Breivik får ikke trekke oss ned

I møte med Breiviks grusomme gjerninger risikerer vi å miste et reflekterende gangsyn, lammes av hat og handle på destruktive følelser, men Norge evner å møte vold med åpenhet og demokrati. Beundringsverdig!

Norge er i dyp sorg og vi føler med de involverte, de etterlatte og pårørende. Hele verden uttrykker sin medfølelse. De grufulle hendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya fordømmes. Få av oss klarer å tenke på noe annet. En blanding av forakt, sorg, sjokk, sårbarhet, forundring, meningsløshet, inderlig medfølelse med døde og overlevende, frykt og forbannelse skaper en indre uro i det vi følger situasjonen på TV og på minnestunder rundt om i det ganske land. Det er ikke lett å sortere så mange forskjellige følelser på en gang, og sannsynligvis vil hele Norge befinne seg i en slags uavklart indre stemning i lang tid – En kompleks sorgprosess. Det er ikke lett å sette ord på sine opplevelser når så mange kraftige følelser er på spill. Ofte virker ordene fattige, som om de ikke strekker til, når vi forsøker å samtale om det som har skjedd.

Informasjon som plaster på et “psykisk sår”

Media presser politi og myndigheter for mer informasjon, og store deler av Norges befolkning følger dramaet fra minutt til minutt. Det virker som om vi er på jakt etter en større forståelse. Vi trenger en forklaring på Breiviks motiver. Selv om en forklaring ikke vil gjøre noen forandring på den ufattelige tragedien, kan det hende at større forståelse til en viss grad fungerer som et botemiddel mot meningsløsheten. Vi vil ha mer informasjon, som om informasjon og forståelse fungerer som et plaster på de psykiske sårene tragedien har påført de involverte, og oss alle.

Meningsløshet og dødsangst

En slik tragedie minner oss om livets skjørhet, og i stor skala er vi vitne til den korte veien fra liv til død. Døden, som et eksistensielt grunnvilkår, er noe de fleste mennesker forsøker å unngå, men døden er noe som hjemsøker oss allerede fra tidlig barndom. Dødens mørke nærvær ligger ofte på grensen av vår bevissthet, og mennesket har bygd opp et forsvar mot dødsangst basert på benektelse, og denne mekanismen spiller en viktig rolle i karakterdannelse og hverdagslig livsførsel. Massakren på Utøya og bomben i regjeringskvartalet gir oss på sett og vis blikkontakt med døden. Deltakerne på AUF sin sommerleir måtte se døden i hvitøye, og denne skrekken brer seg utover i hele Norge, og sannsynligvis langt utover Norges grenser.

Hat og raseri som et ondartet virus

En slik tragedie skaker oss i våre grunnvoller. Vi skremmes i dypet av vår eksistens, og et konglomerat av ulike følelser velter opp i oss og frarøver oss følelsen av kontroll og oversikt. Vi kan reagere med sinne, hat og fiendtlighet mot Breivik som er ansiktet på denne tragedien. Hatet kan ta bolig i oss og spille på parti med raseriet som et motangrep på følelsen av maktesløshet og fortvilelse. I så fall møtes Breiviks fiendtlige gjerninger med en tilsvarende fiendtlighet. I så fall representere dette en trussel mot sosialdemokratiske verdier, åpne holdninger og toleranse, og kanskje er det nettopp det Breivik er ute etter. Heldigvis får han det ikke!

Breivik har publisert en video på Youtube hvor han redegjør for sine innbitte holdninger og motivet for de diabolske handlingene. Under denne videoen har mennesker postet innlegg som kanskje vitner om et tilsvarende raseri. Dødsstraff, evig pine, lemlestelse og fordømmelse uttrykkes i affekt mot Breivik. Det kan man forstå, men samtidig viser det hvordan Breiviks hat kan spre seg som et virus. Ofte er det slik at hat avler hat. I møte med grusomheter og animositet trekkes vi ned i tilsvarende følelser. Vi risikerer å miste vårt reflekterende gangsyn og lammes av nedrige følelser og destruktive krefter. Men når det er sagt, virker det som om de stemmene som nå snakker for det norske folk ikke lar seg trekke ned i det hatefulle og destruktive. I media ser vi et Norge med et stort sinn, psykisk styrke og den grad av modenhet og psykologiske evner som er forutsetningene for et demokrati. Kanskje er det myndighetene og folkets beundringsverdige evner til å beholde fatningen og åpenheten i møte med avsindige og hatefulle krefter som er med på å gjør Norge til verdens beste land å bo i.

