Jeg er ikke god nok

Kollegaer og venner mener at Jørgen er meget dyktig i sin jobb. Selv føler han seg mislykket. Han føler seg falsk og forventer å ”bli avslørt”. Livet er en kamp mot følelsen av utilstrekkelighet. Hvorfor?

I artikkelen Jeg føler meg mislykket tok vi nok en gang for oss selvhjelpsboken “How to break free from negative life patterns and feel good again” av Jeffrey Young og Janet Klosko. Artikkelen beskriver bakgrunnen for en følelse av å ikke føle seg like god som andre. I artikkelen snakker vi generelt om dårlig selvfølelse og spesielt om hvordan kritiske, overstyrende eller likegyldige foreldre kan få barn til å føle seg verdiløse og mislykkede. Denne artikkelen kommer som en forlengelse av dette tema og tar for seg historien til Jørgen.

Jørgen er en flink produsent i et TV-selskap. Det vil si at kollegaene og sjefen mener at han er flink, men Jørgen føler seg totalt inkompetent. Hvordan henger dette sammen?

Jørgen vokste opp med en far som var lege. I farens øyne var det kun doktorgjerningen som var av betydning. Han ville at Jørgen skulle ta medisinstudiet, men Jørgen hadde i mye større grad anlegg for humanistiske fag og kunst. Gjennom oppveksten malte han mange flotte bilder til farens store bekymring. ”Dersom du fortsetter med kunst, kommer du til å ende på fattighuset”. Det var slike kommentarer som stadig gav Jørgen et ubehag ved kunsten og anstiftet en usikkerhet i ham. Det han likte, og det han kunne, var ikke verdifullt nok. ”Å male tåpelige bilder er ikke noe annet enn en egotripp – Totalt nytteløst og fåfengt!” faren var krass i sin kritikk og lot Jørgen få vite at det kun var medisin som befestet noen verdi i verden. Jørgen burde kanskje forfulgt sine kunstneriske talenter, men på grunn av farens utrettelige motstand, valgte han en annen retning.

Etter mange års utdannelse, vakling og usikkerhet, endte Jørgen opp som produsent i et TV selskap. Han forsøkte seg på medisin, men avsluttet studiet fordi farens stemme og makt føltes så uoverkommelig tung i møte med medisinsk fakultet. Journalistikk var på sett og vis et mer kreativt fag sammenlignet med medisin, og det var på den måten Jørgen havnet som produsent i TV.

Som produsent gjør Jørgen en fremragende jobb. Han får skryt av sjefen og kollegaer, og alle hans produksjoner høster gode kritikker. Alle, bortsett fra Jørgen selv, kan se at han gjør en solid jobb. Jørgen føler derimot at han bare har flaks. Egentlig er han udugelig og inkompetent. At programmene hans har blitt godt mottatt, handler om tilfeldigheter og lykketreff snarere enn hans talent. Hver dag på jobb føles tung. Han går med en kontant uro og en kronisk frykt for å bli ”oppdaget”. Han forventer at kollegene når som helst kommer til å avsløre ham som en ”bløff”. Hans opplevelse er at han ikke mestrer sin jobb, og hver dag er en kamp. Ofte kvier han seg for å å stå opp om morgenen, men presser seg likevel inn på kontoret. Forskjellen på hvordan Jørgen opplever seg selv, og hvordan andre opplever ham, er himmelropende.

Jørgen lider under den negative leveregelen vi her kaller ”mislykket”. Han har en litt atypisk variant av leveregelen, fordi han tross alt går på jobb. Vanligvis unngår mennesker med denne typen leveregler ansvar og utfordringer, men Jørgen tvinger seg til å gå på jobb på tross av ubehaget ved å føle seg utilstrekkelig og talentløs.

Faktum er at Jørgen på ingen måte er talentløs, men alle følelsene og tankene hans er ”kodet” på en måte som gir en konstant følelse av å være mislykket. Det sørgelige ved Jørgens liv, er at følelsenav mislykkethet blir sittende i ham så lenge han valgte bort legeyrket. Så lenge han ikke gav etter for farens krav og verdier, vil han føle seg mislykket, kanskje uansett hvilken karriere han hadde valgt. Han kunne gitt etter for farens strenge føringer og utdannet seg som doktor, men da er det sannsynlig at han hadde gått på kraftig kompromiss med seg selv. Som lege ville han heller ikke følt seg vel, og livet ville føles som et pliktløp hvor hans dypeste mål og egentlige potensial ville undergraves av farens egenrådige vilje.

En kunstnerkarriere hadde kanskje vært Jørgens beste valg, men det valget var ikke en mulighet. Dersom Jørgen hadde trosset farens strenge holdninger så formidabelt, og blitt kunstner, hadde uroen blitt så stor at han sannsynligvis ikke hadde maktet å føle seg fri på noen måte. Det ville sannsynligvis også lagt en demper på hans kreativitet og følelse for kunsten.

Det eneste Jørgen kan gjøre med situasjonen, er å undersøke bakgrunnen for sin uberettigede følelse av å være mislykket. Han er deprimert og føler seg verdiløs. På jobb føler han seg falsk fordi andre mener han gjør en god jobb. Jørgen må jobbe med sin leveregel for å gjenvinne et godt liv. Han må innse hvordan følelsen av utilstrekkelighet ikke handler om inkompetanse, men om farens nedslående kritikk og underminering av hans interesser gjennom oppveksten. En leveregel er et mønster som styrer hvordan vi tenker, føler og handler. Negative leveregler gir seg ikke alltid utslag på alle områder av livet, men kan eksempelvis gi seg utslag i jobbsammenheng, slik vi har sett i dette eksempelet.

