Slik kan man bli kvitt angst

Slik kan man bli kvitt angst

Når vi møter en reel fare, reagerer kroppen med alarmberedskap. Når vi reagerer med frykt i situasjoner som egentlig ikke er farlige, kaller vi det for angst. Lær deg hvordan innsikt i følelser demper angsten.

I denne artikkelen skal vi se litt på angstens mekanismer, og ikke minst hvordan man kan jobbe med seg selv for å dempe egen angst. Det er mange måter å forstå angst på, og det finnes en rekke ulike teorier og antakelser om den «beste kuren». Her tar vi utgangspunkt i en form for følelsespsykologi og forfølger en hypotese som sier at mye angst er et resultat av følelser vi ikke våger å «stirre i hvitøyet».

Alarmberedskap

Når vi møter en reel fare, reagerer kroppen med alarmberedskap. I møte med et rovdyr er det sannsynlig at vårt hjerte begynner å slå raskere, blod blir pumpet ut til de store muskelgruppene, vi puster raskere for å hente mer oksygen og kroppen gjør seg klar til angrep eller flukt. I en fluktsituasjon er det hensiktsmessig å ha god blodtilførsel til de store muskelgruppene i bena, mens i en angrepssituasjon kan det hende at vi trenger mye energi i armene. I møte med farer oppjusterer vi til alarmberedskap uten å tenke oss om. Det er noe som skjer automatisk for å sørge for vår overlevelse.

La os si at man kjører på en vei og oppdager at et vogntog på 30 tonn i 90 km i timen har sklidd over i vår kjørebane. Vi er på kollisjonskurs med noe stort og tungt i full fart. Da er det igjen sannsynlig at kroppen reagerer sporenstreks med en rask manøver i overlevelsens tjeneste. Dersom systemet skulle sendt informasjon om den pågjeldende situasjonen til vår bevissthet for en grundigere analyse, hadde vi ikke overlevd. Med andre ord kobler vår ettertenksomhet og refleksjonsevner ut i situasjoner hvor faresignaler fra omverden krever alarmberedskapsrespons.

Frykt uten at det er fare på ferde

I disse eksemplene reagerer kroppen kraftig for å sørge for vår overlevelse. Det er vanlige og hensiktsmessige reaksjoner på en opplevd fare. Kanskje vil vi i etterkant fortelle at vi var livredde, men vi kaller ikke dette for angst. Angst er noe annet, og klassifiserer gjerne som en psykisk lidelse. Likevel er det slik at angst fungerer litt på samme måte som i de ovenstående eksemplene. Forskjellen er at angst ofte betegner en situasjon hvor vi befinner oss på alarmberedskap i en situasjon som egentlig ikke er farlig.

Generalisert angst

Postmoderne-angstDet er mange typer angst, og Freud snakket blant annet om angstnevrose, angsthysteri, kastrasjonsangst og samvittighetsangst. I denne artikkelen skal vi ikke dykke nærmere inn i disse begrepene, men snarere fokusere på angst i en mer generalisert form. Vi skal også følge en hypotese om at angst er en lidelse som oppstår på grunn av et uavklart forhold til våre følelser.

Generalisert angstlidelse defineres eksempelvis som uttalt bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst 6 måneder. Angsten er der hele tiden, og den er ikke forbundet med spesielle situasjoner. Mange med generell angstlidelse er opptatt av om de eller pårørende skal rammes av sykdom eller ulykke. Det er med andre ord en indre uro og frykt som på sett og vis ikke har noe ansikt. Når vi er i ferd med å kollidere eller må løpe fra et rovdyr, er det åpenbart hvorfor vi reagerer med frykt. Når vi i store deler av livet lever på en undertone av frykt og anspenthet, uten at vi vet hvorfor, kaller vi det for angst. Ofte begynner man å skape seg forklaringer og bekymringer for å etablere en slags bro mellom det indre ubehaget og den ytre verden. Vi konstruerer ulike skrekkscenarioer vi kan gå rundt å bekymre oss for slik at frykten på sett og vis får et forståelig ansikt.

Angst og kroppslige plager

Har du en slik tilstand, klarer du ikke å stoppe å bekymre deg selv om du forsøker. Du kan bekymre deg om ingenting, eller om mange forskjellige ting, som penger, arbeid eller skole, familien din eller helsen din. Angsttilstanden gjør at du føler deg konstant sliten. Du kan også få fysiske symptomer som hodepine, brystsmerter, tørr munn eller hjertebank. Mange av dem som har angstlidelse, tror de har en kroppslig sykdom eller at de er født bekymret, og i mange tilfeller utvikler man kroppslige plager som følge av langvarig overbelastning knytet til bekymring og uro. Generalisert angst forekommer når man lever på en viss grad av alarmberedskap nesten hele tiden. Kroppen er i høyspenn og forberedt på det verste. Det er slitsomt å ha det på denne måten, og det kan gå ut over hele systemet. Blant annet kan det hende at systemet produserer for mye adrenalin som igjen påvirker mage og tarmsystemet vårt. I verste fall utvikles et surt klima i magen som fører til magesmerter eller magesår.

