I artiklene «Slik kan man bli kvitt angst» og «Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi» beskriver vi hvordan angst er en del av kroppens naturlige reaksjonsmønster i møte med fare. I en farlig situasjon kobler kroppen inn automatiske systemer for overlevelse som sørger for at vi trekker oss unna, blir stående helt stille eller går til angrep i en presset situasjon. Dette systemet sørger for vår overlevelse, og representerer dermed en viktig del av vår «psykiske makeup». Samtidig er det slik at dette systemet kan bli overaktivert eller «feilaktivert» i situasjoner som egentlig ikke er farlige. Når vi reagerer med alarmberedskap i situasjoner som er ufarlige, kaller vi det for angst. I en viss forstand kan vi si at angst er en form for malplassert frykt. Når vi møter en bjørn på stien, vil vi i etterkant forstå vår kraftige kroppslige reksjon som helt naturlig, men hvis vi reagerer på samme måte i en hyggelig sosial sammenheng, på bussen, i heisen eller i en kinosal, vil kroppens alarmberedskap ikke stå til situasjonen, og da blir det vanskeligere å forstå vår egen respons. Noen vil mene at angst er frykt «uten ansikt». Av og til går vi rundt i verden med en konstant aktivering i frykt og panikksystemene, noe vi ofte beskriver som indre uro eller generalisert angst.
I denne artikkelen skal vi ikke se på alle symptomene og plagene som kan oppstå i relasjon til angst, men snarere se litt på hvordan angsten gradvis kan innskrenke vårt liv betraktelig. Vi følger hypotesen fra de to ovennevnte artiklene som antar at angst henger sammen med vår evne til å tåle, forstå og uttrykke følelser.
I møte med farer reagerer vi impulsivt for å overleve. Kroppen sanser fare og setter hele systemet på alarmberedskap. Når det ikke er noen ytre farer, men vi likevel er hensatt til frykt og alarmberedskap (angst), kan det hende at systemet sanser en «indre fare». Vi får en kraftig kroppslig reaksjon som vi senere kan se at ikke sto i samsvar med situasjonen. Det var ikke noe å være redd for, men hvorfor reagerte vi så kraftig likevel? Trolig reagerer kroppen igjen på fare, men ofte er faren en følelse vi ikke har lært å takle, forstå eller uttrykke. Kanskje forstår vi ikke engang hvilken følelse som er på spill eller hvorfor den oppstår i akkurat denne situasjonen. Da frarøves vi på sett og vis oversikt, kontroll og forståelse av eget liv, og vi opplever et typisk symptom på psykisk lidelse i form av angst eller panikkangst.
I videoen under forsøker jeg å sette denne forståelsen av angst ut et ganske hverdagslig eksempel. Det dreier seg om en begravelse hvor jeg i forkant forbereder meg på en følelsesmessig vanskelig seremoni. For å fungere i kirken blir følelsene midlertidig satt ut av spill, og på den måten kan jeg forholde meg til alle mine plikter og ivareta relasjoner til familie og venner uten å være overbelastet av sorg eller andre følelser. I etterkant er det viktig at følelsene får sin plass, og blir løftet frem i lyset, slik at opplevelsene kan bearbeides. Sorg, savn eller frykt for døden og menneskets endelighet er temaer som ofte dukker opp i forbindelse med begravelse. En familie som klarer å snakke sammen om følelser og vanskelige anliggende, stiller som regel sterkt i en slik situasjon. Motsatt vil en familie med en kultur hvor følelser holdes på avstand, risikere at de undergravde følelsene forblir uavklarte og «glemt», noe som kan være kilden til en form for angstproblematikk senere. I eksempelet beskriver jeg et fiktivt scenario hvor jeg gjennomgår begravelsen uten å forholde meg til de vanskelige følelsene. Jeg ser for meg at følelsene ved dødsfallet og begravelsesseremonien ikke håndteres på en god måte, og deretter hvordan en slik «følelsesmessig forsømmelse» kan gi grobunn for angst.
Begravelsen er overstått og livet går videre, men jeg opplever kraftige fysiske symptomer som svimmelhet, hjertebank og åndenød helt uventet på en sykkeltur. Jeg er ikke oppmerksom på at jeg sykler forbi kirken, men systemet mitt har registrert dette utenfor min bevissthet. På et ubevisst nivå fremkaller kirken følelser av sorg og frykt som tidligere er ignorert fordi denne typen følelser oppleves som truende og skaker min balanse. En lav toleranse for følelsesmessig ubehag har ført til et liv hvor sterke følelser unngås, men nå kommer de tilbake som kraftige symptomer i kroppen. I slike situasjoner går man gjerne til fastlege fordi symptomene gjør det nærliggende å tro at man har blitt fysisk syk. Fastlegens prøver står uten funn, og man begynner å se at det er i nærheten av kirken at ubehaget melder seg. Dermed begynner man å unngå kirker, og slik blir livet litt vanskeligere å leve. Det blir litt mindre plass og man må gå omveier for å unngå ting, steder og situasjoner som gir en følelsesmessig gjenklang som vi ikke tåler. Gradvis blir livet trangere og tangere og angsten kan spise seg inn på nye arenaer, og i verste fall ender man opp uten bevegelsesmuligheter. Slik blir angsten et fengsel.
Et godt tips
Å vie litt mer oppmerksomhet til vårt indre liv, er et godt tips i forhold til psykisk sunnhet og selvutvikling. Så lenge vi forsøker å unngå følelsesmessig ubehag eller psykisk smerte ved å justere på noe i den ytre verden, blir vi stadig mer sårbare og vi risikerer å miste kontakten til følelseslivet. Det kan kanskje være behagelig å ikke føle så mye for alt, men følelser er et slags livskompass som gir oss verdifull informasjon om måten vi forholder oss på. Ignorerer vi signalene fra vårt indre psykologiske landskap, blir det litt som å leve i blinde. Følelser som unngås og fortrenges kan også bli en fiende vi stadig må unngå, og da begynner vi å flykte fra oss selv. En slik strategi gir en anstrengt livsførsel med stadig flere symptomer.
Man må ikke ta innover seg alle følelser og smertefulle bevegelse fra «innsiden», men man bør sørge for at man er i kontakt og våger å kjenne litt etter i hverdagslivets små og store utfordringer. Hva føler vi i ulike situasjoner? Hvordan kjenner vi denne følelsen? Hvor omfattende er denne følelsen? Har vi følt det på samme måte i andre situasjoner? Dette er relevante spørsmål vi av og til må stille for å navigere vårt liv i pakt med egne følelser og behov. Her er en liste over våre vanligste følelser, noe som kanskje kan være til hjelp eller fungere som et springbrett for å bli litt mer affektbevisste i eget liv.
- Interesse og iver
- Velbehag og glede
- Nærhet og hengivenhet
- Stolthet og triumf
- Redsel og angst
- Tristhet og fortvilelse
- Irritasjon og sinne
- Sjenanse og flauhet
- dårlig samvittighet og skyldfølelse
- misunnelse og sjalusi
- forakt
- avsky
Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
[…] vi gripes av automatiske fryktresponser i situasjoner som egentlig ikke er farlige (Se blant annet Når angst blir et fengsel). I disse artiklene er det snakk om en slags feilplassert fryktrespons, mens i ovenstående […]
Du beskriver angst som redsel uten logisk grunn, men du kan også legge til redsel for angst-reaksjonen i seg selv. Redselen for at lammelse og pustevansker, hjertebank mm, i seg selv er farlig, og at man dermed går i en «ond sirkel» der man i prinsippet er redd for å bli redd.