Darwin eller intelligent design

Til tross for en massiv akkumulasjon av empirisk bevismateriale for evolusjon, viser en undersøkelse fra 2006 at kun halvparten av Storbritannias befolkning aksepterer Darwins teorier på livets utvikling. Denne undersøkelsen er foretatt for BBC av selskapet Ipsos MORI i forbindelse med et program om forsøk på å introdusere intelligent design som pensum på folkeskolen. Undersøkelsen er gjengitt på BBC News sin hjemmeside under overskriften: Britons unconvinced on evolution. Flere forskere uttrykker forbauselse og vantro når de konfronteres med slike tall. For en naturvitenskapsmann er det vanskelig å se hvordan Gud klarer å overleve i møte med så mye empirisk bevismateriale. I boken The Blind Watchmaker (1987) skriver Richard Dawkins følgende: “The theory of evolution by cumulative natural selection is the only theory we know of that is in principle capable of explaining the existence of organized complexity.” (P. 317).

Den nevnte undersøkelsen baserer seg riktignok kun på en meningsmåling foretatt blant 2000 briter, men dersom resultatet på noen måter er tentativt for befolkningens oppfattelse, betyr det altså at under halvparten av Storbritannias befolkning anerkjenner evolusjonsteorien.

Kreasjonsime og intelligent design

22 prosent av deltakerne i undersøkelsen valgte kreasjonisme som den mest attraktive forklaringen på livets opprinnelse. Kreasjonismen forfekter at verden, livet og menneskene er skapt på den måten som bibelen forkynner. Det er en retning som har sine røtter i amerikanske fundamentalistiske kirkesamfunn fra 1920-tallet. Kreasjonismen har fortrinnsvis tilhørt konservative trossamfunn, men i senere tid har den reetablert seg under tittelen Intelligent Design. Designteorien gjemmer seg bak tilsynelatende vitenskapelige forklaringer, men er i bunn og grunn kreasjonisme gjenfortalt i en vitenskapelig sjargong. Argumentet til Intelligent Design er enkelt og likefrem. De hevder at verden er komponert på en så sofistikert og finurlig måte at den umulig kan være resultatet av naturlig seleksjon. De hevder at det nødvendigvis må ligge en omnipotent skaper bak livets praktfullhet, ergo finnes Gud.

Med demagogiske teknikker og elegante fremmedord klarer dermed Intelligent Design å fremsette en teoretisk modell som virker vitenskapelig, men som på lik linje med kreasjonismen forfekter at Intelligent Design (Gud) har skapt verden, eller i alle fall lagt opp til de disposisjonene som var nødvendige for at verden kunne bli det den er i dag. I følge den nevnte meningsmålingen har 17 prosent av Storbritannias befolkning tiltro til at det står en omnipotent intelligent kraft bak verdens tilblivelse.

I USA diskuterer man stadig hvorvidt Intelligent Design skal stå på pensumlistene i skolen. Disse diskusjonene er såpass betente at de ofte foregår i rettslokalene. Enkelte stater arbeider også for en lov som skal forby undervisning i evolusjonsteori, noe som ryster det vitenskapelige miljøet. Avram Noam Chomsky er en respekter amerikansk forfatter og politisk aktivist som uttaler seg i tråd med en ganske alminnelig innstilling i vitenskapelige kretser:

Religious fundamentalists alone are a huge popular grouping in the United States, which resembles pre-industrial societies in that regard. This is a culture in which three-fourths of the population believe in religious miracles, half believe in the devil, 83 percent believe that the Bible is the ‘actual’ or the inspired word of God, 39 percent believe in the Biblical prediction of Armageddon and ‘accept it with a certain fatalism,’ a mere 9 percent accept Darwinian evolution while 44 percent believe that ‘God created man pretty much in his present form at one time within the last 10,000 years,’ and so on. The ‘God and Country rally’ that opened the national Republican convention is one remarkable illustration, which aroused no little amazement in conservative circles in Europe.” (Chomsky, 1993, pp. 32-33).

I USA står kreasjonisme og Intelligent Design altså langt sterkere enn evolusjonsteori. Blant annet er den høyt profilerte republikaneren Sarah Palin en eksponent for slike guddommelige opphavsteorier.

