Er Jesus tvangsinnlagt på psyk?

Når man sitter med helt nye og originale innsikter eller erfaringer, er det ofte vanskelig å overbevis flertallet. Jesus påstod at han var Guds sønn for 2000 år siden, og forbløffende mange trodde på ham, i alle fall i ettertid. I dag er det også mange som tror at Jesus skal komme tilbake til jorden. Slike lovnader refereres mange steder i bibelen, og Jesus selv ga oss mange spesifikke løfter om at han skulle komme for å ta de troende med seg til himmelriket.

 ”For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne enhver etter det han har gjort. Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme med kongsmakt.” (Matteus, kap. 16, vers 27-28). ”La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.” (Johanes, kap. 14, vers 1-4).

Jeg har alltid undret meg over dette budskapet og hvor seriøst de troende egentlig tar denne meldingen om en planlagt tilbakekomst. Til dags dato har jeg bodd i mer enn fem forskjellige byer, og jeg har jobbet på flere psykiatriske døgnposter, og jeg registrerer at hver by og hvert psykiatriske sykehus har minst én person som påstår at han er reinkarnasjonen av Jesus. For alt vi vet har han altså kommet tilbake, men budskapet hans er så kontroversielt at vi har valgt å gi ham en diagnose, for deretter å  tvangsmedisinere selveste Guds sønn og sperret ham inne på en psykiatrisk avdeling (sic.). Av og til har jeg lurt på hvorfor ikke sykehuspresten tar slike Jesusmeldninger mer alvorlig med tanke på at han likevel er ventet tilbake i følge bibelen.

Sannsynligvis ingnoreres dagens Jesusfigurer fordi det er så mange av dem. Hver by har sin Jesus som rusler rundt i sandaler og kjortel hele året, men siden alle påstår å være den gjenfødte Mesias, er det ingen som tror på noen av dem. Det er altså de samme premissene som henleder meg til et ateistisk ståstede: Mange religioner påstår å være den eneste rette veien, noe som betyr at de fleste tar feil, og dermed virker det direkte uklokt å velge ut én religion i mylderet av åndelige retninger.

Å tvilholde på ett suverent og konservativt livvsyn er i mine øyne det samme som å drive hasard med sitt eget livsprosjekt som innsats. I tidligere artikler har jeg også argumentert for at ett enestående perspektiv på tilværelsen fostrer enfoldighet og tilkjennegir et psykologisk underskudd, mens ”åndelig” utvikling rett besett handler om å oppøve selvstendig refleksjon og evnen til å forvalte mange ulike perspektiver på livet, altså det motsatte av å satse alt på én bekjennelse eller én ideologi som forlanger underkastelse og loyalitet, spesielt når ideologien utelukkende baserer seg på tro og spekulasjoner. Likevel er religiøse ståsteder ganske alminnelige i vår verden, hvorpå blant annet bibelens ganske omstridte budskap behandles som konkrete sannheter og følgelig det korrekte handlingsgrunnlaget for menneskets små og store bedrifter.

I artikkelen som heter ”Mennesket som religiøs artssjåvinist” snakker vi mer omk hvordan bibelens ord har prentet seg inn i vår kollektive bevissthet til tross for dens absurde, hasardiøse og til dels fordømmende budskap. Dersom man i dag hadde skrevet en ny bibel full av åndelige myter og mirakler, hadde den åpenbart blitt avvist hos allmennheten dersom den ble foreslått som livspoltiske retningslinjer i et moderne sosialdemokrati, men siden den gamle bibelen har 2000 års ansiennitet, og utallige kriger og inkvisisjoner på sin merittliste, består den fremdeles(!)

Av en eller anen grunn er retorikken i bibelen så innarbeidet i det kristne sinnelaget at alle argumenter mot den religiøse modellen ignoreres. En ny bibel som legger seg på linje med den gamle, vill ikke blitt utgitt, og hvis den ble utgitt som en ”ny sannhet” ville den sannsynligvis bli slaktet hos anmelderne, og kanskje ville man forby den på grunn av agiterende innhold og hjernevaskende hensikter. En ny bibel kommer nok ikke på tale, og den som allerede eksisterer blir vi ikke kvitt. Dersom Jesus kommer tilbake, må han virkelig bevise sin eksistens på en kløktig måte. Dersom han mislykkes, er det sannsynlig at han blir satt på antipsykotiske medisiner, og det vil vel være ganske uheldig. Dersom Jesus allerede har kommet tilbake, kan det hende at han allerede er tvangsinnlagt. Mitt spørsmål er når bibelen skal tvangsinnlegges.

Jeg vil imidlertid ikke forfekte at åndelighet skal avvises, men åndelighet diktert av en instans som hevder at du ikke skal tro på andre enn ham, ikke misbruke hans navn, og attpå til bedriver en åndelig politikk basert på skyld, straff eller belønning, er virkelig et trossystem vi snart bør vokse fra. 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Copyright © 2010 WebFilosofen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.