I denne artikkelen skal jeg presentere en video hvor du skal få være med inn på universitetet i Agder (UIA). Jeg snakker om min hverdag i gruppeterapi, og jeg reflekterer kort over hvorfor ulike typer av samtaleterapi har effekt. Mer generelt handler denne artikkelen om evnen til å forstå sitt eget sinn. Det er via vårt psykiske liv at vi fortolker og fabrikkere alle våre opplevelser av oss selv og livet. Veldig mye av det som i bunn og 
grunn styrer våre opplevelser, foregår ubevisst. Utdaterte tenkemåter, snevre ideologier, rigide prinsipper, gamle vaner og fortidens erfaringer er bare noen få faktorer som er med på å farge alt vi opplever. I mine to bøker om psykologi er dette hovedtema: Jeg mener at vi bør være uhyre interessert i hvordan vi bruker vårt eget hodet, nettop fordi det er utgangspunkt for alt annet. Jeg hevder også at ulike psykologiske skoler har viktige ting å fortelle oss om vårt indre liv, og derfor har jeg forsøkt å oppsummere denne innsikten i de to bøkene som jeg har kalt for «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet». Hvis du også er interessert i dette tema, håper jeg du klikker deg inn på linken til venstre og anskaffer deg en eller begge bøkene.
En teoretisk pasifist
Mitt utgangspunkt som psykologspesialist er kanskje litt annerledes enn utgangspunktet man finner hos den typiske spesialisten. Jeg ser på meg selv som en teoretisk pasifist. Jeg er lite opptatt av diagnoser, og jeg tror ikke at den ene formen for samtaleterapi er suveren eller overlegen alle andre. Jeg tror at ulike typer av samtaleterapi spiller på de samme prinsippene, og derfor tror jeg ikke at terapeutens teoretiske forankring er så avgjørende for utfallet av psykoterapeutiske prosesser. Her har jeg for så vidt med meg det meste av psykoterapiforskningen hvor det viser seg at teoretisk retning og terapeutisk metode spiller liten rolle for utfallet av terapien.
Generelt om terapi og selvinnsikt
Som klinisk psykolog i gruppeterapi på en allmennpsykiatrisk poliklinikk tenker jeg bredt på behandling av psykiske plager. Jeg ser for meg at mennesker er mer eller mindre fanget av sine mentale mønstre. Noen overveldes av følelser og handler impulsivt, mens andre handler tilsynelatende mer ettertenksomt, uten å innse at de gjentar gamle uvaner uten å legge merke til det. Andre bruker hodet på en så intellektualiserende måte at det ikke blir plass til en eneste følelse, og de ender opp med et liv som oppleves flatt, grått, rasjonelt og trist. For å avhjelpe symptomer på angst, depresjon eller mellommenneskelige vanskeligheter, må vi styrke vår evne til å være bevisst. Når vi ikke lever det livet vi hadde sett for oss, kan det hende vi må være mer bevisst det vi tenker, føler og handler på ved de avgjørende momentene i løpet av en dag. Vi må forstå hvorfor vårt «indre liv» fabrikkerer opplevelser uten den livskvaliteten vi ønsker oss.
I kognitiv terapi skal man reflektere over sin egen måte å tenke på. I metakognitiv terapi går man enda lenger for å reflektere over sin egen refleksjon. Og i det jeg bestemmer meg for å tenke på min egen tankegang, befinner jeg meg i rollen som observatør av meg selv. Jeg er ikke lenger fanget og styrt av mine tanker, men fungerer som en observatør. Poenget er likefrem, men la oss se på et eksempel for å klargjøre det jeg forsøker å formidle om den terapeutiske prosessen.
Du må være forsker på deg selv
Dersom vi skal forstå dynamikken i en maurtue, som ved første øyekast virker ganske kaotisk, må vi observere maurene i aksjon over lengre tid. Langsomt begynner vi å se ulike mønstre og innser at maur har ulik oppgaver og samarbeider etter visse retningslinjer. På samme måte som maurforskeren utleder system i tilsynelatende kaos, må vi som mennesker utlede vårt eget sinn. Dette er essensen av de «psykotekniske» elementene i terapi, og de er de samme på tvers av de største psykologiske skolene. I retningen som kalles affektbevissthet handler det om å gjøre sine egne følelser til gjenstand for analyse, mens i dynamisk psykoterapi undersøker man hvordan tidligere erfaringer er toneangivende for hvordan vi tenker, føler og handler i nye situasjoner. Det handler om å vende blikket innover i seg selv, og de ulike psykologiske skolene skiller seg ved hva de fokuserer på av bevegelser i sinnet.
