Det alternative og New Age

Engler, yoga, tarotkort & krystaller preger den flotte innpakningen, men Wilber mener at den tiltalende overflaten skjuler både narsissisme og magisk tankegang. Er det noen farer i de metafysiske tivoliene?

Engler, yoga og ut av deg selv opplevelser ligger på koldtbordet til den såkalte new age bevegelsen eller alternativbevegelsen. I et kulturelt klima hvor alt er like mye verdt, og ingenting er bedre enn noe annet, er vi programforpliktet til å respektere hverandre uansett hva slags engler vi måtte tro på. Det gir rom for utrolig mange halvreligiøse selvutviklingsvarianter vi har begynt å kalle for new age eller alternativt. 

New Age er en kulturell strømning med referanser til hippie kulturen på 60-tallet. Det er en samlebetegnelse på religiøse og halvreligiøse grupperinger uten noen definert felles forankring, bortsett fra at de bedriver og forfekter ulike typer religiøs tro og praksis. New Age bevegelsen bebor et uhyre vidt spekter av framgangsmåter for å oppnå kontakt med høyere intelligenser, leve riktig og forbedre sin fysiske og psykiske helse. Hvis man skal trekke frem en hovedsak i havet av alternative orienteringer, må det være et fokus på egen utvikling. Tidsskriftene på området har artikler om healing, alternativ medisin, engler, yoga, meditasjon, fortolkning av Tarot-kort, astrologi, studier av UFO-fenomener, kornsirkler og mye mer som grenser mot det overnaturlige. 

Siden vårt likestillingsideal forplikter oss til å ha en nærmest ubegrenset respekt for andre livssyn og livspraksiser, har slike grupper særdeles gode betingelser i vår kultur. Det kan vitne om en prisverdig åpenhet, raushet og tolerant holdning i vårt samfunn, og mange nye ideer og filosofier får sin plass.

 

Fra modernisme til postmodernisme

Hvordan blir man avhengig

Vi har beveget oss ut av modernismen og inn i postmodernismen. Det betyr blant annet at vi har kjempet imot universelle sannheter, enten de forfektes av religion eller vitenskap, og blitt såkalte perspektivpluralister. På den ene siden har denne perspektivpluralistiske mentaliteten inkludert en rekke stemmer fra minoritetsgrupper, opparbeidet en rikholdig idébank og lyttet til historier og kulturelle narrativer som tidligere ble ignorert. Her har man strebet etter rettferdig balanse i det sosiale landskapet og kjempet mot ekskluderende og fordomsfull praksis, blant annet i forhold til religiøs dogmatisme og naturvitenskapelig reduksjonisme. Postmoderne holdninger har drevet sine sosialkritiske prosjekter ved å utvise varme og forståelse ovenfor enkeltindividet og subgrupper og utvist en sensitivitet for jordkloden og alle dens beboere, og det er en del av de positive sidene ved den tidsånden som blåser New Age bevegelsen i ryggen. Men medaljen har også sin bakside.

 

Wilber om et metafysisk tivoli

I denne artikkelen skal jeg presentere noen av de sentrale tankene til filosofen og psykologen Ken Wilber i forhold til det som kalles New Age bevegelsen. Først og fremst er Wilber opptatt av hvordan New Age kulturen på overflaten kan virke varm, inkluderende og fordomsfri, mens under overflaten kan den skjule en rekke narsissistiske trekk og egosentriske beveggrunner. «Jeg tror på dette og hint, og det må du respektere fordi det er min sannhet – Jeg har min sannhet og du har din sannhet!» Det kan virke raust, men faren er blant annet relativisme, hvor alt er like betydningsfullt eller like betydningsløst (nihilisme). 

Wilber forstår at New Age appellerer til mange. Det er på sett og vis som om å hoppe inn i et levende eventyr eller plutselig befinne seg i et metafysisk tivoli med krystallhelbredelser, flotte middelalderskinspirerte kostymer og de mange ansiktene på Tarotkortene. Tidsfordriv i «new age ånd» kan virke som en harmløs og uskyldig reise i egoets tjeneste. Denne bevegelsen er full av fantastiske og tiltalende metoder for både underholdning, og i noen tilfeller personlig helbredelse. I flere bøker og artikler har Wilber forsøkt å beskrive noen av de farene som gjemmer seg bak den flotte innpakningen. Blant annet har han identifisert det som gjerne kalles magisk tankegang og antagelsen om at våre tanker kan skape virkelighet.

