uten å utsette sin tro for nærmere undersøkelse, noe som på alle andre områder i samfunnet betraktes som direkte naivt og enfoldig. For at religion skal overleve er det rett og slett avgjørende at troen ikke utfordres av andre livsperspektiver og forklaringsmodeller.

Et viktig aspekt ved psykisk sunnhet handler nettopp om evnen til å innta flere perspektiver på en gang, mens psykiske lidelser ofte handler om å sitte fast i destruktive feiltolkninger av seg selv og sin situasjon. Det er ikke dermed sagt at religion er psykisk sykt, men fanatisme skal man være forsiktig med på de fleste områder i livet. Når en person har en magisk forestilling som ikke passer overens med resten av verden sine oppfattelser, karakteriseres han ofte som illusjonert eller psykotisk dersom han nekter å revurdere sin posisjon, men hvis en hel gruppe har slike magiske forestillinger, kaller vi det gjerne religion.

Noen former for psykiske lidelser handler i en viss forstand om å fanges i rigide perspektiver som anstifter ensporet tenkning, og det er rett og slett farlig, noe som synes å være tilfelle både på individnivå og på gruppenivå. Faren er at man på gruppenivå er mer tilbøyelig til å akseptere vrangforestillinger, mens man på individnivå lettere kan skjerme og korrigere vedkommende.

Ignoranse og dogmatisme angår oss uansett hvor det utfolder seg, og i mange sammenhenger kan det være dødelig. I politikk og religion er det dødelig i den grad det antar krigerske dimensjoner, noe vi daglig er vitne til blant annet i Gaza, og de fleste av oss husker den grufulle episoden i New York den 11. september 2001. De destruktive sammenstøtene av hensynsløs fiendtlighet er langt på vei et resultat av ensporede verdensanskuelser. Det gjelder både i den kollektive og den private sfæren. Her er det ikke bare snakk om religion som utgangspunkt for konflikter og uvennskap, men snarere om dogmatisme generelt. Det handler om situasjoner hvor mennesker og grupper av mennesker tviholder på en bestemt mening uten å ta hensyn til en kritisk undersøkelse av grunnlaget for denne meningen, eller vurderer muligheten for å fire på eget standpunkt for å løse en eventuell konflikt på en mest mulig smertefri måte. Religiøse overbevisninger kan ikke få skylden for verdens konflikter, men mange religiøse tekster åpner muligheten for å praktisere ganske sneversynte verdensanskuelser.

I forlengelse av dette bør det nevnes at de fleste religiøse mennesker er moderate i sin tro. Moderate i den forstand at bibelens tekster tolkes med stor grad av frihet og godvilje i retninger som borger for nestekjærlighet og humanisme. Mange har i liten grad et reflektert forhold til sin tro, men baserer seg på en kulturelt overlevert religiøsitet som sjelden har noen sentral rolle i livet utenom høytider og ved helt spesielle anledninger. Likevel er denne gruppen med på å opprettholde muligheten for fundamentalisme, rett og slett fordi de representerer en stilltiende aksept av doktriner og trossystemer som ikke trenger å legitimere seg selv. Man er på sett og vis fostret opp med en nærmest altomfattende respekt for andres religion, og det ansees ofte som direkte uakseptabelt å stille spørsmålstegn ved menneskers tro. Dermed skaper mennesker, som kaller seg moderat religiøse og praktiserer religion i liten grad eller på en særdeles fleksibel måte, på sett og vis rom for mer bombastiske versjoner av sin egen tro.

Min påstand i denne artikkelen er at mennesker ikke nødvendigvis skal oppgi sin åndelighet, men at de som eksempelvis kaller seg for moderate kristne bør bli mer bevisst opphave til sin tro, og derfra ta mer eksplisitt avstand til de delene av den religiøse mytologien de ikke tror på eller forsvarer. 

Når mennesket slutter å utforske nye innfallsvinkler, men isteden låser seg inne i et vakttårn, brenner all sin energi på å predike innholdet i én bok, på bekostning av millioner av andre bøker, og deretter ihugget forsvarer bokens bombastiske verdensanskuelse, gjerne som en sannhet over alle andre sannheter, så har vi en alvorlig situasjon, både for enkeltmennesket og for samfunnet.

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebFilosofen.no

 

 

Copyright © 2010 WebFilosofen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

  1. Det ser ut for at mange aksepterer blind tro. En med blind tro ser ikke noe som helst. Men den tro som er basert på kunnskap fra bibelen er ikke blind. Selv om vi ikke ser alt, så kan vi se med forstandens øyne. Er utrykk som vi også vanligvis bruker når vi skal fortelle om noe. Vi sier for eksempel ” Se hva som hender nede i Syria ” Der å da ser vi ikke Syria, men vi vet jo hva som skjer, til en viss grad da.
    Når vi leser i bibelen at “hvert Øye skal se han,”( Jesus ) så sikter det her til forstandens øyne. Vi skjønner at han er kommet, i sitt rike i betrakting av tegnene vi ser på jorden, og den bibelske kronologi.

  2. Hei!
    Og takk for interessant lesning.
    Jeg vil bare skrive at jeg tror de fleste religiøse tekster er skrevet for å hjelpe menneskene. Som er åndelig rettesnor, og som noe som gjør at livet har mening, som hjelp i vanskelige livssitusjoner. Hvis man selv leser skriftene, ser man jo at enkelte ting som er skrevet, tydelig er farget av mennesket som skrev dets, egne meninger og tro, og leser man bibelen selv, vil man se dette, som filteret du skrev om. Tror det er veldig viktig at folk får lese skriftene selv, ikke bare få dem servert av prester, slik som var vanlig i middelalderen her i Norge. Ved å få bibeler i egne hjem, fratok de kirken mye makt over menneskene ..som tydelig ikke var av det gode slaget…nevner bare heksebrenning, en tillatt sex stilling og kvinneundertrykking som eksempel.
    Vi ser at farlig religion, hellig krig, fryktelige regimer, de holder til i store mengder der mange er analfalbeter og får servert all religionen av lærere og prester. Jeg tror det er ekstremt viktig at folk får sine religiøse skrifter tilgjengelig i sitt eget hjem, og selvfølgelig at de må bli i stand til å lese dem selv. Da ser de selvmotsigelsene, da ser de at ikke alt må tolkes bokstavelig. Da ser de at reglene som ble skrevet på Moses tid var viktige for den tiden de levde i da.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here