Hva skjer i hjernen?
Det finnes mange terapeutiske skoler med ulike innfallsvinkler til psykoterapi, men alle sammen handler om ulike varianter av å «se innover» i seg selv. I tidsskriftet som kalles neuropsychoanalysis jobber man med å koble forskning på hjernen og samtaleterapi. Hva skjer i hjernen til et mennesket som gjennomgår vellykket psykoterapi? Svaret er komplekst, men den enkel varianten forteller oss at psykoterapi i ulike fasonger gir mennesker høyere aktivitet i prefrontal korteks. Det vil si at den delen av hjernen som muliggjør introspeksjon, regulerer følelser og fungerer som en «oppsynsmann» for hele «hjernefabrikken» har blitt styrket. Den samme effekten ser man hos mennesker som har meditert lenge. Det vil si at evnen til selvobservasjon gir oss mer kontroll og flere muligheter til å handle i tråd med velvalgte prinsipper, snarere enn å fanges av impulser eller gjenta gamle mønstre. Man styrker den delen av hjernen som gir oss slike muligheter, og forskningen viser oss at både meditasjon og innsiktsorienterte terapiformer har denne effekten på folk. I et slikt nevropsykologisk perspektiv kan man si at terapi handler om å trene mentale muskler. En plutselig innsikt i deg selv vil ikke nødvendigvis forandre deg som person over natten, men mer bevissthet om vårt eget indre liv styrker de mentale evnene vi trenger for å leve i harmoni og mental balanse.
Gruppeterapi
Jeg tilbringer som sagt min arbeidshverdag i gruppeterapi. Dette er nok en terapiform som baserer seg på de samme overordnede prinsippene som jeg har beskrevet over, men fokuset er litt annerledes. Jeg jobber ut i fra et metateoretisk rammeverk som kalles mentalisering, og målet i terapien er å øke deltakernes evne til å se seg selv og sitt eget sinn «utenfra», men også styrke deres evne til å forstå andres mennesker «innenfra».
Det ubevisste…
Metastudier antyder av mer enn 95% av alt vi tenker, føler og handler på er initiert av ubevisste prosesser. Vi tenker at vi har mye selvinnsikt og rimelig god oversikt over oss selv, men det er som regel langt i fra sannheten. I gruppeterapi jobber vi sammen i grupper på 8 mennesker med 2 terapeuter. Vi tilstreber å gi hverandre så oppriktige tilbakemeldinger som mulig. Vi opplever hverandre i en her-og-nå situasjon, og vi snakker om disse opplevelsene. I slike prosesser har jeg gjort meg mange erfaringer, men det er vanskelig å generalisere i forhold til menneskers ulike utfordringer. Blant annet har jeg lagt merke til at mennesker som stiller veldig høye krav til seg selv, ofte har en tendens til å anstifte en viss prestasjonsangst i andre. Mennesker påvirker hverandre på subtile måter, og en del av målet i psykoterapi er å tilegne seg mer innsikt i hvordan vi påvirker våre relasjoner, og hvordan de påvirker oss. Mange av menneskene som søker hjelp i gruppeterapi opplever at deres problemer har utspring i relasjoner til andre.
Et foredrag om å se «innover»
I videoen under snakker jeg mer om terapeutiske prosesser med spesielt fokus på alle de små og store dynamikkene som utspiller seg mellom mennesker. Man kan betrakte videoen som en kort innføring i gruppeterapi, men forhåpentligvis er den også severdig for de som bare er interessert i å forstå det mellommenneskelige landskapet.
Andre terapeutiske faktorer
Jeg vil også nevne at selvinnsikt kun er en liten del av utbytte man kan oppleve i samtaleterapi. Mange andre faktorer spiller inn på at mennesker får det bedre med seg selv etter terapi. Blant annet er en god relasjon til terapeuten en avgjørende faktor. Følelsen av å bli forstått, respektert og lyttet til kan være viktig for mange. I gruppeterapi innser også mange at de ikke er så annerledes enn andre. De oppdager at det de tenker, føler og sliter med, ofte er noe som andre har i tilsvarende utstrekning. Det gir en følelse av å ikke være så «syk», og det gir en opplevelse av fellesmenneskelighet som viser seg å være særdeles kurativ.
Vi du vite mer om gruppepsykoterapi har jeg laget en egen side som tar for seg denne behandlingsformen. Du finner den på linken under.
Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no