 

Omnipotens 

Freud med sigar 2I psykoanalytisk teori er magisk tankegang troen på at man er senteret i universet. Det lille barnet har en opplevelse av at verden svinger rundt deres navle, og behovene dekkes i takt med deres omnipotente innflytelse. Dette er naturlig for det lille barnet, og en del av utviklingen handler om å forstå at man ikke er omnipotent, men avhengig av andre som har sine egne behov. Utviklingen handler om evnen til å innta stadig flere og mer nyanserte perspektiver på seg selv og sine relasjoner til andre. Grandiositet og narsissisme hos barn er altså en naturlig fase som barnet jobber seg gjennom på en mer eller mindre heldig måte. Forhåpentligvis utvikler barnet en adekvat realitetsorientering og en sunn narsissisme (selvkjærlighet) gjennom barndommen og opp mot voksen alder. I et uheldig utviklingsforløp kan det hende at barnet ikke gjennomlever de ulike fasene på en tilfredsstillende måte, og da risikerer barnet å ta med seg en uklar identitetsforståelse, bruddstykker av magisk tankegang, mangler i forhold til bekreftelse og annerkjennelse og andre tendenser som kommer til å hemme personens fungering i voksen alder. I psykoanalytisk teori regner man med at det blant annet er en blanding av uheldig narsissistisk utvikling og tendenser til former for magisk tankegang som ligger bak det vi kaller egoisme, men også psykiske forstyrrelser i retning av psykose eller personlighetsforstyrrelser samt, angst og andre symptomlidelser.

 

Vi har skrevet mer om dette i artikkelen “Storhet som forsvar mot mindreverd“:

 

omnipotensUtdrag fra artikkelen Storhet som forsvar mot mindreverd:De har overnaturlige og spesielle evner som løfter dem opp over det menneskelige, og det alternative gir en buffer mot livets realiteter. Omnipotens er vår skanse mot truende følelser av mindreverd og maktesløshet.”

 

 

Magisk tankegang

Poenget til Wilber er at de samme tendensene ligger innbakt i mye av den alternative industrien og New Age bevegelsene. Ideen om at universet starter med meg og ender med meg kan være komfortabel, men tapet av perspektiv kan gjøre oss blinde for den komplekse matrisen vi er en del av. Den kjente norske psykiateren Ingvard Wilhelmsen baserer mye av sitt terapeutiske virke på å bekjempe magisk tankegang hos sine pasienter. Han ser at mange voksne sliter med etterslep fra barndommen i form av mer eller mindre magiske resonnementer som lager en buffer mot en mer realistisk oppfattelse av virkeligheten. Magi gir en slags «falsk kontroll» og en følelse av å beherske en verden som kan virke farlig, kaotisk og uforutsigbar. Magi gir mennesket en buffer mot smertefulle og eksistensielle erkjennelser av vår dødelighet, våre begrensninger og tilkortkommenheter i møte med det «store livet». Barn trenger en slik magisk buffer, men voksne er bedre tjent med en mer realistisk virkelighetsoppfattelse. For mange rudimenter av barndommens magiske tanker fører som nevnt til former for psykopatologi hos den voksne personligheten. Wilhelmsen forteller blant annet om en engstelig dame som bruker all sin tid på foruroligende tanker vedrørende sin sønn, spesielt når han er ute og flyr. Denne moren (med en sønn på 40 år!) er helt nedkjørt av angst og uro hver gang hennes sønn er på reisefot. Bekymringene hennes avtar som regel når flyet har landet, og da antar hun at sønnen overlevde som følge av hennes iherdige bekymring. Hun tror simpelthen at hun på magisk vis kan holde et fly i luften med sin egen bekymring. Det er omtrent som å anta at man er Gud.

angst og magisk tankegangVi har skrevet mer om Wilhelmsen sine teorier og behandlingsmetoder i artikkelen Angst og magisk tankegang. Utdrag fra artikkelen: “Mange mennesker lever anstrengt ved å bekymre seg for ting de uansett ikke kan påvirke. Vi uroer oss for kreft og ulykker, men angsten er ofte den farligste for folk flest. Hva kan vi gjøre for å endre vår tankegang?”

