Hør episoden her
Dramatiserende personlighetsforstyrrelse, ofte kjent som histrionisk personlighetsforstyrrelse (HPD), er en av flere diagnoser innenfor det som i psykiatrien kalles Cluster B-personlighetsforstyrrelser. Dette clusteret inkluderer også borderline (emosjonelt ustabil) personlighetsforstyrrelse, narsissistisk personlighetsforstyrrelse, og antisosial personlighetsforstyrrelse. Disse forstyrrelsene karakteriseres av dramatisk, overfladisk, uforutsigbar og ofte manipulativ atferd. I denne artikkelen vil vi fokusere på dramatiserende personlighetsforstyrrelse, dens psykodynamiske forklaringer, og plasseringen av denne diagnosen innenfor Cluster B-problematikk, uten å dykke ned i behandlingsmetoder.
Diagnose og Kjennetegn ved Dramatiserende Personlighetsforstyrrelse
Dramatiserende personlighetsforstyrrelse kjennetegnes av et mønster av overdreven følelsesuttrykk og oppmerksomhetssøkende atferd som starter tidlig i voksen alder og forekommer i en rekke kontekster. Personer med denne forstyrrelsen opplever ofte en intens trang til å være i sentrum for oppmerksomheten, og de kan bruke ulike strategier for å sikre at de forblir der, inkludert seksualisert atferd, dramatisering av følelser, og manipulering av mellommenneskelige relasjoner.
Symptomene kan inkludere, men er ikke begrenset til, ubehag ved ikke å være i sentrum for oppmerksomheten, ofte upassende forførende eller provoserende atferd, overfladisk og raskt skiftende følelsesuttrykk, bruk av fysisk utseende for å trekke til seg oppmerksomhet, overdreven innbilskhet, og lett påvirkelig av andre eller omstendigheter.
Psykodynamiske Forklaringer
Fra et psykodynamisk perspektiv kan dramatiserende personlighetsforstyrrelse forstås som et resultat av tidlige erfaringer i livet og utviklingsmessige utfordringer. Psykoanalytiske teorier har tradisjonelt fokusert på de tidlige relasjonene mellom barnet og omsorgspersoner, spesielt hvordan disse relasjonene påvirker utviklingen av selvoppfatning og mellommenneskelige strategier.
Tidlige Relasjoner og Objektrelasjonsteori
Objektrelasjonsteori, som er en gren innenfor psykoanalytisk teori, legger vekt på betydningen av tidlige mellommenneskelige relasjoner og hvordan disse erfaringene former vår psykologiske struktur. Innad dramatiserende personlighetsforstyrrelse kan en se tendenser som reflekterer ustabile eller inkonsekvente tidlige relasjoner, der individet kanskje ikke har opplevd en konsistent følelse av trygghet eller oppmerksomhet. Dette kan føre til en overfladisk måte å relatere seg til andre på, der dybde og ekthet ofres til fordel for øyeblikkelig oppmerksomhet og validering.
Forsvarsmekanismer
Individer med dramatiserende personlighetsforstyrrelse kan også anvende spesifikke forsvarsmekanismer mer hyppig eller på en mer rigid måte enn andre. Disse inkluderer blant annet fornektelse, splitting (se verden og andre i svart-hvitt termer), og projeksjon (tillegge andre egne uakseptable følelser eller tanker). Disse forsvarsmekanismer kan tjene som en måte å håndtere indre konflikter eller ubehagelige følelser på, men fører ofte til ytterligere problemer i mellommenneskelige relasjoner.
Selvets Psykologi
Selvets psykologi, en annen psykodynamisk tilnærming, fokuserer på utviklingen av selvoppfatningen og hvordan et fragmentert eller svakt utviklet selv kan føre til psykologiske forstyrrelser. For personer med dramatiserende personlighetsforstyrrelse kan en overavhengighet av ekstern validering for å føle seg verdsatt eller reell, indikere en mangel på et solid og kohesivt selv.
Cluster B-problematikk
Innenfor Cluster B er det en overordnet tematikk av emosjonell ustabilitet, impulsivitet, og dramatisering. Selv om hver diagnose har sine spesifikke trekk, deler de underliggende dynamikker som kan tilskrives tidlige utviklingsforstyrrelser og forsvarsmekanismer. Ved å forstå disse dynamikkene kan man få innsikt i den komplekse naturen av dramatiserende personlighetsforstyrrelse og dens plassering innenfor det bredere spekteret av Cluster B-forstyrrelser.
Sammenfattende tilbyr en psykodynamisk tilnærming en dyptgående forståelse av de underliggende årsakene til dramatiserende personlighetsforstyrrelse, som kan komplementere andre teoretiske perspektiver og gi et mer nyansert bilde av denne komplekse diagnosen. Ved å utforske individets tidlige relasjoner, bruk av forsvarsmekanismer, og utviklingen av selvoppfatningen, kan man begynne å forstå de dypere lagene av Cluster B-problematikk og de utfordringene som følger med denne diagnosen.