Hvordan kurere angst?

Working metal gears inside businessman head in gray concrete wall backgroundOverordnet sett kan man kanskje si at angst er en tilstand med uforholdsmessig mye aktivering i våre fryktsystemer i situasjoner hvor dette er unødvendig. På alarmberedskap kommuniserer våre automatiske responser direkte med kroppen og går utenom «fornuften» og ettertenksomheten.  Psykoterapi og selvutvikling handler ofte om å sette språk på følelsene. Gjennom språket vinner vi kontroll, oversikt og herredømme over egne reaksjoner gjennom en verbal eller selvransakende og innsiktsorientert forståelse av oss selv i samspill med tilværelsen. Når vi mangler språk på vårt eksistensielle anliggende og vanskelige følelser, blir disse til ulike symptomer. Et godt eksempel på denne mekanismen ser vi hos mindre barn. I tidlig alder har barn lite språk på psykologiske problemer, noe som gjør at de som regel presenterer magesmerter når de utsettes for vanskelige følelser eller psykologisk ubehag. I mangel på et språk som kan formidle deres vanskeligheter, omformes det som er følelsesmessig vondt til smerter i magen.

En mulig vei ut av angst handler derfor om å se innover etter de følelsene som eventuelt oppleves som truende. Skal man behandle sin egen angst kan det lønne seg å se «innover» og stille seg selv spørsmålet: Hvorfor reager jeg så kraftig i denne situasjonen? Ved angst, panikk og indre uro er det sannsynlig at kroppen igjen reagerer på fare, men ofte er faren en følelse vi ikke har lært å takle, forstå eller uttrykke. Kanskje forstår vi ikke engang hvilken følelse som er på spill eller hvorfor den oppstår i akkurat denne situasjonen. Da frarøves vi på sett og vis oversikt, kontroll og forståelse av eget liv, og vi opplever et typisk symptom på psykisk lidelse i form av angst eller panikkangst.

 

Fra angst til selvinnsikt

 

Portrait of a thoughtful man having doubts

Generalisert angst, angstanfall eller panikkangst er noe vi merker i kroppen. Mye av den kliniske psykologien arbeider på sett og vis med å løfte problemene opp fra de konkrete og kroppslige smertene. Det handler om å håndtere vårt indre liv med innsikt, aksept og selvforståelse. På den måten kobles «fornuften» inn og får større gjennomslagskraft. Vår evne til selvrefleksjon kan gjøre våre automatiske reaksjoner og plutselige alarmberedskap om til gjenstand for analyse og undersøkelse. Alt det vi kan se og oppfatte ved oss selv, stripper vi også for muligheten til å styre vårt liv i negative retninger. Større bevissthet rundt egne reaksjoner, følelser, automatiske tanker og ytre faktorer styrker vår evne til å møte psykiske vanskeligheter på en bedre måte med mindre angst, stress og uro.

Gi følelsene et navn og bli kvitt angsten

En forutsetning for å bli bedre kjent med egne følelser, er at vi vet om de vanligste følelsene og deres funksjon. Følgende er en liste over de vanligste grunnfølelsene.

1- Irritasjon og sinne

Funksjon: Irritasjon og sinne forbindes blant annet med statusorientering. Hvilken plass har jeg i flokken eller det sosiale landskapet? Følelsen melder seg ved behov for å sette grenser eller hevde seg selv.

2-Tristhet og fortvilelse

Funksjon: Disse følelsene ansporer til gråt. Følelsesuttrykket forteller andre at en ikke har det bra, og det signaliserer behov for støtte. Gjennom et adekvat uttrykk kan disse følelsene lette smerte og hjelpe oss å akseptere tap.

3- Nærhet og hengivenhet

Funksjon: Følelsene oppmuntrer til å omfavne, berøre og gi omsorg til andre. Samtidig handler det om å være mottakelig, åpen og sårbar, noe som også er en måte å vise andre tillit på. Følelsene styrker med andre ord de mellommenneskelige båndene.

4 – Positive følelser mot selvet

Funksjon: Disse følelsene har til hensikt å skape samt opprettholde en god selvtillit. Det handler om å ta vare på seg selv og beskytte seg selv. Det styrker kontrollen på eget liv, gir en fornemmelse av trygghet, og tro på egen evne til å påvirke eget liv i tråd med egne behov og ønsker.

5 – Interesse og iver

Funksjon: Disse følelsene hjelper oss å fokusere oppmerksomheten. De pirrer vår nysgjerrighet og motiverer oss for nærmere utforskning. Mange filosofer snakker om at vi er dømt til å skape mening i eget liv, og den forbindelse er disse følelsene helt sentrale. Følelsene gjør oss involvert, engasjert og mottakelig for ny informasjon.

6 – Velbehag og glede

Funksjon: Følelsene bidrar til ro i kropp og sjel. Samtidig motiverer de oss til å gjenta behagelige handlinger. Følelsene assosieres med evnen til å ”gi slip” og kan derfor virke både muskelavslappende og frigjørende. Disse følelsene fostrer dessuten en aksepterende holdning ovenfor seg selv og andre, noe som videre fremmer tillit, mot og positive holdninger.