Grunntanken i monoteistiske religioner

For enkelhets skyld vil jeg kort oppsummere det jeg forstår som ”grunntanken” i de monistiske religionene. Disse religiøse systemene baserer seg etter alt å dømme på en idé om en skaperkraft som har utstyrt mennesket med en åndelig instans. Denne instansen kalles ofte sjel, og den befester vår posisjon som kronen på verket: ”Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.” (1.Mosebok kap. 1, vers 26). Jeg vil nå vende meg til evolusjonsteorien og kommentere noen interessante argumenter fra de som ikke forholder seg til skapelsesberetningen, men isteden opererer i Darwins fotspor.

Evolusjonsteorien står sin prøve

Darwins teorier om naturlig seleksjon har bestått i over 150 år og ingen motargumenter har vært i nærheten av å felle dens gyldighet. I denne perioden har teorien blitt undersøkt og nye bekreftelser på Darwins ideer har dukket opp fra en rekke fagfelt. Både arkeologiske, geologiske og biologiske undersøkelser har bidratt til å understøtte evolusjonsteorien. I tillegg har funn av fossiler og nye teknologi innenfor genetikk supplert teorien slik at vi i dag, med stor grad av nøyaktighet, kan forklare hvordan naturen fungerer, hvordan alt i vår tilværelse er tett forbundet og henger sammen og hvordan  alle arter står i forbindelse til hverandre med felles forfedre. I tillegg til dette kan vi finne mange morsomme og til dels gode argumenter for at evolusjon nødvendigvis avkrefter ideen om en personifisert Guddommelighet eller en intelligent designer. La oss se på noen få eksempler.

Evolusjon er en brutal prosess

For det første er ikke verden konstruert på en veldig ”intelligent” måte. Evolusjon og naturlig seleksjon er en ganske brutal og lemfeldig prosess. 99% av alle mulige livsformer som noensinne har bebodd jorden er utdødd. Overlevelse er en kamp, og alle de utdødde rasene var ikke godt nok rustet for denne kampen. Jorda forandrer seg, og alle de skapninger som ikke klarer å tilpasse seg eller utvikle seg i takt med denne prosessen, dør simpelthen ut. I et slikt perspektiv er evolusjon en ganske grusom affære. I tillegg er det ordnet slik at de fleste dyr lever av å spise andre dyr, og spørsmålet er om en allmektig og god Gud ville konstruert et så barbarisk system?

Menneskekroppen har mange funksjonsfeil

Et annet argument mot intelligent design handler om menneskekroppen. Med litt anatomisk kunnskap er det lett å mistenke at homo sapiens ikke er en skapning konstruert av en intelligent instans. Vi er nemlig fulle av funksjonsfeil, mangler og uheldige egenskaper som ulemper oss i livets gang. Blant annet spiser vi og drikker gjennom den samme åpningen som vi puster, noe som fører til at tusenvis av mennesker dør på grunn av kvelning når de setter noe i halsen. Delfiner har de ikke slik. De har to separate åpninger, noe som åpenbart er langt mer praktisk. Vi har vårt reproduksjonssystem hengende midt på kroppen, og spesielt mannens kjønnsorgan er plassert på en veldig utsatt posisjon. På mange måter kan man kalle dette for dårlig ingeniørkunst. En annen ting er at pattedyr er varmblodige, noe som krever at vi spiser hele tiden for å opprettholde kroppstemperaturen. Reptiler spiser bare én gang i måneden, og det er igjen en langt mer praktisk løsning, spesielt når vi tenker på alle sultkatastrofene rundt om i verden. Det finnes en rekke andre eksempler, men jeg vil kun nevne én ting til i denne omgang. Menneskets øyne er langt i fra en perfekt anordning. For det første ser vi veldig lite av fargespekteret i verden, og for det andre leverer øynene våre signaler som vises opp ned. Hjernen vår er nødt til snu våre visuelle inntrykk for at vi ikke skal bli helt forvirret og falle ut av balanse.

Dersom vi i dag fikk muligheten til å konstruere et menneske, noe det fables om i blant annet Frankenstein, ville vi sannsynligvis utarbeidet en langt bedre versjon av oss selv.

Kan vi både ha Gud og evolusjon?

