En vesentlig del av ”grunntanken” i de monistiske religionene er ideen om en skaperkraft som har utstyrt mennesket med en åndelig instans. Denne instansen kalles ofte sjel, og den befester vår posisjon som kronen på verket:
”Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.” (1.Mosebok kap. 1, vers 26).
Gud blåste sin ånd inn i nesa på Adam, og i kraft av denne handlingen ble mennesket utstyrt med en sjel eller en åndelig instans som setter oss i en særstilling i skaperverket. I skapelsesberetningen skapte Gud jorden på seks dager (angivelig et bilde på 6000 år). De syvende dagen hvilte han (som er et bilde på 1000 fredsår). Dermed finnes det bibelske holdepunkter for at jorda er 6000 år gammel. Bibelen snakker også om en ny himmel og en ny jord som er den åttende dagen. Dette er jødene veldig opptatt av og legger derfor mye vekt på årstall. Det skal angivelig være nøyaktig 4000 år mellom det første mennesket Adam og Jesus sin ankomst. Det betyr at verden er rundt 6000 år gammel i følge de religiøse kalkuleringene.
Dette estimatet er i direkte uoverensstemmelse med de perspektivene man opererer med innenfor evolusjonsteori. I en evolusjonær sammenheng er det ikke noe enestående ved mennesket, bortsett fra at vi er tilpasningsdyktige i den grad at vi har overlevd. Den egenskapen deler vi med 30 millioner andre nålevende arter. Det er vitterlig et perspektiv som kanskje legger en liten demper på våre grandiose forestillinger om en enestående posisjon i ”skaperverket”. Det skal nevnes at insekter utgjør omtrent tre fjerdedeler av disse 30 millioner artene, men dog er vi i alle fall ikke alene (selv om vi av og til oppfører oss sånn). Utover dette finner man bevis for at det har eksistert liv (biosfæren) på jorda i omtrent fire milliarder år (4000 millioner år). Den arten vi tilhører, Homo sapiens sapiens, har kun eksistert i sin nåværende forfatning i cirka 100.000 år. Det er også enkelte forskere som forfekter at det anatomisk moderne mennesket kun er 40.000 år gammelt, men uansett er det kun snakk om et lite mikrosekund i de ”kosmiske” omstendighetene og tidsbegrepene man manøvrerer etter i evolusjonsteori. (Schilhab, 2000. p. 51). Evolusjonsteorien og menneskets psykologiske status i skaperverket diskuterer vi mer inngående i artikkelen som heter Evolusjonsteori versus religion samt et kort essay om Darwin eller intelligent design.
Jeg må innrømme at følelsen av å være helt spesiell i den eksistensielle sammenhengen blekner litt i et evolusjonsperspektiv. Og nettopp den følelsen kan avstedkomme en inderlig forståelse for dem som tviholder på den mirakuløse tilblivelsen. Likevel mener jeg, i tråd med mange andre teoretikere, at det evolusjonære rammeverket gir oss noen overraskelser oppover i stamtreet som i alle fall kan modifisere den nedslående følelsen av å være nesten ubetydelig. Blant annet er språket unektelig en ganske finurlig faktor som likevel setter mennesket i en slags særstilling.
I evolusjonsteorien har den menneskelige bevissthet altså utviklet seg som en egenskap ved vårt mentale apparatur. Tenke, planlegge og samhandle har åpenbart vært uhyre verdifullt for vår overlevelse. Når man har røtter godt plassert i jorden, kan man tillate seg å være dum. Et tre skal kun stå stille der hvor det er plantet, og det krever lite mental kapasitet. Et menneske skal derimot beveg seg rundt i omgivelsene, noe som stiller andre krav til kognitiv kapasitet med hensyn til motorikk og planlegging. Det er viktig at vi beveger oss balansert, at vi har en viss plan bak vår atferd og at denne planen kan justeres ettersom omgivelsene eller forutsetningene endrer seg. Det er selvfølgelig uhensiktsmessig å bevege seg vilkårlig rundt i verden uten hensyn til det som foregår rundt oss. På grunn av disse behovene har evolusjonen utstyrt oss med et nervesystem som kan lære av erfaring. Et system som fortløpende kan lagre informasjon om verden vil selvfølgelig akkumulere mye verdifull erfaring. Et kognitivt system som er i stand til å innta, lagre, sammenfatte, organisere, gjenkjenne, generalisere og gjenkalle informasjon ved behov, har veldig gode muligheter for å reagere hensiktsmessig i mange sammenhenger. Det betyr med andre ord at organismer som er i stand til å bearbeide, lagre og håndtere informasjon er premiert med overlevelse i den naturlige utvelgelsesprosessen som vi her kaller evolusjon. I kjølevannet av dette resonnementet, kan vi kanskje påstå at språket er en sentral del av det som gjør oss spesielle. Dette har WebFilosofen drøftet i artikkelen som heter Hva gjør oss til mennesker?
