Bruk en ”psykologisk huskelapp”

Psykologiske huskelapper minner oss på hvordan ubevisste krefter sørger for at vi stadig gjentar fortidens tabber. Mer bevissthet rundt vårt indre liv, er ofte veien til et rikere liv. Hvordan brukes huskelappene?

Mye av vårt liv dikteres av ubevisste krefter. Vi har en tendens til å gjenta vaner for tenkning, følelser og handling uten at vi legger merke til det. Av og til hender det at den psykiske automatikken hindrer oss i vekst og utvikling, men isteden sørger for at livet ledes inn på destruktive blindspor som antenner angst, depresjon, stress eller andre symptomer. Får å bryte ut av negative mønster, som forstyrrer vår ”psykiske autopilot”, må vi jobbe med å skape bevissthet rundt egne mønster slik at de kommer frem i lyset og blir ”avslørt”. Deretter kan vi lage en ”psykologisk huskelapp” som ofte kan fungere som et viktig verktøy i selvutvikling. En slik huskelapp kan sørge for at vi ikke faller tilbake i gamle vaner, og ”psykologiske uvaner” er, som andre uvaner, vonde å vende. I denne artikkelen skal vi se på hvordan psykologiske huskelapper kan fungere som et viktig hjelpemiddel i selvutviklingsprosesser.

 

Når ekko fra fortiden ødelegger nåtiden

Mange mennesker sliter altså med negative livsmønster som styrer mye av vår livsførsel uten at vi egentlig er oppmerksomme på deres negative innflytelse. Young og Klosko kaller dette for negative grunnleggende leveregler, og det er snakk om mønster som starter i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det begynte med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

 

Test deg selv for negative livsmønster

I denne artikkelen skal vi se på én av flere strategier man kan dra nytte av for å skape positive endringer i eget liv ved å bryte ut av negative mønster. Første skritt på veien er alltid å identifisere de negative mønstrene man sliter med. Det kan man få hjelp til ved å gå gjennom spørsmålene i denne ”personlighetstesten”:

 

 

Når man eventuelt har funnet ut at man er hemmet av en såkalt negativ leveregel, må man gjøre en ganske iherdig innsats for å bryte med sine mønster. I denne artikkelen skal vi se på hvordan man kan lage en kort oppsummering av leveregelen og bruke et såkalt kartotekkort i prosessen for å få det bedre med seg selv.

 

Lag en kort tekst som beskriver sammenhengene i ditt liv

Grunnlegende negative livsmønster kan ligge dypt forankret i oss. Derfor må man altså gjøre en varig og målrettet innsats dersom man vil bryte ut av mønstrene. Et viktig verktøy kan være det Young og Klosko kaller kartotek-kort. Det vil si at man lager en liten oppsummering av hvordan man forstår levereglenes innflytelse. Dette kortet bør man ha med seg omtrent over alt, og gjerne lese det gang på gang, spesielt i situasjoner hvor det er fare for at livsmønstrene gjør seg gjeldende.

 

Hege forstå mønstrene i sin frykt for avvisning

I denne artikkelen skal vi bruke Hege som eksempel. Hun sliter med et negativt livsmønster som handler om avhengighet og avvisning. Hege mistet sin far da hun var fire år, og i kjølevannet av dødsfallet blir moren deprimert og fraværende. Hege mister sin trygghet og bruker all sin energi på å gjenvinne morens omsorg og oppmerksomhet. Hun opplever på et veldig tidlig tidspunkt at de hun elsker blir borte eller aviser henne, og dette blir en forventning hun tar med seg inn i voksenlivet. Resultatet er at hun klamrer seg til andre mennesker i frykt for å miste dem, og paradoksalt nok er det på grunn av hennes klamrende væremåte at folk gradvis trekker seg unna. Slik blir avvisning og frykt for avvising et gjentagende mønster i Heges liv. I terapi jobber Hege først med å identifisere sitt livsmønster. Hun får hjelp til å se sammenhengen mellom barndommens svikt og hennes problemer og reaksjonsmønstre i nåtid. Når hun klarer å etablere en helhetlig og sammenhengende forståelse av sitt liv, blir det lettere å forholde seg til den gjentagende frykten hun har for å bli forlatt. Gradvis ser hun at hun overreagerer i situasjoner som egentlig bare er midlertidige og ganske ubetydelige separasjoner i hverdagen.

 

“Psykologiske kartotekkort” som et viktig verktøy i selvutvikling

Senere i behandlingen utarbeider hun et kartotekkort som oppsummerer den innsikten hun har fått i egen mønster. Hege sitt kartotekkort, eller “psykologiske huskelapp” kan for eksempel se slik ut:

Jeg føler innerst inne at alle jeg er glad i kommer til å forlate meg, men det er ikke sant. Jeg føler det sånn fordi pappa døde da jeg var liten, og mamma forsvant i depresjon da jeg trengte henne aller mest. På en måte ble jeg avvist av begge mine foreldre, og det gjorde meg livredd. Denne frykten har jeg fortsatt med meg, og derfor klamrer jeg meg til kjæresten min og mennesker som har betydning for meg. Dette er vanskelig for mine omgivelser, og jeg må våge å gi mer slipp. Jeg har blitt avist av mange mennesker gjennom livet, men dette er mye fordi jeg tiltrekkes av mennesker som har problemer med å forplikte seg og fordi jeg ofte overreagerer og ser avvisning der den egentlig ikke fines. Hver gang jeg føler meg avvist og forlatt, bør jeg undersøke om følelsene er et forsterket ekko fra fortiden. Ofte er det noe som minner meg om det som skjedde da jeg var liten. Jeg er også skeptisk til nye mennesker fordi jeg har opplevd mobbing. Ikke alle mennesker er slemme. Jeg kan ikke ta alle under en kam, men må forsøke å møte andre med mer åpenhet.”

Et slikt kort kan man ha med seg hver dag, og noen synes det er nyttig å ha flere kopier liggende. Noen har for eksempel kartotekkortet ved sengen og leser det hver morgen. Selv om man vet hva som står på kortet, bør man lese det hver dag i en lengre periode. Poenget er at vi hele tiden skal skjerpe og styrke vår bevissthet om egne mønster. Hvis vi slurver med dette, er det sannsynlig at mønstrene får nytt grep om oss, nesten uten at vi merker det. I følgende video sier undertegnende mer om de ”psykologiske huskelappene”.

 

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

  1. Dette har jeg veldig tro på. Bra artikkel! Har selv brukt dette i noen år, bruker gule lapper som jeg har med meg til enhver tid. Kjenner til andre som har gjort det samme. Det blir på mange måter en slags kognitiv terapi av seg selv. Utrolig virkningsfullt. I tillegg til å skrive ned egne negative livsmønster som man bør bevisstgjøre seg på, kan man også skrive ulike affirmasjoner, prøve å opprogrammere hjernen sin til å tenke annerledes, ikke så destruktivt tankemønsteret. Dere gjør en god jobb på webpsykologen! Mye av det dere formidler burde vært pensum i barneskolen.

  2. Interessant videoklipp. Ble selv ertet en del på barneskolen og hadde foreldre som ikke taklet dette og hjalp meg på riktig måte. I voksen alder sliter jeg innerst inne med angst og dårlig selvbilde. Kanskje dette kunne være til hjelp?
    Virkelig flott med webpsykologene.!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here