Bedre liv med nye mentale skjemaer

Som mennesker opplever vi ikke verden slik den «egentlig» er, men slik den fremstår for oss når vi har fortolket den ved hjelp av våre mentale skjemaer. Vi kan endre våre opplevelser av livet ved å justere disse skjemaene.

Piaget mener at vi utvikler oss som mennesker ved å etablere og revurdere våre mentale skjemaer. Som barn gjør man seg stadig nye erfaringer med verden, og disse erfaringene lagres i barnets mentale biologi. Våre mentale skjemaer bruker vi for å forstå verden rundt oss på bakgrunn av den kunnskapen og de erfaringene vi har akkumulert. Som voksne mennesker forsøker vi å tilpasse ny informasjon til de skjemaene vi har fra før. Vi liker best at ny kunnskap passer med den kunnskapen vi allerede har. Dersom vi støter på informasjon som strider imot det vi har lagret i egne skjemaer, så har voksne mennesker en tendens til å ignorere den nye informasjonen. På den måten slipper man å revurdere egne skjemaer. Man slipper å omprogrammere seg selv i tråd med ny informasjon.

Når vi ser på nyhetene, har vi for eksempel en tendens til å få med oss alt som «klinger i takt» med det vi tenkte om verden fra før, mens vi overser nyheter som ikke passer inn med våre etablerte skjemaer. Poenget er at vi føler sammenheng, kontroll og en viss trygghet når det vi mener å vite om oss selv og verden stemmer overens med «virkeligheten». Når det ikke gjør det, har vi lett for tviholde på egne skjemaer og forkaste den nye informasjonen. Det betyr at vi velger å leve med selvbedrag og en forvrengt virkelighetsoppfattelse fremfor å bruke mental energi på å revurdere vårt ståsted. Det kan kalles for «mental latskap» og Donald Trump er kanskje den mest fremtredende eksponenten for denne typen latskap.

Piaget mente imidlertid at barn er mer fleksible, og de er avhengige av å modifisere egne skjemaer for å utvikle et best mulig «psykologisk navigasjonssystem». Han mente at barnet utvikler seg i møte med informasjon som kommer i konflikt med barnets skjemaer. Da må barnet revurdere skjemaene, og slik utvikler de en stadig mer raffinert og virkelighetsnær oppfattelse av seg selv og verden rundt.

I denne artikkelen skal jeg først og fremst presentere en video hvor jeg snakker om mentale skjemaer og Jean Piaget. I videoen snakker jeg også om kultur, og hvordan kulturelle føringer er med på å forme de skjemaene som utgjør en vesentlig del av vårt psykologiske fortolkningsapparat. Som mennesker opplever vi ikke verden slik den «egentlig» er, men slik den fremstår for oss når vi har fortolket den ved hjelp av våre mentale skjemaer. Alle våre opplevelser filtreres gjennom våre psykiske disposisjoner, og sånn sett er det vi opplever alltid en mellomting mellom den faktiske situasjonen og vår unike fortolkning av den samme situasjonen. Vår egen «psykologiske makeup» farger alltid våre opplevelser i bestemte nyanser. Dersom vi stadig har opplevelser som er negative eller nedslående, kan det hende at vi har mentale skjemaer som gjør livet vanskeligere, mer skremmende, tristere eller vondere enn det strengt talt trenger å være. I slike tilfeller kan man forsøke å justere sine mentale skjemaer, og det er her vi kan få hjelp av psykoterapi.

Mot slutten av videoen snakker jeg om det som kalles for kognitiv terapi. Det er en terapeutisk metode som nettopp tar sikte på å restrukturere mønstre i måten vi tenker på. Med andre ord handler det om å omprogrammere mentale skjemaer som ikke tjener oss på en god måte.

Videoforedrag om mentale skjemaer, kultur og atferdsterapi

Notatet fra forelesningen

Fakta om Jean Piaget

Far: professor i historie / ateist

Mor: Hjemmeværende / dypt religiøs

Konflikter i hjemmet

11 år: 1. Vitenskapelig artikkel (biologi)

16 år: Tilbudt stilling museumsdirektør

22 år: doktorgrad i biologi – ” bløtdyr”

 

Piaget og Vygotsky: ulike utgangspunkt

Piaget: individet utgangspunkt for læring og kognitiv utvikling

individet ”arbeider” og utvikler seg selvstendig ved å utforske omgivelsene de er satt inn i

Vygotsky: sosialt samspill er utgangspunkt for læring og kognitiv utvikling

liten og ”stor” er sammen om å løse problemer- en interaksjon mellom dem

Ulike standpunkter: Hvilken betydning har sosialt samspill for utviklingen?

Piaget: Det betyr noe i utviklingen etter hvert som barn blir eldre- du får motbør i hva du mener, og det bidrar til ”bevegelse” i utvikling av tenkningen

Vygotsky:  Det sosiale samspillet er like viktig som gener

Hvem i samspillet bidrar til utvikling?