Mennesket er et eksempel på en organisme som har tatt denne egenskapen til nye nivåer. Forutsetningen for informasjonsprosessering er et nervenettverk med plastiske egenskaper. Hos mennesket betyr det at vi har en hjerne som består av funksjonelt sammenhengende nerveceller med mulighet for nye forbindelser mellom cellene i korrespondanse med nye erfaringer, samt proteinproduksjon for dannelse av nye celler. Et tre med rotfeste i jorden trenger ikke et kognitivt system, blant annet fordi det ikke skal bevege seg. Dermed forstår vi at en av hovedhensiktene med et kognitivt system er å bruke ervervet informasjon til å forutsi fremtiden. På den måten er det mulig å gjennomskue eller regne ut den mest hensiktsmessige handlingen på bakgrunn av mer eller mindre kvalifiserte beregninger.
Den fremragende amerikanske filosofen Daniel Dennett mener at kognitive systemer kan deles opp i fire kategorier avhengig av hvor kapable de er til å forutsi fremtiden. Noen systemer er enkel og basale og har kun en minimal og kanskje mekanisk informasjonsutveksling med omgivelsene. Andre systemer er mer sofistikerte og innehar en langt større kompleksitet med et bredere repertoar av vurderingsmulighet og mer handlingsfrihet. Menneskets kognitive system ligger i følge Dennett på nivå fire, og er derfor blant de mest avanserte systemene i denne kategorien. Mennesket er ikke bare i stand til å forvalte mentale representasjoner eller orientere seg etter tentative avbildninger av omgivelsene, men homo sapiens sapiens har i tillegg forestillinger om seg selv og sine muligheter i den aktuelle og fremtidige situasjoner. Vi kan også ønske oss forskjellige ting, og vi kan attpå til vurdere innholdet og realismen i disse ønskene. Et system, som i tillegg til basale funksjoner, kan ønske, velge og vurdere valg kalles et intensjonelt kognitivt system. I følge evolusjonsteorien er ikke det intensjonelle systemet noe som plutselig oppstod på grunn av en tilfeldig mutasjon, men noe som gradvis etablerte seg som en hensiktsmessig mulighet i løpet av utviklingens gang. Nivåene av kognitive systemer er noe som bygger på hverandre, hvorpå menneskets mentale apparatur på flere områder er nærmest strukturelt identiske med dem man finner hos andre dyrearter.
Likevel befinner vi oss på det øverste og mest sofistikerte, eller i alle fall kognitivt avanserte, nivået i det evolusjonære utviklingshierarkiet slik det fremstår i dag. Det gjør oss spesielle og avanserte på en måte som nærmer seg en slags åndelighet, og vi strekker oss i stadig større grad mot ”metafysiske” dimensjoner gjennom vår håndtering av symboler og språk. I så henseende er vi utstyrt med en helt spesiell psykologisk fungering. Dette tema diskuterer vi mer inngående i artikkelen som heter Menneskets psykologiske programvare. Hvorvidt denne “psykologiske fungeringen” er en gave fra Gud eller noe vi har utviklet og tilpasset gjennom tusenvis av år, lar jeg stå som et åpent spørsmål. Uansett har vi en midlertidig konklusjon: Vi er ganske spesielle og vi utvikler oss hele tiden!
Kilder
Schilab, T. (2000): Den bio-logiske bevidsthed –en historie om bevidsthedens natur. Forlaget Fremad A/S, København.
Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Alle menneskeheten er unik, fordi. De kan tenke selv.
Godt svar! Det er også noe av det samme vi er inne på i artikkelen.
JEG TROE MENNESKENE ER SPESIELLE FORDI VI ER SKAPT I GUDS BILDE. JEG TROR IKKE VI STAMMER FRA APENE
Huff! Det finnes en sjel/ånd i alt levende på denne jord! Vi er IKKE tankene våre…vi HAR de! Vi er den som faktisk er i stand til å observere det vi tenker og føler.