Et siste spørsmål er hvorvidt Gud og evolusjon utelukker hverandre. Kan det tenkes at Gud faktisk eksisterer og at han har installert evolusjonsprosessen som et redskap for jordens videreutvikling? I så tilfelle må vi se for oss at Gud frembrakte livets eksistensielle betingelser, iscenesatte ”the big bang” og deretter trakk seg tilbake for å la jorden utvikle seg på egenhånd. Det finnes en del mennesker som henfaller til en slik konklusjon, men i så fall har vi å gjøre med en Gud som tilsynelatende er ganske likegyldig til tingenes tilstand. Det kan umulig være den samme Guden som legger seg opp i alle menneskelige affærer. Den Guden som lar evolusjonene gjøre jobben, kan ikke være den samme som involverer seg direkte i menneskers anliggende og fordeler belønning og straff ut i fra sitt eget etiske kodeverk og justis. Så snart vi begynner å nærme oss en antakelse om en personlig Gud, virker det stadig mer usannsynlig at han kun iscenesatte en utviklingsprosess hvor 99% av alle deltakerne dør, og de få som overlever, spesielt menneskene, utarmer kloden og på den måten sager vi også av den grina vi sitter på. Hvis han virkelig har muligheten til å gripe inn, burde han ha gjort det for lenge siden. Kanskje er han kun i stand til å fremskaffe et ”big bang”, og i så tilfelle tegner det seg et bilde av Gud som er så absurd at det faller på sin egen urimelighet.

Hvordan definerer vi egentlig Gud?

Det ble nevnt i et innlegg her på WebFilosofen at vi muligens definerer Gud på feil måte. Kommentaren sendes inn til WebFilosofen som et innspill til artikkelen En psykoanalyse av Gud og religion. Debattanten skriver følgende: ”Hvis man tror mennesketanken kan avvise en guddom/villende kraft bak universet, tar man kanskje utgangspunkt i en “for liten” gud”. Det er vitterlig et relevant og interessant argument. Dersom vi antar en forståelse av Gud som er mindre spesifikk og mindre personlig, eventuelt også ”større” og mer ”abstrakt”, er det åpenbart at vi slipper unna en hel del kontroverser. Kanskje kan vi isteden snakke om en slags ”naturens guddommelighet”. I så fall er vi inne på noe som ligner Spinoza sitt ”gudskonsept”. Spinoza snakker ikke om en Gud som opererer i metafysikken eller utenfor verdensorden. Det er ikke en Gud som er plassert i et slags himmelrike hvor han med sin makt kan influere på jorden fra en distansert posisjon. Dersom vi i det hele tatt kan snakke om en forståelse av guddommelighet i tråd med Spinoza, handler det om en Gud som opererer innenfra, en Gud som er inkorporert i naturen eller som rett og slett er naturen (!) Det innebærer også at en slik form for Gud opererer på naturens egne lover, og vil ikke under noen omstendigheter være i stand til å bryte naturlovene, i alle fall ikke på så radikale måter som mer tradisjonelle guder har en tendens til.

Den åndelige ateisten

Selv om tilværelsen på ingen måter er fullkommen, kan man saktens bli slått av dens prakt og kompleksitet. Man kan betrakte verdens overdådige skjønnhet, finurlige egenskaper og mystiske vendinger. Man kan bli inspirert av naturen, oppleve en slags spirituell følelse av sammenheng og enhet med alt som eksisterer, merke harmonien i livet på sin egen kropp, finne sinnsro i et stille kjern og oppleve hvordan kreativiteten bobler i møte med livets kjempemessighet. Når enkelte mennesker sier at de tror på Gud, er det nettopp slike opplevelser de refererer til. De mener ikke å forfekte en metafysisk enevoldsherre, men en subjektiv opplevelse av mening og sammenheng. Når man referer til religion på denne måten, kommer det som regel ikke i konflikt med verken ateisters eller agnostikeres synspunkter. Ofte kan slike ”spirituelle” beskrivelser av verdens beskaffenhet være direkte sammenfallende med de ”ikke-troendes åndelighet”. Det er tale om en opplevelse av eksistensiell storhet, og ikke en personifisert Gud. Det er snakk om naturlig livskraft, og ikke et skaperverk designet av en ”himmelsk kunstner”.

Kilder

Chomsky, Noam (1993). Mandate for Change, or Business as Usual, I: Z Magazine, February 1993.

Dawkins, Richard (1987). The Blind Watchmaker: Why the Evidence of Evolution Reveals a Universe without Design. W. W. Norton & Company, Inc., USA.