Å møte vold med åpenhet og demokrati

Jeg vil med dette innlegge uttrykke min aller største beundring ovenfor landets ledelse, politiet og ikke minst de overlevende som har uttalt seg i media, og spesielt de unge, reflekterte, psykologisk kloke og veltalende medlemmene av AUF. På en psykologisk mesterlig måte klarer de å beholde høy refleksjonsevne og uttrykke sin følelser på en beundringsverdig måte. Istedenfor å debattere dødsstraff og hevn, snakker de om åpenhet. I stedet for å la seg fange av destruktive følelser, virker det som om Norge klarer å stå sammen i sorgen. Istedenfor å utagere frustrasjon, snakker man sammen og bearbeider hendelsene med medfølelse, trøst og et enestående samhold.

22.juli

Engelske og amerikanske aviser skriver at Norge er ”in denial”. De antyder at nordmenn befinner seg i en tilstand av fornektelse. Det insinueres at vi ikke evner å ta innover oss de ekstreme handlingene i en slags frykt for følelsesmessig overlast. Store deler av befolkningen, og ikke minst landets ledelse og medlemmer av AUF, uttaler seg med en stor grad av besinnelse. Jeg tror ikke dette er et symptom på ”psykisk svakhet” og fornektelse, men et tegn på storsinn og evnen til å møte ekstreme følelser og påkjenninger uten å la seg trekke ned til destruktiv lavmål. I mine øyne har Norge håndtert denne katastrofen på en beundringsverdig måte. At AUF holder seg for gode til å bruke energien sin på hat og forbannelse av Breivik, vitner om psykisk styrke. De beholder et nyansert fokus, uttrykker sorg og forferdelse, men uten å utagere destruktive følelser. Det er kanskje denne typen egenskaper – som en slags psykisk styrke – til å håndtere vanskelige følelser og krisesituasjoner, som gjør at Norge er et av verdens beste land å bo i. Stoltenberg snakker om at vi skal møte vold med demokrati og åpenhet, og fra et psykologisk ståsted representerer dette en stor grad av modenhet og menneskekunnskap – Nettopp den typen modenhet som trengs for å besørge et multikulturelt demokrati. Etter det vi ser i media, er det med beundring man nikker bekreftende når Stoltenberg sier: ”Vi er et lite land, men et stort folk”.

Breivik forfekter konservative holdninger og intoleranse, mens det norske demokratiet står for toleranse og åpenhet (men ikke naivitet, som Stoltenberg påpeker). Hans hensikter har vært å ramme det norske demokratiet, og ikke minst arbeid for samhold og fellesskap i et multikulturelt samfunn. Høyre ekstreme holdninger og fundamentalistske livsorienteringer har nok en gang fått et ansikt, og det ser ut som om det styrker de sosialdemokaritske verdiene og samholdet, snarere enn å svekke det. Frykt skaper fiendtlighet, men Norske myndigheter og det norske folk evner å unngå slike reaksjoner på Breiviks gjerninger, og nettopp det gjør at hans misjon mislykkes.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

6 KOMMENTARER

  1. Veldig bra artikkelen! Takk.

    Det som jeg ville spørre og som kan være neste trin i denne prosessen av sorg og samhold, er at et spørsmål som kan kanskje i riktig tiden, blie svaret av psykologer:

    -Hvilket Norge, som beste land å bo i, er den Norge hvor terroristen Breivik vokste opp i?
    Og har vi flere elementer i samfunnet som har potensiell til å utvikle slike ideologier, og hva ligger i det inndre men ikke minst, utenfor hans virkelighten som gir rom til så mye hat og så mye forakt for medmennesker og hans egne landsmenn?

    Med vennlig hilsen,

    Eliana

  2. Hei Eliana og takk for ditt innspill. Innenfor psykologi jobber man med å forstå motivasjonen bak menneskers tanker og handlinger. I WebPsykologen følger vi saken og merker på all den sorgen som Norge klarer å bære sammen ved hjelp av et fantastisk samhold. I tillegg ønsker vi som andre å forstå, kanskje for å finne en antydning til mening (forståelse) i den massive meningsløsheten i hendelsene på Utøya og i Regjeringskvartalet. Kanskje bearbeider vi hendelsene på vår måte ved å skrive om dem. Vi har derfor fulgt din oppfordring og beveget oss litt videre i denne prosessen med artikkelen En terrorists forrykte tankeverden. (https://www.webpsykologen.no/artikler/en-terrorists-forrykte-tankeverden/)

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here