En psykoanalyse av Gud og religion

Fra et rasjonelt synspunkt vil mange av de mer rigorøse åndelige trossystemene fremstå absurd. Det er selvfølgelig fordi det finnes mange religiøse grupperinger som kategorisk hevder å sverge til den eneste rette sannheten eller Guden, noe som impliserer at de fleste nødvendigvis må ta feil. Fra et slikt synspunkt virker det direkte hasardiøst å belage livet sitt på én bestemt overbevisning, ettersom det på verdensbasis finnes et digert sortiment av livssyn å velge mellom. Dette problemet blir spesielt tydelig innenfor de monoteistiske religioner hvor et av hovedkriteriene er troen på én suveren Guddommelighet.

Det er ikke dermed sagt at det ikke finnes en metafysisk under- eller overbygning på tilværelsens mysterier, men at den forvaltes av en eksklusiv guddommelighet som baserer seg på konseptuelle variasjoner av skyld, straff, lydighet og belønning, virker ganske urimelig. Et rasjonelt sinnelag avviser dermed vesentlige sider ved religiøse doktriner på bakgrunn av en idé som forfekter at et korrekt argument utelukker motargumentet. Dersom Guden i eksempelvis kristendom er så egnemektig som forfatterne av bibelen hevder, ekskluderer det andre Guder. På tilsvarende vis vil tilhengere av andre monoteistiske trossystemer forfekter at deres Gud er eneveldig, og dermed er vi på gyngende grunn fra et fornuftsmessig synspunkt.

Fra et psykologisk perspektiv dukker det opp andre betenkeligheter som ikke handler så mye om sviktende logikk, men om Guds personlighet slik han portretteres i bibelen. Man skal ikke lese så lenge i det gamle testamentet før man finner en Gud med tilbøyeligheter som ligner menneskelige egenskaper på sitt absolutte lavmål. Da han krever at Abraham skal bevise sitt troskap og sin lydighet ved å ofre sønnen Isak, begynner det å tegne seg et bilde av en Gud som virker usikker på seg selv. Her vil jeg ikke sette fingeren på det kuriøse ”bibelske faktum” at Abraham var 100 år når han fikk sinn sønn Isak, eller at han levde i 175 år før han avgikk ved døden, men snarere påpeke den halsbrekkende oppgaven som Abraham avkreves for å bevise seg for Gud. Det er bare med nød og neppe at Isak overlever den disputten som står mellom hans far og Gud, og hvordan en slik traumatisk begivenhet påvirker denne gutten senere i livet, står det ikke så mye om.

Uansett vitner et så dramatisk behov for å teste andre om en utrygg personlighet men et vaklende selvbilde. Det er ikke unaturlig at en såpass skjør psykologisk forankring har store markeringsbehov og tilkjemper seg kompenserende bekreftelser fra andre med panikkartede metoder, men det er unaturlig at en så til de grader menneskelig mentalitet utspiller seg hos en guddommelig instans, selv om han angivelig gjør en bedre figur i det nye testamentet.

Et modent menneske vet at det er denne typen selvusikkerhet som ofte anstifter sjalusi og deretter utgjør den destruktive mellommenneskelig dynamikk som sørger for at blant annet ekteskap går i oppløsning. At man finne igjen den samme destruktive kraften i religiøse fortellinger, stiller Gud i et mistenkelig lys som virker lite guddommelig. Historier som dette gir Gud et skinn av å være menneskelig, og til og med alt for menneskelig(!) Den britiske evolusjonsteoretikeren og populærvitenskapelige forfatteren Richard Dawkins har skrevet flere bøker hvor han avdekker religionens svakheter ved hjelp av rasjonelle argumenter. I forhold til Guds personlighet i det gamle testamentet uttrykker han seg i klar tekst.

The God of the Old Testament is arguably the most unpleasant character in all fiction: jealous and proud of it; a petty, unjust, unforgiving control-freak; a vindictive, bloodthirsty ethnic cleanser; a misogynistic, homophobic, racist, infanticidal, genocidal, filicidal, pestilential, megalomaniacal, sadomasochistic, capriciously malevolent bully.” (Dawkins, 2006, p. 36).