Britons unconvinced on evolution. Nyhetsinnslag på BBC. Hentet 10. juli 2010 fra  http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4648598.stm. Den finnes også gjengitt på Forskning.no: http://www.forskning.no/artikler/2006/januar/1138275238.78.

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

Copyright © 2010 WebFilosofen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

7 KOMMENTARER

  1. Takk for sitat og god behandling av mitt innspill!

    Jeg er klar over at mitt ønske om at religionskritikere godt kan definere gud større kan føre til at jeg må la kristendomsapologetikk bli igjen på veien. Det lever jeg godt med.

    Som nevnt i en annen kommentar har jeg det litt travelt med andre ting akkurat nå. Men jeg skal prøve å utdype senere.
    Lykke til med en ambisiøs webside! 🙂

  2. I mangel av gode egne ord i tankens grenseland, kan man jo sitere noen som er klokere:

    Martin Buber:

    “Tre er de sfærer hvori forholdets verden oppstår.
    Den første: Livet med naturen. Der er forholdet i det dunkle, vibrerende og ennå uten språk. Skapningene beveger seg overfor oss, men de formår ikke å komme til oss, og vårt Du til dem holdes tilbake ved språkets terskel.

    Den annen: Livet med menneskene. Der er forholdet åpenbart og har språkets form. Vi kan gi og motta Du-ordet.

    Det tredje: Livet med de åndelige realiteter. Der er forholdet hyllet i skyer, men det åpenbarer seg. Det er språkløst, men språkskapende. Vi fornemmer intet Du, og føler allikevel at det ropes på oss. Vi svarer – formende, lenkende. handlende: Vi sier grunnordet med vårt vesen, uten å kunne si Du med vår munn.

    Men hvorledes har vi lov å innbefatte i grunnordets verden det som ligger utenfor språket?

    I hver av disse sfærer, gjennom alt som blir nærværende for oss, ser vi hen mot den ytterste kjortelflik av det evige Du, fra hvert enkelt Du fornemmer vi en anelse av det, i hvert Du taler vi til det evige, i hver sfære etter dens vis”.

    (Fra Martin Buber’s Ich und Du, oversatt av Hedvig Wergeland, utgitt 1992 i Cappelens upopulære skrifter).

    Vi “føler allikevel at det ropes på oss” er et av de beste svarene jeg har funnet på hvorfor jeg er religiøs.

  3. Interessant artikkel. Kom til å tenke på hvordan mennesket hadde sett ut dersom vi ikke hadde hatt legekunsten. Har menneskets evolusjon tilnærmet stoppet opp?

  4. Design uten en designer?

    Det har gått nesten 150 år siden Charles Darwin lanserte den tanke at livets kompleksitet og mangfold kan forklares ut fra naturlig utvalg. Men i den senere tid er hans evolusjonsteori og dens moderne varianter blitt angrepet av dem som mener at de levende organismers fint avstemte oppbygning vitner om design som det ligger en hensikt bak. Også mange velutdannede naturforskere avviser den tanke at evolusjon kan forklare det store mangfoldet av arter som finnes på jorden.
    Noen slike naturforskere kommer med et motargument — kjent som intelligent design, eller ID — som går ut på at tanken om design i skaperverket blir bekreftet av biologien, matematikken og den sunne fornuft. De arbeider for at drøftelser av denne oppfatningen skal inngå i pensumet for naturfagtimene på skolene. De såkalte evolusjonskrigene raser først og fremst i USA, men det blir meldt om lignende trender i Nederland, Pakistan, Serbia, Storbritannia og Tyrkia.

    En merkelig utelatelse

    Vanligvis er det imidlertid noe helt sentralt som er utelatt i det omhyggelig formulerte forsvaret for intelligent design. Det sies nemlig ingenting om en designer. Kan du forestille deg design uten en designer? Tilhengere av intelligent design «har ikke noe konkret å si om hvem eller hva denne designeren kan være,» meldte The New York Times Magazine. Skribenten Claudia Wallis sa at talsmenn for intelligent design er «nøye med å ikke bringe Gud inn i diskusjonen». Og bladet Newsweek kommenterte: «ID har ingenting å si om designerens eksistens og identitet.»
    Men du forstår sikkert at det er nytteløst å unnvike spørsmålet om det finnes en designer. Hvordan kan den forklaringsmodellen som dreier seg om design i universet og av selve livet, være fullstendig hvis man skjuler eller ikke engang tar i betraktning designerens eksistens og identitet?
    Debatten om man skal godta tanken om en designer, kretser til en viss grad om disse spørsmålene: Vil det at man godtar at det finnes en overmenneskelig designer, hemme vitenskapelige og intellektuelle framskritt? Er tanken om en intelligent designer bare relevant når man ikke finner noen annen forklaring? Og er det virkelig logisk å trekke den slutning at design vitner om at det finnes en designer?