 

Narsissisme og New Age

Det er denne «guddommelige magien», ispedd noen omnipotente undertoner og narsissistiske tilsnitt, som Wilber sporer i alternativindustrien. Du kan helbredes med krystaller, snakke med de døde eller omgås engler og andre åndevesener i en slags eventyraktig tilværelse. Naturens lover annulleres og man kan bli delaktig i en bevegelse som har funnet nøkkelen til et liv hvor premissene dikteres av de innvidde. I denne delen av den alternative industrien (gjelder selvfølgelig ikke alle) gir magiens muligheter kanskje en form for sjelefred når det harde livet flekker tenner, mens i eksempelet over ligger lignende tendenser til magisk tenkning som et utgangspunkt for uro og frykt. Moren i ovenstående eksempelet lider av nervøsitet og angst hvor bekymringen fungerer som en slags kompenserende strategi for å gjenvinne en opplevelse av kontroll. Psykiatere, Ingvar Wilhelmsen, som baserer seg på en retning som kalles kognitiv terapi, vil forsøke å «kurere» damen ved å stimulere hennes evner til mer rasjonell tenkning. Målet er å appellere til de rasjonelle nivåene i menneskets psykologi, og deretter la disse nivåene avsløre ”galskapen” på de lavere (magiske) nivåene. På denne måten vil vår mentale økonomi opparbeide seg et stadig sterkere overskudd av rasjonelle livsorienteringer, noe som videre demper vår uro og unødvendige bekymringer. 

På samme måte kan man innvende at mye av den alternative industrien trenger en tilsvarende appell eller kontakt til rasjonalitet og en mer kritisk vurdering av de «åndelige tildragelsenes» fungering og beskaffenhet. Problemet med new age og det alternative markedet er ofte mangel på etterrettelighet i forhold til hvordan metodene fungerer og deres innvirkning på menneskers liv. De delene av denne bevegelsen, som er influert av magiske undertoner, vil ofte forårsake tap av ydmykhet og perspektiv. Siden sannheter har blitt en særedels relativ størrelse i vår kultur, kan de alternative miljøene forlange respekt og toleranse for sine mer subjektive sannheter, men av kommersielle hensyn blir de subjektive sannhetene solgt videre som mer universelle sannheter i flotte innpakninger med lovnader om helse og spirituell vidløftighet. 

Passiv aggresjon i MEG-Generasjonen

Wilber snakker om en rekke farer i New Age bevegelsen blant annet knyttet til den omtalte relativiteten, bevegelsens mangel på vitenskapelig strenghet og til tider et fraværende moralsk kompass. Wilber tror at den hyper-individualistiske kulturen i Amerika, som nådde toppen i det såkalte “jeg-tiåret” (MEG-Generasjonen), fostret tilbakegangen til magiske og narsissistiske nivåer. Han mener at sammenbruddet av mer sosialt sammenhengende strukturer gjorde at individet vendte seg mer mot sine egne ressurser, og dette har også vært med på å reaktivere narsissistiske tendenser. I tråd med kliniske psykologer tror han dessuten at det under narsissismens overflate lurer sinne, spesielt (men ikke utelukkende) uttrykt på en litt tilsløret måte (passiv aggresjon):

Jeg har ikke lyst til å skade deg, jeg elsker deg; men hvis du ikke er enig med meg så vil du få en sykdom som vil drepe deg. Vær enig med meg, enig om at du kan skape din egen virkelighet, og du vil helbredes og du vil leve.

Noen har sikkert erfaring med den alternative industriens vennlige ansikt, men samtidig hatt en diffus opplevelse av å føle seg angrepet eller nedvurdert. Den opplyste healere, den radikale kostholdseksperten, den nyfrelste fitnessguruen eller yogien som prediker balanse og sinnsro forteller deg at du lever på misforståtte prinsipper i skyggen av deres opplyste bevegelse.

 

New age dropper den dialektiske prosessen

Med flere argumenter i bagasjen har Wilber rettet en bevisstgjørende kritikk mot alternativbevegelsen og New Age miljøet. Han er ingen absolutt motstander av dette, men poengterer at man skal møte det alternative med en del forhåndsregler. Hovedelementet i Wilbers kritikk, er at New Age ofte søker og forlanger toleranse ved å avsette dialektikken. Vi produserer gjerne ny viten med argumenter som kvesser seg på motargumenter. En tese utløser en antitese, og kampen mellom disse, fører til en syntese. I en kultur hvor alt er “ok”, fordi alt er relativt, hopper man gjerne bukk over den dialektiske prosessen, hvorpå ny kunnskap ikke utsettes for den kvalitetssikringen som ligger i den dialektiske «kappestriden». Dialektikk er slitsomt, argumentet kan være konfronterende og resultatet er gjerne at man må modifisere og revurdere sine synspunkter og sannheter i en kritisk undersøkende prosess, noe som selvfølgelig kan være både utfordrende og sårt. I deler av det alternative new age miljøet unngår man denne risikoen ved hjelp av kulturelle strømninger som forfekter at alle perspektiver er like sanne, og de som mener noe annet er diskriminerende og arrogante. Naturvitenskapen dømmes gjerne som arrogant av alternativmiljøet, nettopp fordi den fremsetter strenge krav til kvalitetssikring av ny kunnskap og praksis. Men er det ikke vel så arrogant å selge kunnskap eller nye livssyn med grobunn i rent subjektive tildragelse som hevder sin suverenitet uten å gå veien om den utfordrende kvalitetssikringen?

