Hva gjør oss til mennesker?

Slektskapsforskning i evolusjonær ånd kan vise til overbevisende sannsynlighet for at mennesket er i familie med gorillaer og sjimpanser. Forskningen antyder videre at vi står nærmere sjimpansen enn gorillaen. Uansett har vi fettere og kusiner i dyreriket som ligner oss på mange måter.

En fascinerende måte å undersøke dette familieforholdet på er gjennom molekylære analyser av DNA-sekvenser. Her finner man at det foreligger 99 prosent identitet mellom det samlede arvematerialet hos sjimpanser og mennesker. Betyr det at forskjellen mellom mennesker og aper ikke er mer enn 1 prosent? Svaret på dette spørsmålet er forbløffende nok ”ja”(!) Sagt på en annen måte betyr dette at mennesket og menneskeapen kun skiller seg fra hverandre på cirka 30.000.000 nukleotid-posisjoner. Det tallet kan virke stort, men når vi legger til at mennesker normalt sett atskiller seg fra hverandre ved 5.000.000 nukleotid-posisjoner, får vi raskt en fornemmelse av at tallet likevel ikke er så kjempemessig (Schilhab, 2001, p. 61). Konklusjonen er at vi relativt sett ligner ganske mye på sjimpanser, men på tross av dette vil de fleste av oss likevel påstå at forskjellen mellom aper og mennesker er enorm. Vi er blant annet intellektuelt skarpere og på mange måter kvalitativt annerledes enn apekatter, og det har vi en kulturell virkelighet full av beviser på. Spørsmålet er således hva som egentlig utgjør denne store forskjellen, som genetisk sett er så liten?

Et helt uangripelig og fullendt svar på dette spørsmålet eksisterer ikke, og hvis det mot alle odds skulle dukke opp en dag, vil det sannsynligvis belønnes med en Nobelspris. Foreløpig kan man si at det er den menneskelige bevissthet som utgjør selve ”adelsmerket” på vår eksistens. Menneskets tilsynelatende suverene kvaliteter assosieres ofte med bevissthet og tankekraft. Det neste spørsmålet er hva bevisstheten egentlig er for en størrelse, og i kjølevannet av dette spørsmålet finnes det utrolig mange forklaringsmodeller. Bevisstheten er rett og slett et vanskelig fenomen å begripe seg på, og hittil har ingen klart å levere en ubestridelig analyse av nettopp det fenomenet som trolig ligger i kjernen av vår menneskelige natur.

Spør du en religiøs person vil vedkommende forklare vår særegne posisjon i skaperverket med referanser til en sjel og en guddommelig makt som har skapt mennesket og favorisert oss som de viktigste vesenene på jorda. Vitenskapen vil ikke godta en slik forklaring, men antar isteden at det er noe med omfanget og den nevrologiske strukturen på den menneskelige hjernen som er årsaken til vår eksistensielle overlegenhet. Etter alt å dømme har de rett i det, men de fleste vil påstå at det å være mennesket handler om noe mye mer enn fysikk og biologi. Vi tenker, føler og opplever oss selv og verden på hver vår måte. Vi bruker fantasi og rammer inn tilværelsen i poesi og metaforer, noe som etter hvert blir vanskelig å forklare i fysikalske termer. Spørsmålet er om mennesker er utstyrt med en fri vilje, kreativitet og evnen til å påvirke tilværelsen og livet på selvvalgte måter. Den individuelle og subjektive siden ved vår menneskelighet passer egentlig ikke så godt inn i tradisjonell vitenskap, men synes best egnet for filosofi, psykologi eller en form for åndelig verdensanskuelse. Naturvitenskapens årsaksforklaringer blir raskt fattige og utilstrekkelige når de forsøker å gjøre mennesket forutsigbart ved hjelp av biokjemiske formeler og avansert mekanikk. Mennesket er til dels uforutsigbart, noe som gjør vitenskapen om mennesket til en broket og kompleks affære.

Ettersom vi nesten ligner apene på en prikk når det kommer til arvemateriale, men likevel atskiller oss fra sjimpansen på avgjørende vis, er det selvfølgelig veldig spennende å utforske hva denne forskjellen egentlig består av. Dersom vi antar at det er den menneskelige bevisstheten eller psyken som gjør regnskap for mye av forskjellen, blir det naturlig å se litt nærmere på dette fenomenet. I følge den ”folkepsykologiske” forståelsen av bevissthet dreier det seg om et fenomen som involverer tanker, intellekt, forestillinger, følelser, ønsker, vilje, håp og opplevelser. Om vi kan gjenfinne dette i det organet vi har mellom ørene, eller om vi må filosofisk og metafysisk til verks for å angripe bevisstheten, er akkurat det spørsmålet som ikke lar seg besvare helt uten videre.

I denne artikkelen vil jeg imidlertid presentere en rask og mulig løsning på problemet, men jeg vil ikke påstå at denne løsningen på noen måte er suveren. Jeg vil imidlertid hevde at denne løsningen er meningsbærende og kan fungere som et praktisk og nytteverdig “filosofisk verktøy” som kan brukes både i forhold til vår egen psykologiske selvutvikling, og samtidig i forhold til en mer dyptgripende forståelse av den sosiale virkeligheten som omgir oss.

Mitt forslag er ikke originalt, men mange vil mene at det er både overbevisende og enkelt. Det som betinger vår eksistensielle særstilling handler ikke så mye om religiøs metafysikk, men snarere om det faktum at vi har utviklet et språk. Forskjellen mellom mennesker og aper er liten, men den vesentlige siden ved forskjellen besørges av våre språklige ferdigheter, og nettopp språket utgjør sannsynligvis en himmelropende forskjell i møte med tilværelsen. Den britiske sosialantropologen Gregory Bateson har definert informasjon som den ”forskjellen som gjør en forskjell”, og det er ikke så mye tvil om at menneskets nisje i den evolusjonære sammenhengen er vår enestående evne til å håndtere informasjon. Vi kan tenke og prosessere enorme mengder kunnskap, og ved hjelp av språk og symbolbruk kan vår tankevirksomhet videreføres til andre. Mennesket er tidsbindere i den forstand at vi videreformidler våre tanker og erfaringer til kommende generasjoner. På den måten kan man opprette en slags erfaringsbank som forteller våre arvinger om verdens beskaffenhet slik at de slipper å bruke energi på oppdagelser som allerede er gjort. Dermed kan mennesket konsentrere seg om videreutvikling og nye innsikter, og på de måten utvides menneskets mentale bibliotek med stadig nye konsepter, kategorier og erkjennelser av tilværelsens mysterier.

Evnen til å håndtere symboler og språk kan muligens gjøre regnskap for menneskets overlegne posisjon i verdensorden. Kanskje er det vår enestående evne til kommunikasjon og erfaringsakkumulering gjør oss til mennesker.

 

Kilde

 

Schilab, T. (2000): Den bio-logiske bevidsthed –en historie om bevidsthedens natur. Forlaget Fremad A/S, København.

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebFilosofen.no

 

Copyright © 2010 WebFilosofen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

  1. Nei. Det er vår mulighet til å skape som gjør oss til mennesker. Fordi vi er skapt i Guds bilde.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here