Er vi så spesielle da??
Ja, det er vi. Vi er alle unike og dette er ingen floskel. Tenker man etter så innser man hvor unik en selv er. Og ikke minst hvor unike andre er. Bare et smil fra oss kan få et trist menneske til å lysne opp. Ditt smil hare den påvirkningen. Andre kan gjøre det samme og kanskje ikke fremkalle de samme følelsene hos den triste. Men med en medfølelse og medmenneskelighet bak smilet kan virkel gjøre dagen bra for en. Dette er bare et eksempel av flere om hvor unike og spesielle vi er.
Å være skapt i noens bilde (her: gud) forutsetter at man tror på en gud. Vi er mange som ikke gjør det. Vi vet lite om hva spesielt høyerestående dyr tenker, føler, opplever.Vi har ingen grunnt il å “oppgradere” oss selv til å være mer spes…ielle enn dyrene. Synd menneskeheten har gjort akkurat det, vi ser resultatet av det etterhvert. Det er ikke dyrene som ødelegger jorden og dreper andre i milliontall…de dreper for å spise, vi dreper av helt andre grunner. Jeg synes igrunnen menneskene er relativt primitive på mange områder. Inni et tynt kultivert skall finner vi mye som vi helst ikke vil vite om.
Jeg har alltid hatt respekt for dyr og deres måte å være på. De har annen måte å bruke miljø på og forstå omgivelse omkring dem på ulike måte enn vi gjørre. Det gjør dem ikke dumme ved å bruke menneskes ting på feil måte. De kan planlegge o…g ikke bare gjør alt bare pga refleks. De kan tenke og vurdere også. Når førskere undersøke dyr så lage de fremdeles feil tolkning noen ganger og det er forsatt etter menneskes utgangspunkt. For å forstå dyr godt og måle dem presis da må utstyr ikke blir laget av mennesker…. lol Kanskje det kan være fint å forstå dem som de er og prøv å finne ut hvorfor de gjør kva de gjør.
” Mennesker er spesiel fordi det er vanskelig å se oss selv mens vi gå eller snakke hvis vi ikke har speil foran oss. Det er sjelden at vi se oss selv mens vi drømmer også enn bare å være i del av drømmen at man bare kjenne ting skjer men ikke se seg selv ofte som figur men man kjenner at vi forsatt eksistere i miljø.. Det syns jeg det er tøft at vi ikke kan observere oss selv 🙂 Men vi kjenn!!!”
Det sjeldne er alltid spesielt og det er jo nettopp det som kjennetegner mennesket! Ingen er like, hverken av utseende eller væremåte, gjelder forøvrig alle raser, og kan ei heller erstattes av andre. Dette gjør oss til et mål i oss selv! At mennesket er spesielt har vel med at vi er tenkende, følsomme og søkende vesener. Altså er vi ikke førnøyd med bare å dekke de essensielle behov uten å tilstrebe et godt følelsesliv også.
[…] Hvorfor er mennesket så spesielt? […]
[…] Hvorfor er mennesket så spesielt? […]
Menneskene ble skapt på den sjette dag, og var det siste gud skapte. Det er over 6000 år siden menneske ble skapt , men da var alt annen liv skapt på jorden. Jorden kan være flere milliarder år. Det står ingen plass i bibelen hvor gammel jordkloden er. Der har vi bare det første vers i bibelen å forholde oss til, der det står. I begynnelsen skapte Gud himmel og “jord” Ja mennesket skiller seg ut fra alle andre skapninger, nettopp fordi , og som også ble nevnt i begynnelsen av artikkelen, at vi er skapt i guds bilde. Det betyr ikke at vi ligner på Gud som en synlig skikkelse, nei men vi har fått en del av de viktigste egenskapene som Gud har, nemlig makt, kjærlighet, visdom og rettferdighet. som vi kan videreutvikle som mennesker. En andre som skiller oss ut som mennesker er vår bevissthet. Det tredje er at vi har et åndelig behov. Det fjerde er at vi har en medfødt samvittighet, Det femte er at vi har en tilbedelse trang. Det sjette er at vi har et begrep om evigheten, og at det er også nedlagt i oss. Så det er en meget stor kløft mellom dyr og mennesker, selv om det er mange biologiske og fysiske funksjoner som være noe felles.