 

Konklusjon

Leveregelen mislykkethet involverer en følelse av utilstrekkelighet overfor resultater og arbeid. Det er en følelse av at man er mindre suksessrik, begavet eller intelligent enn de man omgås. Denne typen problematikk skriver seg som regel alltid fra en underliggende lav selvfølelse. God selvfølelse er fornemmelsen av å være verdt noe i vårt personlige, sosiale og profesjonelle liv. Det stammer fra en følelse av at vi har blitt elsket og respektert som barn av familie, venner og på skole. En oppvekst preget av respekt, aksept, ros og suksess fostrer en god selvfølelse. Motsatt vil en oppvekst preget av kritikk og avvisning fostre en følelse av at det man foretar seg ikke er akseptabelt, noe som videre anstifter en følelse av at man ikke er verdt å like, beundre eller anerkjenne. Som person føler man seg lite attråverdig og underlegen andre. Jørgen ble både kritisert og overstyrt. Faren hadde en ganske fastlåst oppfatning av at de verdiene og holdningene han selv fasthold, var de eneste riktige. Når Jørgen ikke følte at han kunne utfolde seg innenfor farens rammer, oppstod det en konflikt hvor Jørgens evner ble underminert og følelsen av å ikke være god nok (i følge far) fikk grobunn i Jørgen. Denne følelsen har fulgt ham gjennom livet, og i voksen alder er det denne fortellingen som kan avsløre hans negative leveregle. På mange måter er det relasjonen til far som er kjernen i hans mangel på selvtillit. Følelsen av å være inkompetent har sitt utspring i denne tidlige konflikten med far, men siden har følelsen utviklet seg og lagt seg som en skygge over Jørgens liv.

Mange eksistensfilosofer snakker om at mennesket må strebe etter ”å bli den man er”. Med kjennskap til psykologien rundt leveregler, forstår man raskt at det selvfølgelig er viktig ”å bli den man er”, men man forstår også at det er en stor og omseggripende oppgave. Foreldrene har ansvar for å gi barnet trygghet og spillerom til å utvikle sine egenskaper og interesser. Å påtvinge andre (spesielt barn) sine egne verdier og holdninger, uten rom for fleksibilitet, kan kanskje betraktes som en form for omsorgssvikt.

 

Mer om endring av negative livsmønster

 

Kilder

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

5 KOMMENTARER

  1. Kjenner igjen veldig mye av denne måten å oppleve seg selv på. Jeg er i full jobb, og gjør en god jobb. Men likevel er det den lille uroen av å snart bli oppdaget som den udugelige personen jeg “egentlig” er innerst inne.
    Jeg opplevde det samme i det ene seriøse, men turbulente forholdet jeg har hatt. Jeg var sikker på at han snart måtte oppdage at jeg ikke var god nok. Jeg har sannsynligvis presset ham og skyvet ham bort, slik at jeg fikk “bekreftet” at jeg ikke var god nok. Det tok 6 år, men til slutt fikk han nok. Det er over ett år siden.
    Det er på en måte facinerende hvor utrolig vanskelig det er å endre disse negative levereglene når de først har fått grobunn. Men samtidig er det mulig å endre dem, når man bare skjønner hvordan alt henger sammen (selv om det tar veldig lang tid).
    På en måte blir det litt som å endre en gammel vane man gjør automatisk, som man gjerne ikke engang legger merke til selv. Vanskelig? Ja, men mulig.

    Takk for en meget godt beskrevet artikkel, som gav meg en klump (av selverkjennelse) i magen mens jeg leste den.

  2. Så flott at du likte artikkelen, og tusen takk for en innsiktfull og viktig kommentar. Negative leveregler styrer oss som en stille negativ stemme fra fortiden. For å slippe unna grepet til slike destruktive mønstre, må man ”lytte langt inn i seg selv”. Det er ikke lett, men mulig. Din kommentar illustrerer akkurat dette. Du gir håp Lene, og takk for at du tok deg tid til å dele dette!

  3. Det er dessverre mange som har vært – og er utsatt for denne form for omsorgssvikt! Anerkjennelse for egenverdet, bare fordi du er du, uerstattelig, og ikke for det du gjør, er selve grunnlaget for den gode selvfølelsen og klarer vi å gi barna våre denne tryggheten har vi hjulpet dem godt på vei videre i livet-på alle måter! Måtte Janteloven bli brent en gang for alle…….

  4. Jeg kjenner meg også igjen. Sikkert mange som gjør det. Selv har jeg hatt snille og omsorgsfulle foreldre som ga meg ros og sa jeg var flink, men ble mobbet på skolen og det har av en eller annen grunn satt mye dypere spor enn den rosen og oppmuntringen jeg fikk av foreldrene mine. Så nå går jeg rundt og føler meg som et dårlig menneske, en slem og irriterende person, selv om jeg på en måte vet at det ikke er helt sant. Jeg vet i alle fall at de som omgås meg nå synes jeg er en bra person, og hyggelig og flink, men jeg går bare og venter på å bli avslørt… Den minste lille feil jeg gjør er bevis på at jeg er slem, irriterende og bare ødelegger, men av en eller annen grunn slipper jeg unna med det. Det forstår jeg ikke helt. Men en dag skjønner de vel hvor fæl jeg er.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here