Piaget: Jevnaldrende er vektlagt mest. I møte med jevnaldrende oppstår det konflikter som skaper bevegelse i barna.

Vygotsky: Det er viktig at samspillet består av en som er mer erfaren ift. å løse problemer, kan gi språk og strategier for hvordan oppgaver kan løses.

Hva driver den kognitive utviklingen framover?

Piaget: – barnet forstår ut fra egen erfaring. Nye erfaringer gir konflikt- passer ikke med det barnet vet fra før – Ubalanse som gjør at barnet søker å endre tidligere oppfatninger og utvikler en større referanseramme

Vygotsky: ikke enig. Dette reduserer kognitiv utvikling til en kontinuerlig konflikt mellom ulike måter å tenke på.

 

Sentrale begreper i Piagets teori

Skjema: indre forestilling / indre representasjon. Flere skjema danner kognitive strukturer / indre organisering

Assimilasjon: Nye erfaringer tolkes i lys av gamle skjema. Assimilering betyr altså at individet fortolker miljøet så det passer inn i den strukturen intellektet har på et gitt tidspunkt

Sentrale begreper…

Akkomodasjon: forandring av gamle skjemaer

Innebærer at intellektets struktur må justeres eller omdannes når individets fortolkning ikke stemmer med dets erfaringer med miljøet

Likevektprinsipp (adaptasjon): Drivkraften i den kognitive utviklingen

Omorganisering av forståelseskategorier som følge av en konflikt mellom assimilering og akkommodering i en bestemt situasjon.

Piagets teori om kognitiv utvikling: En stadieteori

Kjennetegn ved stadieteorier:

kvalitativ forandring mellom stadiene

universell utvikling

nye stadier bygger på det foregående

 

1.stadium: Den sensori-motoriske 

(0 – ca.2 år)

objektkonstans

”borte…titt tei”, borte men finnes likevel

indre forestillinger / representasjoner

Sansing og handling danner grunnlaget for barnets erfaringer med verden. Evnen til symbolbruk utvikles i siste halvdel av stadiet.

  1. Stadium: Det preoperasjonelle stadiet
  • ( 2 -6/7 år)
  • operasjon = mentale prosesser
  • Manglende reversibilitet: Barnets symbolbruk vil på dette stadiet være noe begrenset og abstrakt tenkning vil hovedsakelig basere seg på enveislogikk. Det vil si at barnet ikke klarer å reversere handlinger eller tenke seg til hvordan man gjør trinnene i en handling motsatt.
  • Manglende konservering: Prinsippet med konservering går ut på at så lenge ingenting er tatt bort eller lagt til, så vil mengden være den samme selv om det kan se annerledes ut.
  • Konkret situasjon – ”det de ser”
  • Språk utvikles
  • Evnen til å tenke symbolsk
  • Fra parallell-lek til rollelek
  • Animisme: døde ting har liv og hensikter
  • Egosentrisitet: vanskelig å ta andres perspektiv
  • Manglende desentrering: Det vil si at barnet ikke klarer å ta hensyn til flere aspekter ved situasjonen samtidig og vil derfor få problemer med å forstå sammenhengen.

 

3.stadium: Det konkret operasjonelle (6/7-12 år

  • reversibel tenking utvikles
  • konservering eks. leire, vann
  • ser flere aspekter ved situasjonen
  • abstrakt i forhold til det nære, kjente
  • systematiserer
  • desentrerer

 

4.stadium: Det formal operasjonelle (fra 12 år)

  • frigjør seg fra avhengighet av det nære for å tenke abstrakt
  • hypotetisk tenking
  • forståelse av normer
  • personlighet / livsplan

 

Kritikk av Piaget

  • Ser barnet i et sosialt vakuum, en aktiv agent som driver frem egen utvikling gjennom handlinger med ting i omgivelsene.
  • Studier viser at barnet fra første stund er orientert mot de sosiale aspektene i omgivelsene, og oppsøker sosial interaksjon.
  • Utelater mening og motivasjon som betydningsfullt ved oppgaveløsning.
  • Utviklingen – universell og uavhengig av kultur
  • Barn fra ikke-vestlige kulturer oppnår ikke alle konserveringsferdighetene som f eks konservering av volum. Australske aboriginere som ikke har gått på vestlig skole er eksperter på å finne vann, men lite opptatt av hvordan vannet blir oppbevart
  • Piagets antakelse om generelle stadier forutsetter domenegenerell utvikling
  • Forsking – utviklingen er domenespesifikk og kunnskap er virksomhetsspesifikk, alle ulike erfaringer gir ikke det samme kognitive sluttresultat
  • Piaget- språk og sosial samhandling gir kunnskap, men liten betydning for utvikling av den overordnede kognitive strukturen

 