7 – Aktiverende redsel og frykt

Funksjon: Frykt er en selvbeskyttende mekanisme i farlige situasjoner. Følelsene iverksetter overlevelsestiltak slik at man eksempelvis trekker seg unna. Følelsene setter gjerne kroppen i en alarmberedskap og mobiliserer energi. Følelsene gir indikasjoner på hvordan man bør forholde seg i en vanskelig situasjon. I situasjoner hvor frykten er ubegrunnet eller malplassert, risikerer man at den hemmer livskvalitet.

8 – Misunnelse og sjalusi

Funksjon: Følelsene kan dukke opp i situasjoner hvor man vil unngå å bli oversett.  Hvis man føler seg urettferdig behandlet eller ikke tatt hensyn til, er disse følelsene nærliggende. Av og til handler det om å få gjenopprettet respekt og verdighet. Det er også et element av fiendtlighet i disse følelsene når man ønsker andre mindre vel for at man selv skal føle seg bedre.

9 – Seksuell lyst

Funksjon: Følelsene setter i gang seksuell atferd.

De neste følelsene har en hemmende karakter, i den forstand at de får oss til å stoppe opp eller trekke oss tilbake.

10 – Hemmende redsel

Funksjon: Disse følelsene skal gjerne stoppe oss fra å gjøre ting som kan være farlig. Hvis følelsene er ute av proporsjoner eller feilplassert, kan følelsene hindre oss vekst og utvikling både på et personlig og sosialt plan.

11- Sjenanse, flauhet og skam

Funksjon: Disse følelsene kan motivere oss for økt sensitivitet i forhold til andres meninger, behov og følelser. Dermed kan de fremme sosial ansvarlighet og forhindre at vi blir overdrevent selvopptatte. Følelsene stopper oss dessuten fra å gjøre ting som strider mot vår selvoppfattelse.

12 – Dårlig samvittighet og skyldfølelse

Funksjon: Følelsene hindrer oss i å gjøre ting som strider mot samfunnets lover, regler og sosiale normer. Ved konflikter motiverer følelsene for forsoning. Hvis man har gjort skade på noe eller noen, vil disse følelsene anspore oss til å gjøre opp.

13- Forakt

Funksjon: Følelsene skaper først og fremst avstand til andre. De sørger for at man unngår nærhet.

14 – Vemmelse og avsky

Funksjon: Dette er aversive følelser. De drifter ønske om å fjerne eller forandre det som oppleves avskyelig slik at det ikke lenger blir det.

15 – Emosjonell smerte

Funksjon: Her er det ikke snakk om en enkel følelse, men om en kombinasjon av følelser som skyld, skam, sinne og frykt. En slik følelsesmessig tilstand skal stoppe atferd ved å forårsake ubehag eller lidelse.

16 – Overraskelse

Funksjon: Følelsen kan dukke opp i mange ulike sammenhenger, og dens funksjon er først og fremst å kjøpe tid. Følelsen skaper et avbrekk som gir tid til å tenke før man reagerer på noe ukjent eller uventet.

Mange psykologiske teorier antar at manglende kompetanse på å uttrykke følelser kan være årsaken til en rekke symptomer og plager. Det betyr rett og slett at kompetanse på følelser er uhyre sentralt for psykisk sunnhet. Sannsynligvis kan en slik kompetanse også være gunstig og kurativt dersom man sliter med angst. I en slik prosess er det viktig å kartlegge små signaler i omgivelsene og hvordan disse eventuelt påvirker vårt indre liv. Hva er det ved en situasjon, en samtale, en film eller et sted som gjør deg urolig. Mange har en «rasjonell» forklaring på sin angst, men hvis forklaringen ikke avhjelper angsten, kan det hende man må lete videre etter andre bakenforliggende følelser. I noen eventyr eksploderer trollet hvis det kommer ut i solen, eller man klarer å gjette trollets navn. Litt på samme måte er det med menneskets følelsesliv. Dersom vi klarer å identifisere, tåle, forstå og bruke følelsene – ta dem frem i lyset og gi dem navn – er det sannsynlig at symptomene vil avta gradvis. Følelsene vil ikke eksplodere, selv om det er det vi ofte er redd for på et ubevisst plan, men følelsene vil miste sin dunkle påvirkningskraft og dermed kan vi senke alarmberedskapen noen hakk.

Relaterte artikler

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

3 KOMMENTARER

  1. Jeg driver praksis i Hokksund som psykoterapeut, er utdannet psykiatrisk sykepleier og rosenterapeut. Jeg har jobbet etter samme teori om angst og følelser i over 10 år og har gode resultater. Når følelsene kommer frem og settes ord på og ikke minst tåles; så fosvinner angsten; det spiller ingen rolle hva slags angst det er, dette virker på alle typer angst. Flott å lese dine innlegg!

  2. Det var god lesning for meg som periodevis sliter med angst. Kognitiv tearapi kombinert med medisinsk behandling hjelper for min del.

Legg igjen et svar