Igjen er det ikke nødvendigvis slik at religion alltid er representert ved en herskesyk enevoldsherre med behov for å demonstrere sin makt over menneskene. Det kan tenkes at disse fablene isteden er konstruert av mennesker med slike kontrollbehov. Gjennom tiden har religion også fungert samfunnsregulerende på mange områder, hvorpå påbudene i trossystemet er innvevd for å holde en befolkningsgruppe i en form for ønsket balanse eller situasjon. Eksempelvis er forbudet mot bruk av prevensjon fortrinnsvis til stede i grupperinger som på grunn av et mindretall ønsker befolkningsvekst. I samfunn som sliter med overbefolkning stiller det seg annerledes og prevensjon er stort sett akseptert.

Til tross for at mange sider ved religion sannsynligvis er menneskelige konstruksjoner basert på forskjellige behov, utelukker det ikke at det finnes en åndelig side ved livet, men hvorvidt denne siden står i en ugjenkallelig befatning med foruroligende fabler, er en annen sak.

Dawkins, på sin side, representerer et strengt naturvitenskapelig verdenssyn som utelukkende forholder seg til den materielle virkeligheten og bortviser alle former for åndelighet og metafysikk. Hans kritikk mot religion er nedslående, men skal vi tro på Kant er vi alle fanget av et bestemt ståsted når vi skal forstå verden. WebFilosofen har som målsetning å undersøke disse ståstedene og ikke minst foreslå en bevegelse mot mer fleksible verdenssyn.

Mange religiøse grupperinger synes å være dogmatiske og til dels ekskluderende i sin innstilling til livet, men den naturvitenskapen som Dawkins representerer tenderer også til å fremstå på en pretensiøs måte hvor bombastiske uttalelser ofte skjuler en ensidig forståelse av tilværelsen. Ulike varianter av livsorienteringer er gjennomgangstema for WebFilosofen, og det er viktig fordi våre verdenssyn, innleiret i en bestemt språklig praksis, utgjør selve den programvaren som koder verden for oss og dikterer våre holdninger, mål og handlinger, noe som i siste ende også er bestemmende for vår livskvalitet. Evnene til å utvide våre perspektiver og møte nye innfallsvinkler uten å føle oss truet eller havne i territoriale konflikter, er etter all sannsynlighet et viktig element i berikende selvutvikling. Å tviholde på en eksklusiv verdensanskuelse som forlanger en type troskap som stenger døren for nye innspill, kan fungere blokkerende på vekst og utvikling.

Den tyske fysikeren og nobelprisvinneren Max Born har uttalt dette poenget klart og tydelig: ”For the belief in a single truth is the root cause for all evil in the world.” Born sin enkle setning vil fungere som en slags utgangshypotese for dette forehavende. Vi er alle sammen spunnet inn i forskjellige språkspill som betvinger vår forståelse av virkeligheten på en stilltiende måte. Vi er sjelden oppmerksom på dette, og dermed risikerer vi å leve i unødvendige begrensninger og i verste fall innskrenke livet både for oss selv og andre. Dersom vi imidlertid våger å anstrenge oss litt for å gjøre grunnpilarene i vårt eget verdisystem eller verdenssyn til gjenstand for refleksjon, er det sannsynlig at gevinsten kan være omfattende både på et personlig og et kollektivt plan.

For å få til en slik bevegelse mot åndelig frihet og intellektuell utfoldelse, kan vi ikke basere livet på urokkelig troskap til en Gud som drepte flere mennesker enn historiens mest fryktede diktatorer.

 

Kilde:

 

Dawkins, Richard, (2006). Root of all evil? TV dokumentar, UK.

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebFilosofen.no

 

Copyright © 2010 WebFilosofen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

5 KOMMENTARER

  1. Hvis man tror mennesketanken kan avvise en guddom/villende kraft bak universet, tar man kanskje utgangspunkt i en “for liten” gud.

