Hør hele episoden her

En teori som kalles for transaksjonsanalyse avgrenser tre observerbare moduser som mennesker opererer ut i fra. Vi forholder oss til hverandre og verden via en bestemt modus, noe som gir grunnlag både for innholdet og kvaliteten på mellommenneskelig kommunikasjon. Vi kan operere fra foreldremodus og oppføre oss litt moraliserende, bastant og eventuelt nedlatende. Vi kan operere fra barnemodus hvor den underliggende følelse er usikkerhet og en slags desperat flukt fra ansvar for eget liv og et inderlig ønske om andres ivaretakelse. Eller vi kan operer fra voksenmodus som gjør mer objektive og reflekterte vurderinger av situasjonen vi befinner oss i. Psykoterapi og selvutvikling handler i så måte om å styrke voksenmodus.

Vi kan ha en uproblematisk oppvekst bak oss, men likevel havne i en posisjon hvor vi agerer ut i fra barnemodus, noe som betyr at den underliggende følelsen er en form for hjelpesløshet. Vi har alle vært barn, og det lille barnet er uten evne til å ivareta seg selv og derfor prisgitt omgivelsene som virker sterkere og mer kompetente. I voksen alder kan vi lett havne tilbake i barnets emosjonelle klima, altså reagere med en tro på at vi ikke er OK, men at alle andre er OK, altså større, sterkere, tryggere og mer kompetente enn det vi er. Det er barnets naturlige vurdering av sin situasjon, og tidvis vil den samme følelsesmessige reaksjonen altså dukke opp senere i livet hos de fleste av oss. Det betyr at vi gjør vurderinger av oss selv via barnets følelser som ligger begravd i våre ubevisste reaksjonsmønstre. Ved å avsløre hvordan fortiden lever i nåtiden, kan vi frigjøre oss fra strenge kritiske stemmer eller følelser av hjelpeløshet fra en svunnen tid. Det er lovnadene i boken til Thomas A. Harris, og det er også tematikken for dagens episode her på SinnSyns julekalender.