Kulturpsykologi

Noen begreper

Kultur: Et bestemt system av meningssammenhenger som ordner og gir form til menneskelig erfaring og virkelighet

Artefakt: Gjenstand som er laget eller konstruert av mennesker i fellesskap

Diskurser: Språklig praksisform som skaper (et utsnitt) av verden på bestemte måter

Narrativ refererer til språklig organisering i form av en historie

Samfunnsvitenskapens bud på bevissthet eller psyke – Den kulturhistoriske skolen – Virksomhetsteorien

Marx’ teori; historisk–dialektisk materialisme, forklarer mennesket som subjekt og objekt på samme tid. Gjennom sin virksomhet skaper mennesket samfunnet, samtidig er mennesket et resultat av de forholdene det er vokst opp under. Det er en gjensidig vekselsvirkningsprosess. Sagt på en annen måte; menneskets bevissthet er betinget av materielle forhold; omgivelsene, men mennesket kan ôg gripe inn og endre omgivelsene og samfunnet gjennom sin praksis. Når mennesket endrer sin praksis, endrer det også seg selv. Historiske epoker påvirker prosessen. Teorien utgjør dermed et helhetssyn på menneske, natur og kultur/samfunn.

Den menneskelige virksomhet

  • Menneskelig virksomhet er, ifølge Leontjev, de prosessene som mennesket forandrer og utvikler seg gjennom. Virksomhetsprosessen er dialektisk, det foregår en konstant, gjensidig forandring og utvikling mellom mennesket og omverdenen. Menneskets utvikling kan forstås ved å ta utgangspunkt i dets virksomhet.
  • Dette utviklingssynet kan illustreres på følgende måte:
  • Virksomheten er en prosess hvor det skjer en gjensidig overgang mellom menneske og omverden. Virksomheten er «et led der formidler forbindelserne mellem dem» (Leontjev 1983 s. 85).

Sosialkonstruksjonisme

  • Mens virksomhetsteorien hevder virksomheten og det samfunnsmessige som fundamentale for konstitueringen av den menneskelige psyke, fremhever sosialkonstruksjonismen språket som det grunnleggende element.
  • Sosialkonstruksjonismen kan sees som avfødt av den generelle vendingen mot språket (the linguistic turn) som satte fart i 1970-årene i kombinasjon med modernitetens og postmodernitetens forståelse av mennesket som fristilt fra tradisjonene.
  • Tradisjonen er ikke lenger grunnlaget for individets identitet, da mennesket nå overlates til selv å konstruere denne identitet.
  • Her vektes kommunikasjonen mellom mennesker.

Moralsk utvikling

Carol-Gilligan skrev en svært innflytelsesrik bok som het ”In a different Voice” hvor hun påpeker at både menn og kvinner utvikles gjennom fire trinn i forhold til moralsk utvikling: egosentrisk, etnosentrisk, verdenssentrisk og integrativ.

Kultur og utvikling

Kulturen fungerer som en magnet som trekker individet opp på det kulturelle nivå. Sånn sett fasiliteter det utviklingen, men hvis mennesket føler ubehag ved kulturens utviklingsmessige «gravitasjonspunkt», kan det være vanskelig å utvikle seg forbi sin egen kultur. Da fungerer kulturen som en «motmagnet» som trekker deg tilbake.

 

Atferdsterapi

En sammenstilling av strategier og teknikker med formål å endre atferden til klienter med psykiske lidelser.

Er opptatt av empiri og evidens

B.F. Skinner

Operant betigning er en læringsform der følgende av en atferd påvirker sannsynligheten for at atferden gjentas.

  • Atferd formes av de konsekvensene den medfører. Også mennesker lærer gjennom konsekvensene å skille mellom situasjoner og hva som er hensiktsmessig å gjøre i en gitt situasjon.
  • Indre kognitive prosesser
    blir ignorert. Det er kun
    fokus på observerbar atferd.
  • Ubetinget respons er en
    reaksjon som er automatisk,
    men ikke lært.
  • Betinget respons er en
    lært reaksjon.

Angst

På 50 tallet begynte man å tenke at angst er en reaksjon på betinget stimuli. Angstreaksjonen utløser i sin tur handlinger som for eksempel unnvikelse hos en fobiker eller vasking hos en person med tvangslidelser.

Kognitiv atferdsterapi

  • Problemer skyldes dysfunksjonelle tankemønster
  • Kognitiv restrukturering – Sokratisk spørring, logisk argumentasjon og hjemmelekser: Identifiser dine tanker
  • Eksponeringsterapi er ofte en del av denne terapeutiske tradisjonen
  • Atferdsanalyser er vanlig: Hvor høy er angsten, hva pleier du å gjøre i en slik situasjon, når oppstår ubehaget, hva forårsaket ubehaget.
  • Hva forsterker eller opprettholder atferden?
  • All atferd har en «skjult gevinst»

 

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here