  2. “For å få til en slik bevegelse mot åndelig frihet og intellektuell utfoldelse, kan vi ikke basere livet på urokkelig troskap til en Gud som drepte flere mennesker enn historiens mest fryktede diktatorer.”
    Det finnes heldigvis flere alternativer. 🙂

  3. Hei Svein. Det var hyggelig å høre fra deg på denne siden. Fra våre diskusjoner på facebook har jeg en fornemmelse av at vi er litt uenige og litt enige i spørsmål som omhandler religion og menneskets eksistensielle grunnvilkår. (Muligens tar jeg feil). Jeg synes i alle fall at dine korte kommentarer til denne artikkelen var megetsigende og interessante. Derfor tok jeg de opp i en ny artikkel jar har kalt Darwin eller intelligent design. Mot slutten av denne artikkelen kommer jeg med noen synspunkter i forhold til definisjonen av Gud, og hvorvidt vi opererer med en ”for liten” Gud. Hadde vært interessant om du kunne komme med dine kommentarer til dette? Du finner artikkelen her: http://www.webfilosofen.no/artikler/darwin-eller-intelligent-design/ Ellers har jeg nylig skrevet en artikkel om evighetsfilosofi på tvers av religioner (eller såkalt universalfilosofi). På mange måter er dette det innlegget som ligger tettest på mitt personlige synspunkt vedrørende disse store spørsmålene. Jeg mistenker at du kan være enig i mye av dette, men samtidig tror jeg vi har en del meningsforskjeller, men jeg er ikke helt klar over hva de går ut på. Dersom du har anledning og lyst, ville det vært spennende å høre dine kommenterer i denne sammenhengen også. Du finner eventuelt artikkelen på http://www.webfilosofen.no/artikler/evighetsfilosofi-pa-tvers-av-religioner/

    Uansett vil jeg takke deg for dine innspill. De utfordrer meg og får meg til å tenke meg om en gang til. Det setter jeg pris på. Jeg er også klar over at noen av artiklene her på siden er litt krasse i sine formuleringer, men jeg håper på debatt og nettopp noen meiningsytringer som kan utfordre artiklene slik at nyansene kommer inn.

    Mvh Sondre Risholm Liverød

  4. Takk for det!
    Jo, jeg tror nok at vi er både enige og uenige. Jeg har ikke fått lest alt her, men merker meg at du har med å fare med enn “fjortisateist-angrep” på guden i GT, som vel er en øvelse litt for lettvinn for ambisjonsnivået her.

    Jeg har Huxleys bok, og leste den for mange år siden. Jeg skal prøve å finne den igjen.

    Jeg har lite tid kommende uke, men skal prøve å kommentere mer senere.

    Jeg mener det går an å være rasjonell så godt som noen “rasjonalist”, og så ha en religiøs tro i tillegg.

    Lykke til med denne websida, og la oss håpe det dukker opp kommentarer fra flere. Alt arbeidet du/dere har lagt i dette, fortjener positiv respons.

    Og jeg tror det går an å både være kristen, og dele det håpet om fellesskap og forståelse mellom alle troende som du gir uttrykk for i evighetsfilosofi-artikkelen.

  5. I Bibelen kommer det tydelig frem at Guds tanker er høyere en våres tanker. Det at vi samlinger Gud med menneskelige tanker passer ikke inn i guds tanker. Når en undersøker bibelen, så vil en finne ut hvorfor gud har handlet slik og slik. En vil også forstå at gud tar i betraktning de fire viktigste egenskapene han har , nemlig, makt ,visdom, rettferdighet og kjærlighet. Ut fra disse egenskapene tar alltid gud fullkomne valg og beslutninger. Når vi ikke skjønner hvorfor, så er det fordi vi mangler kunnskap om gud, og dermed tenker menneskelig. Mennesker som har praktisert ondskap har gud alltid advart dem om følgende av dette. Under Moseloven for eksempel, så dømte gud rettferdig, for han kjente til hvert menneske på alle måter. Et oppriktig studie av bibelen gir oss innsikt i guds personlighet som viser at han handler til det beste for menneskene, fortsatt gjør det.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here