  5. Den «vitenskapelige metode» går ut på følgende:
    Iaktta hva som skjer; oppstill på bakgrunn av disse iakttagelsene en teori om hva som kan være riktig; test teorien ved ytterligere iakttagelser og ved forsøk; legg merke til om de forutsigelsene som baseres på denne teorien, blir oppfylt. Kan vi si at de som tror på og doserer utviklingslæren, følger denne metoden?

    Astronomen Robert Jastrow sier: «Til sin ergrelse har ikke [vitenskapsmennene] noe klart svar, for kjemikerne har aldri lykkes i sine forsøk på å etterligne naturens eksperimenter med hensyn til å skape liv av livløst stoff. Vitenskapsmennene vet ikke hvordan det skjedde.» — The Enchanted Loom: Mind in the Universe (New York 1981), s. 19.

    Evolusjonisten Loren Eiseley innrømmet: «Etter å ha irettesatt teologene fordi de hadde satt sin lit til myter og mirakler, oppdaget vitenskapsmennene at de selv befant seg i den lite misunnelsesverdige stilling å måtte framsette sin egen mytologi, nemlig den antagelse at det som en etter lang tids anstrengelser ikke har kunnet bevise finner sted i dag, virkelig hadde funnet sted i en fjern fortid.» — The Immense Journey (New York 1957), s. 199.

    Tidsskriftet New Scientist uttalte: «Et økende antall vitenskapsmenn, særlig et økende antall evolusjonister . . . hevder at Darwins utviklingsteori ikke er noen virkelig vitenskapelig teori i det hele tatt. . . . Mange av kritikerne har de beste intellektuelle anbefalinger.» — 25. juni 1981, s. 828.

    Fysikeren H. S. Lipson sa: «Den eneste akseptable forklaringen er en skapelse. Jeg vet at dette er bannlyst for fysikerne, og det er det virkelig også for meg, men vi må ikke forkaste en teori som vi ikke liker, hvis kjensgjerninger som er blitt brakt for dagen ved forsøk, støtter den.» (Uthevet av oss) — Physics Bulletin, 1980, 31. årg., s. 138.
    Er alle de som forsvarer utviklingslæren, enige? Hva synes du om det de lærer, etter å ha lest uttalelsene nedenfor?

    I innledningen til en hundreårsutgave av Darwins verk Origin of Species (Artenes opprinnelse) (London 1956) står det: «Som vi vet, er det store meningsforskjeller blant biologene, ikke bare når det gjelder utviklingens årsaker, men også når det gjelder selve prosessen. Disse meningsforskjellene gjør seg gjeldende fordi bevismaterialet er utilfredsstillende og ikke gir rom for noen sikker konklusjon. Det er derfor rett og riktig å henlede den ikkevitenskapelige offentlighets oppmerksomhet på de ulike meninger i forbindelse med evolusjonen.» — Av W. R. Thompson, daværende direktør for samveldelandenes institutt for biologisk kontroll i Ottawa i Canada.

    «Et århundre etter Darwins død har vi fortsatt ikke det minste bevis for og ikke engang en eneste troverdig oppfatning av hvordan utviklingen egentlig har funnet sted. I de senere år har dette ført til uvanlig mange stridigheter om hele spørsmålet. . . . Det er nærmest åpen krig blant evolusjonistene selv, og alle sekter [av evolusjonister] framholder kraftige argumenter for nye forandringer.» — C. Booker (en skribent i London-avisen The Times), The Star (Johannesburg), 20. april 1982, s. 19.

    Det vitenskapelige tidsskriftet Discover sa: «Utviklingslæren . . . blir ikke bare angrepet av fundamentalistiske kristne, men den blir også dratt i tvil av aktede vitenskapsmenn. Blant paleontologer, vitenskapsmenn som studerer fossilene, er det en voksende uenighet.» — Okt. 1980, s. 88.

