En samtale om psyken fra universet

Er det mulig å forstå eller begripe menneskets psyke in extenso. Er det mulig å gi en fullgod forklaring på hva som gjør oss til mennesker og hvordan menneskets bevissthet fungerer? Sannsynligvis ikke. Et slikt prosjekt krever at vi tar hensyn til det fysiologiske, biologiske, psykologiske og eventuelt det spirituelle dimensjonene ved vår eksistens, og det er en nærmest uoverkommelig oppgave. Dermed forblir menneskets finurlige psykologiske egenskaper et slags mysterium i vitenskapelige og åndelige kretser. Spørsmålet er hele tiden om vi rent faktisk har en helt særegen posisjon i skaperverket, eller om vi kun er en biologisk organisme på lik linje med alt annet som lever på jorden. Omfanget av denne kuriøse problemstillingen blir kanskje tydeligere i en samtale mellom to utenomjordiske vesener. Det viser seg nemlig at beboere ute i universet også synes det er høyst merkverdig at menneskerasen er utstyrt med en selvbevissthet og et relativt avansert psykologisk repertoar. 

La oss lytte til en samtale mellom romvesener der de diskuterer menneskets psyke.

 

”De er laget av kjøtt.”

”Kjøtt?”

”Det er ingen tvil om det. Vi plukket ut flere eksemplarer fra ulike deler av planeten og undersøkte dem tvers igjennom. De er bare kjøtt!”

”Det er umulig. Hva med radiosignalene og beskjedene de sender ut i rommet?”

”De bruker radiobølger for å kommunisere, men signalene kommer ikke fra dem. Signalene kommer fra maskiner.”

”Ok, hvem lavet så maskinene? Det er naturligvis de vi ønsker kontakt med.”

“De lavet maskinene. Det er det jeg forsøker å fortelle deg. Kjøtt laget maskiner.”

”Det er latterlig! Hvordan kan kjøtt lage maskiner? Vil du jeg skal tro på bevisst kjøtt?”

”Du skal ikke tro, jeg sier jo at det er slik det forholder seg. Disse vesener er den eneste bevisste rase i hele sektoren, og de er laget av kjøtt.”

”Kanskje er de akkurat som Orfoliene. Du vet, en karbonbasert intelligens som utvikles via et kjøtt stadium.”

”Neppe. De er født kjøtt og de dør kjøtt. Vi studerte dem i løpet av flere livstider. Vet du forresten hvor langt kjøttets livsforløp er?”

”Spar meg! Ok, kanskje de bare er delvis kjøtt slik som Weddileiene. Du vet, et kjøtthode med en elektronisk plasma hjerne i midten.”

”Nei, det har vi også tenkt på. Men som jeg har sagt, de er hundre prosent kjøtt tvers igjennom.”

”Ingen hjerne?”

”Jo da, det er en hjerne, men den består også av kjøtt!”

”Hmmm…. Hva er det da som tenker?”

”Du skjønner fremdeles ikke, gjør du vel? Hjernen tenker, altså kjøttet!”

”Tenkende kjøtt!? Nå vil du jeg skal tro på tenkende kjøtt!?”

”Jepp! Tenkende kjøtt! Bevisst kjøtt! Elskende kjøtt! Drømmende kjøtt! Kjøttet er rett og slett hele pakka! Skjønner du tegninga?”

”Herre Gud! Du er alvorlig! Det er tale om bevisst kjøtt som vil ha kontakt med oss.”

”Nettopp! De har forsøkt å kontakte oss i snart hundre av deres år.”

”Så nå skal vi altså kommunisere med kjøtt… Hva slags hensikter har egentlig dette kjøttet?”

”Først og fremst vil de snakke. Deretter vil de sannsynligvis undersøke universet, kontakte andre bevisstheter, utveksle ideer og informasjon. Altså, vanlige ting.”

”Det betyr at de faktisk kan tale og bruker ord, ideer og konsepter?”

”Akkurat, og de gjør det med kjøtt.”

”Jeg trodde du sa at de brukte en radio.”

”Det gjør de også, men hva tror du er på radioen? Det er kjøttlyder! De snakker ved å presse luft gjennom kjøttet.”

”For Satan! Syngende kjøtt? Dette er rett og slett for mye. Jeg foreslår at vi later som om det ikke er noen hjemme i universet. Offisielt sett er vi pålagt å svare dem, men i dette tilfellet gjør vi et unntak. Jeg foreslår at vi utsletter alle tegn på kontakt med kjøttet og glemmer hele greia.”

