Psykologens journal er en bok om mine basketak med livets store spørsmål. I mitt tilfelle har kampen foregått i en dialog med mennesker som mener noe helt annet enn meg selv. 
Jeg har definert meg selv som en moderne, sekularisert humanist, noe som selvfølgelig også inkluderer ateisme. Jeg tror med andre ord at verden er naturlig, fremfor overnaturlig. Jeg mente jeg hadde gode argumenter for et slikt livssyn, men disse ble utfordret i mitt møte med kristenlivet. Et naturalistisk verdenssyn hadde en del omkostninger jeg ikke hadde tenkt på, og det ble én av mange utfordringer i prosjektet du kan lese i sin helhet i boken «Psykologens journal». Du får den til best pris på linken her.
Hva sier ateisten om mennesket og livet?
Hva er meningen med livet? Det er ingen mening, men vi kan late som om ting er meningsfullt for å leve litt bedre.
Hva skjer når vi dør? Vi blir borte.
Står mennesket fritt til å velge sine handlinger? Nei, men det lever i villfarelse og tror at det har fri vilje.
Hvorfor er vi her? Vet ikke.
Hvordan utviklet vi oss? Evolusjonen selekterer det som er best tilpasset. Alt annet dør ut.
Finnes Gud? Nei, det er en barnslig forestilling som store deler av menneskeheten klamrer seg til.
Har vi en sjel? Seriøst!
Kan vi leve evig? Sannsynligvis ikke. Men det er større sjanse for at ny teknologi kan forlenge livet vårt enn at Gud gjør det.
Et nitrist livssyn …?
En av mine mange diskusjoner om livssyn foregikk på kveldstid med en venn som heter Espen. Han er blant de første som begynte å utfordre meg på «min egen tro». Jeg hevdet at jeg ikke hadde noen tro, men han påpekte at jeg i alle fall hvilte i et bestemt livssyn, og dette livssynet var i følge ham beheftet med en del problemer.
Espen mener altså at de fleste ateister vil sverge til en form for naturalisme. Naturalisten hevder at alle materielle og sjelelige foreteelser kan forklares ut fra naturgitte fakta og lover. Det er altså et verdenssyn som ikke gir rom for en sjel eller åndelige egenskaper som overgår naturens orden. Ifølge Espen er naturalisme også et verdenssyn som hevder at livet ikke har noen egentlig verdi. Når vi likevel opplever verdi, er det fordi vi har laget oss illusjoner om verdi som vi tilskriver livet. En av disse illusjonene er ideen om «godt» og «ondt». Fra et naturalistisk ståsted er det vi kaller «ondt», det som er ugunstig for oss. Å drepe for moro skyld er i utgangspunktet verken godt eller ondt, men det er feil, fordi det ødelegger for mennesket som rase. Profilerte ateister som Richard Dawkins vil ofte ytre seg på denne måten. Fra et evolusjonsperspektiv er vi overlevelsesdyktige fordi vi kan samarbeide, noe som betyr at vi er genetisk disponert for vennskap. Dermed trenger vi ikke den gylne regel for å være snille mot hverandre. Naturalisten vil si at «godt» og «ondt» er menneskeskapte kategorier uten noen egentlig verdi i seg selv, og det kan man kanskje hevde med en filosofisk distanse. Men i det øyeblikket vi opplever grusomheter som rasisme og folkemord tett på oss, vil mange endre holdning. Dersom noen dreper våre kjære, vil vi si at gjerningsmannen gjorde oss ondt, ikke at det var ugunstig. Naturalisme er ikke et livssyn vi kommer til rent intuitivt. Vi kan godt forstå konseptet intellektuelt, og påstå at det representerer den beste forståelsen av livet, men intuitivt vil mange av oss oppleve at livet er fullt av verdi og mening.
«Ditt naturalistiske livssyn innebærer at livet er totalt meningsløst», fortsetter Espen.
«Vi fødes, gjør så godt vi kan, blir syke og dør, og det er alt. Du er en fis i universet! Dette er en livsfilosofi du forfekter med sitater fra Richard Dawkins, som er yppersteprest for et naturalistisk livssyn. Har du egentlig tenkt godt nok over dette? Det tror jeg ikke du har! Naturalisme er en filosofi man ikke kan leve etter, i alle fall ikke hvis man virkelig tar innover seg at alt vi opplever som verdifullt, er en illusjon. Hvis du virkelig innrømmer konsekvensene av ditt eget livssyn, trenger du sterke forsvarsmekanismer, eller sterke rusmidler», avslutter han med et fandenivoldsk smil.
Med dette argumentet treffer Espen ett av mine ømmeste punkter: Jeg er redd for å dø, og jeg er redd for meningsløshet. På dette området misunner jeg mennesker som kan hvile i religion. Det må være fantastisk å vite at livet har en større mening, og at hvert enkelt menneske har betydning. Det må også være betryggende å vite at livet ikke er noe man har til låns i en gjennomsnittlig periode på 83,4 år for kvinner og 79,4 år for menn, men noe som strekker seg langt utover våre tilmålte år på jorden. Her har ateisten og den troende helt forskjellige perspektiver.
Dette var en kort presentasjon av en mer dyptgripende diskusjon fra «Psykologens journal». Boken handler som nevnt om mitt møte med livets store spørsmål, og samtidig forteller den om mitt forsøk på å skrive meg ut av min egen uro. Flere av diskusjonene i «Psykologens journal» er også filmet, og du kan se en av dem i videoen under. Her diskuterer jeg livssyn med pastor i Østsia Frikirke i Kristiansand, Rune Tobiassen.
Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no