  6. Vitenskapens «religion»
    Det ser ofte ut til at forskernes teorier hviler på premisser som krever en egen form for tro. Når det gjelder livets opprinnelse, har de fleste evolusjonister oppfatninger som krever tro på visse «doktriner». Fakta blir blandet med teorier. Og når forskerne i kraft av sin autoritet pålegger andre å tro blindt på en utvikling, sier de i virkeligheten: «Dere er ikke ansvarlige for deres moral, for dere er bare et produkt av biologi, kjemi og fysikk.» Biologen Richard Dawkins sier at ’det er ingen formgivning, ingen hensikt, ikke ondt eller godt, ingenting annet enn meningsløs likegyldighet’ i universet.

    For å forsvare en slik tro velger enkelte forskere å ignorere det omfattende forskningsarbeidet som er nedlagt av andre forskere, og som motsier det teoretiske grunnlaget for deres teorier om livets opprinnelse. At de komplekse molekylene som må finnes for at det skal kunne dannes en funksjonell levende celle, skulle bli dannet ved en tilfeldighet, har vist seg å være en matematisk umulighet, selv om man regner med milliarder av år.* De dogmatiske teoriene om livets opprinnelse som står i mange lærebøker, må følgelig sies å være uholdbare.
    Troen på at livet er et resultat av blind tilfeldighet, krever større tro enn troen på en skapelse. Astronomen David Block sa: «En mann som ikke tror på en Skaper, må ha større tro enn en som gjør det. Når en erklærer at det ikke finnes noen Gud, er det en generell, ikke underbygd uttalelse en kommer med — et postulat basert på tro.»

    Vitenskapelige oppdagelser kan framkalle en ærbødig holdning hos noen forskere. Albert Einstein innrømmet: «Man finner knapt en eneste én blant de mer dypsindige vitenskapelige hjerner som ikke har sin egen religiøse oppfatning. . . . Religiøse følelser gir seg utslag i ekstatisk undring over naturlovenes harmoni, som åpenbarer en intelligens av en slik overlegenhet at all systematisk tenkning og virksomhet fra menneskers side sammenlignet med den bare blir til en blek, ubetydelig etterligning.» Men dette får ikke nødvendigvis forskerne til å tro på en Skaper, en personlig Gud.

    Vitenskapens begrensninger
    Det er riktig å ha tilbørlig respekt for vitenskapelig sakkunnskap og de resultatene vitenskapen har oppnådd. Men mange vil være enig i at vitenskapen ikke er den eneste kilden til viten. Vitenskapens formål er å beskrive fenomener i naturens verden og bidra til å gi svar på hvordan disse fenomenene finner sted.
    Vitenskapen gir oss innsikt i det fysiske univers, det vil si i alt som kan observeres. Men uansett hvor avansert og grundig den vitenskapelige forskning er, vil den aldri kunne besvare spørsmål som gjelder formål og hensikt — hvorfor universet eksisterer.
    «Det finnes spørsmål som vitenskapen aldri vil kunne besvare,» sier skribenten Tom Utley. «Det kan godt hende at big bang inntraff for tolv milliarder år siden. Men hvorfor inntraff det? . . . Og hvor kom egentlig partiklene fra? Hva var det som var der før?» Utley konkluderer: «Det ser ut til å være . . . klarere enn noen gang at vitenskapen aldri vil kunne stille menneskenes hunger etter svar.»

    Vitenskapelig kunnskap som er blitt oppnådd som følge av en slik vitebegjærlighet, har så visst ikke motbevist behovet for en Gud. Den har bare understreket at vi lever i en fantastisk komplisert og fryktinngytende verden som det er vanskelig å forstå eller analysere. Mange tenkende mennesker synes det er fornuftig å trekke den slutning at de fysiske lovene og de kjemiske reaksjonene foruten DNA og naturens mangfold indikerer at det finnes en Skaper. Det finnes ikke noe ugjendrivelig bevis for det motsatte.

  7. Et tankevekkende vers i bibelen som vitner om design er det som står i Romerne 1:20

     “For hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet, slik at de er uten unnskyldning; ”

    Fornuftig styrte skapninger vil altså kunne forstå at det er en designer bar skaperverket. Det er mange som sier at det ikke finnes noen Gud. Men salmene 14:1 i første del sier : Den uforstandige sier i sitt hjerte: “Det finnes ingen Gud”

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here