”Jeg håpet du ville si det. Personlig synes jeg tanken på å kommunisere med kjøtt er svært frastøtende. Og hva skal man egentlig si? Hei kjøtt, hvordan går det?”

”Aner ikke! For så vidt er det ikke særlig pent gjort å kutte ut kjøttet… Forestill deg hvor ulidelig kaldt og trist universet ville forekomme dersom man var helt alene… Ja, ja, men kjøtt! Nei, ellers takk! Vi går til neste sak på programmet.”

(Fritt oversatt fra Bisson, 1991)

Tankegang og bevissthet er noe som gjør oss til mennesker. Det er på sett og vis adelsmerke på vår menneskelighet. Vi kan håndtere komplekse mengder med informasjon, engasjere oss i fantasi og forholde oss kommunikativt og symbolsk til verden. Vi føler rett og slett noe for livet, og det er en kvalitet vi foreløpig ikke klarer å regne ut ved hjelp av tradisjonelle vitenskapelige metoder. Dermed fremstår det som et mysterium, både for oss selv og de utenomjordiske skapningene.

Spørsmålet er hvor bevisstheten egentlig holder hus? Er den lokalisert i hjernen eller er den rett og slett et ”usynlig fenomen” som blåser gjennom menneskets eksistens og vårt kulturelle landskap? En annen forklaringsmodell handler om Gud og religion. Her er teorien at mennesket er spesielt fordi det er utstyrt med en sjel. Descartes var en filosof som mente at mennesket bestod av to ulike substanser. Det ene var vår fysiske kroppslighet og det andre var noe han kalte for sjelatomer. Sistnevnte har en slags åndelig egenskap og befester vår posisjon i skaperverket. Descartes hadde også en teori om at kropp og sjel hadde et  møtepunkt i Konglekjertelen eller epifysen. Det er en liten kjertel som ligner en vorte på mellomhjernen. Dens funksjon var uklar i mange år, og filosofen Descartes forestilte seg at det var i epifysen at sjelen interagerte med legemet. Den ble altså betraktet som en arena hvor ånd møter materie. Denne teorien er stort sett utdatert i dagens akademia, men foreløpig er det heller ingen som har klart å levere et fullgodt svar på spørsmålet om menneskets bevissthet.

Her på WebFilosofen vil vi drøfte menneskets psyke eller bevissthet i mange artikler. Dette er kanskje det største spørsmålet i verden: Hva er bevissthet? Hva er dens funksjon? Hvorfor har evolusjonsprosessen utstyrt oss med en slik ”erkjennelses”-mekanisme og hvor i hjernen fremkommer bevisstheten? Spørsmålene er mange og ikke minst særdeles problematiske. Hvis vi noen gang finner en tilfredsstillende løsning, skal WebPsykologen sørge for at den blir rapportert her på siden og ut i verdensrommet.

 

Kilde

 

Bisson, T (1991): They´re made out of meat. A one act play by Terry Bisson. From OMNI, April 1991.
Fra: http://www.terrybisson.com/meatplay.html 

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

Copyright © 2010 WebFilosofen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Med dette innlegget har vi presentert bloggen på Bloggurat. Vi har plassert bloggen i Kristiansandnorske bloggkart!

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

  1. Skal en forklare bevissthet, så kan en ikke komme utenom en skapelse. Med andre ord er vi mennesker skapt med en bevissthet, som nettopp gjør oss til mennesker, ikke dyr. Dette er den store kløften mellom mennesker og dyr, Men selv om vi er skapt med en slik hjerne, så er det et stort mysterium, fordi vi er alle kjødelige skapninger, og kan vel ikke , så langt jeg har forstått , se noe hos den menneskelige hjerne som er kan kalle bevissthet . Bevissthet kan få oss til å vise ekte kjærlighet, men dessverre også hat. Uten bevissthet måtte vi bli ledet av instinkter og erfaringer, og ingen fri vilje, og jeg tror ikke vi kunne bli lykkelige. Men jeg tror vi ville bli spart for mange psykiske problemer hvis vi ikke hadde bevissthet. Men sann lykke og glede har nok bare med bevissthet å gjøre. Men det stor spørsmålet er fortsatt, hvordan forklare bevissthet ut fra psykologisk ståsted, eller ut fra en hjerneforsknings ståsted ? Men trenger vi å vite det egentlig ?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here