Märthas engleskole

skolemedisin healingI Norge har vi prinsesse Märtha Louise som er kjent for sin omgang med engler. Prinsessen er i utgangspunktet utdannet fysioterapeut, og hun har studert litteratur ved Universitetet i Oxford i England. I tillegg har hun tatt undervisning i rosenterapi, men for tiden er hun kanskje mest kjent som lærer og grunnlegger av en såkalt engleskole. I media forteller hun om englenes vesen og hvordan mennesker kan lære å kommunisere med engler. Blant annet forteller hun om seanser hvor englene har vært så nærværende at de har mistet angel-feather-carol-lynchen del fjær. Märtha kan fortelle om åndelige opplevelser av engler hvor hun plutselig befinner seg i et rom dekket av fjær fra englene. I ettertid har flere forskere bedt om å få analysere en slik fjær, og det hadde selvfølgelig vært interessant. Kanskje hadde man funnet linken mellom virkeligheten og åndeverdenen, og kanskje hadde det alternative stempelet høstet mer kredibilitet dersom Märtha lot vitenskapen undersøke sine funn av englefjær. I videoen under snakker psykologspesialt Sondre Risholm Liverød om Märtha engler og forholden mellom det alternative, forskjellige språkspill og typer av vitenskap.

 

 

Kilder

Franken, A. (1992, Bantam Doubleday Dell) I’m Good Enough, I’m Smart Enough, and Doggone It, People like Me! Daily Affirmations by Stuart Smalley.

Gunderson, J. G., Links, P. S. (2008, American Psychiatric Publishing) Borderline Personality Disorder:  A Clinical Guide, Second Edition.

Rajiva, Lila (Blog post, 12/13/08) Ken Wilber on the Dangers of Magical Thinking (The Mind-Body Politic:  Individuals Not Ideologies)

Wilber, K. (2002, Shambhala) Boomeritis:  A Novel That Will Set You Free.

Wilber, K. (1996, Shambhala) The Eye of the Spirit:  An Integral Vision for a World Gone Slightly Mad.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

5 KOMMENTARER

  1. Enda en artikkel til ettertanke. Takk for all kunnskap du deler på en lettfattelig og objektiv måte, jeg blir klokere og mer tolerant for hver artikkel jeg leser. Tenk å få tilgang på så mye fagstoff helt gratis. Hjertelig takk!

  2. Jeg skiller strengt mellom overtro og overnaturlige fenomener. Og jeg finnes ikke overtroisk. Jeg har nok med gjenferder og slikt som oppsøker meg.
    Margit Sandemo

  3. Jeg er IKKE ateist, snarere agnostiker med et twist. Jeg afviser intet på forhånd, men bevarer jordforbindelsen gennem min defination af fornuft.

  4. Det finnes noen orakelkort som er meget god positiv psykologi. Jeg fikk en psykiatrer til å se på kortene, hun syntes de var flotte, det syntes også hennes mann som er feltprest. Men fy så mange som lever for og med kortene (tarot). Ikke bra…

  5. For mig minder de om tusindår gamle “symbolisme-selskaber, der tager patent på virkeligheden gennem symbolisering”.

    Fælles for dem er ; at de tolker andre i deres verdensbillede – og dermed IKKE er private, men kræver at man accepterer DERES overgreb som udtryk for ens “destiny”, “noget” man selv har tiltrukket eller som en misforstået karma-straf. Karma handler ikke om straf.

    Religion har da trods alt en synlighed – hvor de andre – har andre skjulte former for tankegang.

    Jeg vil f.eks. gerne arbejde med healing. Men IKKE al slags healing og slet ikke healing, jeg ikke bedt om. Men “de alternative” har forbeholdt sig retten til at definere “det gode” – og dermed også tage ansvar for og begå overgreb på andres liv.

    En frivillig i en sorggruppe sagde, at jeg burde gå til meditation og yoga… ?

    Så hendes verdensbillede påvirker i ekstrem grad forståelsen af sorgprocesser. Det samme gør religion, men der kan man genkende det – og sige helt klart; nej tak til det.

    Spirituel liberalisme kalder jeg det. Fordi de ikke tager socialt ansvar.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here